Demoforsøk: Vanneksplosjon
Film som viser demoforsøket "Vanneksplosjon" (0:50)
Filmen er uten tale og viser i sakte film effekten av forsøket under. En liten bit natriummetall ligger i ei glasskål med vann. Det spruter og gnistrer litt rundt den før den tar fyr. Den brenner litt før den eksploderer og det spruter gnister langt ut av skåla. Små flammer flyter på vannet. Gnister ruller rundt skåla og lager svarte striper på underlaget.
Utstyr
vernebriller og hansker (for lærer)
skjerm for å beskytte elevene (glass eller pleksiglass)
varmebestandig glassbolle eller ildfast skål
vann (cirka 500 ml)
en liten bit natrium (maks på størrelse med en ert)
pinsett eller skje til å håndtere natrium
kniv til å skjære av en bit natrium
Sikkerhet
Kun lærer utfører forsøket.
Bruk vernebriller og hansker.
Hold god avstand – elevene skal sitte minst to meter unna.
Utfør forsøket bak sikkerhetsskjerm, gjerne i avtrekksskap.
Bruk små mengder natrium.
Ha brannslukningsapparat og brannteppe tilgjengelig.
Framgangsmåte
Fyll en varmebestandig glassbolle med ca. 500 ml vann.
Bruk pinsett til å ta ut en liten bit natrium fra parafinoljen.
Tørk forsiktig av overflødig olje med papir (unngå fuktighet).
Slipp natriumbiten forsiktig ned i vannet – ikke kast den.
Observer hva som skjer.
Faglig forklaring
Natrium (Na) er et grunnstoff i gruppe 1 i periodesystemet, også kalt alkalimetaller. Disse metallene har ett elektron i ytterste skall, og de gir det lett fra seg i kjemiske reaksjoner. Når natrium legges i vann, reagerer det raskt med vannmolekylene og danner natriumhydroksid (NaOH) og hydrogengass (H2). Reaksjonen frigjør samtidig mye varme – den er sterkt eksoterm.
Hydrogengassen som dannes, er svært brennbar, og varmen fra reaksjonen er nok til å antenne gassen. Derfor ser vi ofte flammer eller små eksplosjoner. Løsningen som dannes etter reaksjonen, er basisk. Dette kan vises ved å tilsette en syre-base-indikator som fenolftalein, som blir rosa i basiske løsninger.