Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Fagstoff

Mat- og medisinplanter i Sápmi

Bær er de viktigste matplantene i nord, men før i tida ble mange flere planter brukt som mat og medisin. Her lærer du om noen av disse plantene.

Lokale ressurser

Bærplukking er utbredt i Sápmi og Norge, men også andre planter brukes som mat og medisin. Før i tida var dette helt nødvendig for å ha nok mat, og medisiner var ikke lett tilgjengelige. Kunnskap om mat- og nytteplanter var viktig for å berges – på nordsamisk. Også i dagens samfunn er det en økt bevissthet rundt det å bruke lokale ressurser, spesielt med tanke på bærekraftig utvikling og matsikkerhet. Her kan du lese om molter og tre andre vanlig mat- og medisinplanter: kvann, engsyre og bjørk.

Molte

Molte (Rubus chamaemorus) er et populært bærslag og kalles ofte for viddas gull. Det er først og fremst en matplante som kan spises rå, som syltetøy og med krem. Visste du at molte er en utmerket kilde til vitamin C? Før i tida ble molte brukt for å helbrede skjørbuk, selv om folk den gangen ikke visste hva som forårsaket denne sykdommen. Gjennom erfaring hadde folk funnet ut at man kan bruke molter til å behandle skjørbuk. I dag vet vi at skjørbuk kommer av mangel på vitamin C. Blant samer var ikke skjørbuk så vanlig, og det kommer trolig av at de spiste mye molter, og også syreplanter (les mer om engsyre lenger nede på sida).

Et annet stoff som molte inneholder, er benzosyre. Det gjør at bærene holder seg ei god stund uten å måtte bli bearbeidet, på samme måte som tyttebær, som også inneholder mye benzosyre.

Å plukke molter

Molte vokser i myrer, kratt og bekke- og elvekanter. Ofte finnes de på palser og tuer. Palser er store tuer med permafrost i kjernen, noe som betyr at kjernen er frossen hele året. Palser kunne derfor fungere som "kjøleskap" på sommeren.

Molteplanten er 10–20 cm høy, og bladene er nyreformede. Hver stengel får en hvit blomst på sommeren. Hann- og hunnblomstene vokser på separate planter. Senere på sommeren vokser det bær på planten. De røde, harde bærene er umodne bær og kalles čurrot på nordsamisk. Når bærene modnes, får de den lysere rødoransje fargen.

Kvann

Kvann (Angelica archangelica subsp. archangelica) er en kjent matplante i nord. På nordsamisk kalles den både boska og olbmoborranrássi. Olbmoborranrássi kan oversettes til "planten som spises av mennesker". Kvann vokser på fuktige steder, gjerne i bekke- og elvekanter. Den er en toårig plante. Første året heter den fádnu på nordsamisk. Da har den kun bladverk. Året etter heter den boska. De mange navnene på planten sier noe om betydningen den har hatt.

Unge stengler av kvann kan spises rå, og de må i så fall høstes tidlig på sommeren. Av stenglene til fádnu kan man lage snacks, og ved kysten kombineres den også med fisk. Det er også mulig å tørke den og koke den som te. Blomstene til kvann ble tidligere kokt, blandet med rein- eller geitemelk og tørket. De ble tørket og lagret i nettmagen av rein. Før i tida ble kvann også brukt som medisinplante, spesielt rota. Den ble brukt mot mange ulike plager, blant annet mot mageproblemer og for å bedre blodsirkulasjonen.

NB! Hvis du ønsker å høste kvann, må du være sikker på at du har riktig art. Det finnes andre, liknende planter som er giftige. Du må også passe på å ikke plukke for mye for å bevare bestanden der du høster.

Lag godteri av kvann

Del opp fingertykke stengler av førsteårsplanten i biter på noen centimeter. Kok i vann til bitene er møre (omtrent en time). Sil bort vannet. Strø på mye sukker og la det stå i et døgn. Kok forsiktig i vann til bitene får en gjennomsiktig glans. Hell kokevannet i en egen beholder (det kan du bruke som sirup). Avkjøl stenglene du har kokt, og rull i sukker. La dem tørke på en rist. Spis som godteri.

Engsyre

Engsyre (Rumex acetosa), også kalt matsyre/syregress, er en vanlig plante i nord. Den vokser på fuktige enger, åkerkanter, åpen skogmark og i bakker i fjellet. Den har en sur smak. Bladene kan spises rå eller kokes til for eksempel syregrøt. Den inneholder mye vitamin C og var en viktig C-vitaminkilde i gamle dager. Vi får først og fremst vitamin C fra ferske planter, og tidligere da dette ikke var tilgjengelig året rundt, var det fare for å utvikle sykdommen skjørbuk. Engsyre er også brukt mot andre sykdommer. Bladene plukkes tidlig på sommeren.

Ensyre inneholder mye oksalsyre, som kan skade nyrene. Personer med nyresykdom bør derfor ikke spise ferske syreblader. Syren spises ofte med melk, fordi melken nøytraliserer en del av oksalsyren.

Oppskrift på syregrøt

  • 7 dl ferske blader som forvelles og skjæres i biter

  • 6 dl vann

  • sukker etter smak

  • minst 1,5 ss potetmel som røres ut i litt kaldt vann

Bland blader, sukker og det meste av vannet. Kok opp og la det koke en kort stund. Rør potemelet ut i litt kaldt vann, og tilsett til grøten. Kok opp. Tilsett mer potetmeljevning dersom du ønsker en tykkere grøt.

Server med sukker og melk.

Bjørk

Bjørk (Betula pubescens) brukes som fyringsved, sløydmateriale, lavvostenger, ris til underlag i lavvo, og bjørkeneveren brukes til opptenning og i medisinsk bruk på flere måter. På sår brukte man i gamle dager å strø tørket og malt bjørkebark. Dette kunne blant annet brukes til røde og såre barnerumper. Aske fra bjørk har vært brukt mot kløe og utslett.

Silkeneveren fra bjørk kan brukes som plaster. Silkenever er det tynne laget mellom neveren og treet.

Den legges på det åpne såret, som gror bra fordi silkeneveren er steril. Bjørkenever inneholder et betennelsesdempende virkestoff som heter betulin, som har vist seg å ha flere medisinske virkninger. Mange steder i verden er bjørkenever blitt brukt mot for eksempel vorter. Te av bjørkeblader ble tidligere drukket mot giktplager og plager i urinveiene. Bjørk har, og har hatt, mange flere anvendelser enn det som er nevnt her.

Te av bjørkeblader

Bjørkebladene høstes før de er helt utvokst, og tørkes. Lag te av 1–2 ss tørkede blader og kokende vann i en kopp.

Diskuter

  • Hvilke lokale mat- og/eller medisinplanter kjenner dere til?

  • Diskuter hvorfor det er viktig å kjenne til og kunne anvende lokale mat- og medisinplanter.

Kilder

Hjelmstad, R. (2012). Medisinplanter i Norge. Helsebringende vekster i naturen. Gyldendal.

Sárá, M. (2012). Luođu láhjit. Borramuš- ja dálkkasšattut. Davvi Girji.

Troms fylkeskommune, Universitet i Tromsø og Norsk leirskoleforening. (2010). "Samisk tradisjon – friluftsliv i praksis": Kurs og undervisningsopplegg for lærere. https://www.elevkanalen.no/mediabibliotek/diverse/Samisk%20tradisjon%20-%20friluftsliv%20i%20praksis%20-%20del%201.pdf/

Skrevet av Kari Marlene Mulder.
Sist oppdatert 14.01.2025