Fortelleteknikk i lydfortellinger

Mange lydfortellinger er oppdiktet, men fortellingene kan også handle om noe som faktisk skjer eller har skjedd. Måten en historie er fortalt på, kaller vi et narrativ.

Det vi gjør når vi forteller en historie, kaller vi narrasjon. Fortelleren i en lydfortelling er viktig for måten vi oppfatter en historie på. Han eller hun organiserer stoffet og lar oss se det som hender, fra bestemte synsvinkler.

Historiefortellende podkaster

Podkaster er redigerte lydprogrammer som blir distribuert på internett. I mange podkaster møter vi et panel med personer som diskuterer eller snakker løst og fast om et tema. I andre podkaster er hovedformålet å fortelle en historie. Slike podkaster kalles historiefortellende podkaster.

I denne videoen forteller journalist Sindre Leganger om hvordan han jobber med historiefortellende podkaster:

Kort sammendrag av videoklippet

Når vi bare har lyd å spille på, må lyden være god, og det som sies, må være bra.
Hold mikrofonen nært intervjuobjekt slik at lyden blir bra, og rydd bort bakgrunnsstøy.
Still spørsmålene på en måte som gjør det mulig å se for seg det som det blir snakket om.
Still oppfølgingsspørsmål. Få intervjuobjektet til å beskrive hvorfor.
Prøv å lage bilder slik at lytteren kan se det for seg.
Hvis intervjuobjektet forteller i presens (nåtid) i stedet for fortid, kan det gi mer tilstedeværelse og nærhet.

Lytt til eksempler

Lytt til eksempler på historiefortellende podkaster:

NRK: Hele historien

Fortelleteknikk i radiointervjuer

Når du lager et radiointervju, er det intervjuobjektet som er "helten" i fortellingen din. Det er din jobb å tydeliggjøre denne helteskikkelsen for lytterne.

Se gjerne nærmere på hvordan andre kjente fortellere griper saken an. Siri Knudsen i NRK P3 lot seg for eksempel inspirere av Asbjørnsen og Moe da hun jobbet med sin radiodokumentar om artisten Truls Heggero.

Fortelleteknikk i radioreportasjer

En radioreportasje bygges opp dramaturgisk. APUS-modellen egner seg godt til å strukturere reportasjer og andre fortellinger med lyd. A står for "Anslag", P står for "Presentasjon", U står for "Utdyping", og S står for "Slutt".

Anslaget kommer først. Her får vi vite hva saken handler om. Anslaget skal gjøre tilhørerne nysgjerrige og skape interesse. Anslaget kan bestå av musikk, et spennende utsagn fra et intervjuobjekt eller en effektlyd.
Presentasjonen gir et innblikk i hva saken dreier seg om.
Utdypingen skal gi svar på eventuelle spørsmål som er stilt i presentasjonen, og inneholde flere opplysninger og nyanser.
Slutten kan variere litt etter hva saken dreier seg om. Den kan for eksempel konkludere, komme med en siste opplysning eller være en "punchline".

Lytt til et eksempel

Her er et eksempel på fortelleteknikk i en radioreportasje fra 2017:

NRK Radio: Kamals reise ut

Fortelleteknikk i radiodokumentarer

En radiodokumentar består av autentiske opptak fra virkeligheten. Materialet i en dokumentar er intervju, miljølyd og fortellerstemme. I innslaget nedenfor forteller Siri Knudsen om hvordan hun går fram når hun lager en radiodokumentar om rockebandet Oslo Ess, et rock/pønk-band fra Oslo.

Fortelleteknikk i lyddrama

Et hørespill eller lyddrama er en fiktiv fortelling der skuespillere framfører replikkene. Det er viktig å bruke stemmer som tydelig skiller seg fra hverandre, slik at tilhørerne aldri er i tvil om hvem av rollefigurene det er som snakker. Kulissene skapes ved hjelp av ulike miljølyder. Det gir tilhørerne et bilde av hvor og i hvilket miljø handlingen foregår. Musikk og effektlyder skaper og forsterker følelser og bygger opp spenning.

NRK Skole har flere videoklipp som handler om hvordan man lager hørespill:

Siden har flyttet, men du finner den her: