Evolusjon – en evig prosess

Evolusjon

Evolusjonen beskriver hvordan arter oppstår og endrer seg over tid. Naturlig utvalg og mutasjoner er viktige begreper når vi skal forklare hvorfor arter endrer seg.

Hvordan oppstår nye arter?

Evolusjon innebærer at det genetiske materialet i en populasjon endrer seg, og dette kan føre til at nye arter utvikles. Slik vi kjenner til organismer i dag, har alle utviklet seg fra samme livsform og tidligere utgaver av organismer på samme grein i slektstreet. Men hvordan skjer dette i praksis? Svaret ligger i mekanismen som Darwin kalte naturlig utvalg.

Naturlig utvalg

Naturlig utvalg innebærer at de individene som er best tilpasset miljøet de lever i, har størst sjanse for å overleve og dermed kunne formere seg. Charles Darwin skrev at naturlig utvalg forutsetter:

• overproduksjon: Det fødes flere avkom enn det som kan overleve i miljøet.

• variasjon: Individene i en populasjon er forskjellige med hensyn til egenskaper som påvirker evnen til å overleve og få avkom. Denne variasjonen oppstår blant annet fordi mutasjoner gir nye genvarianter.

• arv: Avkom arver egenskapene til foreldrene sine.

Når disse betingelsene er oppfylt, vil egenskaper som er gunstige for overlevelse, bli vanligere for hver generasjon. Vi sier at populasjonen blir tilpasset miljøet. Dersom to populasjoner av en art blir isolert i ulike miljøer, kan de med tida utvikle seg til to ulike arter.

Mutasjoner

Mutasjoner er en drivkraft i evolusjonen fordi de har ført til nye genvarianter som gir nye egenskaper.

En mutasjon som er en ulempe i et bestemt miljø, kan være en fordel i et annet miljø.
Mutasjoner som gir recessive egenskaper, kan ligge skjult i mange generasjoner (stille mutasjoner) før avkom arver egenskapen fra begge foreldrene og egenskapen kommer til syne. I et nytt miljø kan denne nye egenskapen få betydning fordi den gir konkurransemessige fordeler, og genvarianten blir ført videre til nye generasjoner.

Det er svært sjelden at mutasjoner gir opphav til et nytt allel som gir bedre egenskaper, men gjennom millioner av år har slike mutasjoner hatt stor betydning for å danne nye arter. Slike "positive" mutasjoner er ett av grunnlagene for evolusjonen.

Film om evolusjon og naturlig utvalg (3:16)

I denne filmen får du et innblikk i arbeidet til Darwin og hvordan han kom fram til sine mest kjente teorier: evolusjonsteorien og teorien om naturlig utvalg.

Hvem får føre genene sine videre?

I en populasjon er enkelte individer av arten bedre tilpasset ved at de er mer robuste og sterke, flinkere til å finne mat eller flinkere til å passe på avkommet sitt. De har et fortrinn i en konkurranse om å få flest barn som vokser opp og fører genene sine videre. På den måten blir hele populasjonen etter hvert bedre tilpasset det miljøet de lever i.

Tilpasninger til miljøet

Hvis miljøforholdene endrer seg, vil noen i populasjonen ha gener som gjør det lettere å tilpasse seg og overleve. Et eksempel på det kan være kamuflasje mot rovdyr. De som har fargenyansene på for eksempel fjær eller pels som kamuflerer best, blir ikke så lette bytter. Dermed overlever disse i større grad enn andre, og de fører sine gener videre slik at denne genvarianten blir stadig vanligere i populasjonen.

For planter kan egenskaper som god frøspredning, torner og beitetoksiner gjøre dem til vinnere i kampen om å overleve og få spredd genene sine i tøffe miljøer.

Koevolusjon – når arter utvikler seg sammen

Forholdet mellom planteetere og planter kan i mange tilfeller beskrives som et evolusjonært våpenkappløp, der både planteetere og planter stadig utvikler nye trekk. Slik gjensidig tilpasning kalles koevolusjon og foregår også mellom blomsterplanter og pollinerende insekter.

Eksempler på koevolusjon:

• frø med innpakning som tiltrekker seg frøspredere (rognebær og trost)
• planter som sender ut dufter for å tiltrekke seg veps som i sin tur angriper insektlarver som beiter på planten
• planter som forsvarer seg kjemisk ved å produsere giftige stoffer. Planteetere kan utvikle seg slik at de tåler disse stoffene.

Overlevelsesstrategier

På myrer finner vi arter som har utviklet svært spesielle overlevelsesstrategier som gir dem konkurransemessige fordeler. Torvmosen sender ut det antiseptiske (bakteriedrepende) stoffet sphagnan, som få andre arter trives i, og soldogg er en kjøttetende plante som kan klare seg på svært næringsfattig jordsmonn fordi de kan få næring ved å fange og fordøye insekter.

Oppgave

Hva er sant eller usant om evolusjon?