Planlegg dramaturgi i manus

Konflikt og motstand i en filmfortelling

En filmhistorie består av en serie av hendelser som skjer når en hovedperson forfølger et mål. Du må derfor ha klart for deg hvem filmen skal handle om. Denne personen kaller vi hovedkarakteren, eller protagonisten.

Konflikt

Hovedkarakteren skal helt i starten havne i en konflikt. Det kaller vi hovedkonflikten. Hovedkonflikten driver handlingen framover gjennom hele filmen, og i vendepunktet må hovedkarakteren foreta et valg som leder mot et klimaks og en avslutning. Hovedkarakteren skal altså kjempe seg gjennom konflikten mot et mål som befinner seg langt framme.

Motstand

I tillegg skal det være motstand i filmen. Det skal være mennesker og/eller objekter som gjør det vanskelig for hovedkarakteren å nå målet sitt. Dette skaper spenning i dramaet. I filmspråket kaller vi motstanderne for antagonister. Mot slutten av filmen tilspisser konflikten seg, og filmen er på sitt mest spennende. Dette er filmens klimaks.

Film om dramaturgi i manus

Se filmen (lengde 3:57) der filmskaper Thomas Moldestad gir deg en rask innføring i hvordan du utvikler karakterer, dialog mellom karakterer og bygger opp dramaturgien i en film.

Eksempel: struktur og karakterutvikling i kortfilm

I en kortfilm har du ikke mulighet til å bruke lang tid på å etablere karakterene og konflikten. I kortfilm må du være effektiv; det går an å fortelle mye om en karakter og en konflikt ved bruk av bare ett bilde. Du bør i det minste ha et anslag, et problem og et vendepunkt.

Synopsis

Når du har en idé til filmen du skal lage, må du skrive en synopsis. Det er en kort tekst (maks en halv A4-side) der du forklarer hvordan historien forløper i filmen din. Her bør du også få med de viktige dramaturgiske elementene. I en synopsis skal du altså spesifisere

• hovedkarakter (protagonist)

• motstand (antagonist)

• hovedkonflikt

• mål

• vendepunkt

• klimaks

• løsning

Dramaturgi i manuset

Før du går i gang med filmopptak, må du skrive et filmmanus. Et filmmanus er en beskrivelse av handlingen og replikkene i filmen, altså det vi senere skal se og høre.

Filmmanuset skal beskrive hvordan historien forløper fra A til Å. Før du går i gang med å skrive manuset, må du ha tenkt nøye gjennom hvordan filmfortellingen din skal bygges opp, det vi kaller fortellingens dramaturgi.

En fortelling i tre akter

De fleste filmer kan deles inn i tre deler: en begynnelse, en midtdel og en slutt. Disse delene omtales ofte som "akter". Oppbygningen er en generalisering, det er ikke meningen at du skal følge den slavisk, men den er et godt verktøy som gjør deg bevisst på hvordan du presenterer historien. Det kan være lurt å ha den i bakhodet mens du skriver.

Sørg for at spenningskurven din ikke er en rett strek!

Akt 1: etablering av konflikt

Første akt begynner med et anslag. Anslaget skal gi publikum lyst til å se resten av filmen og vise oss hva vi har i vente. Vi blir introdusert for hovedkarakterene og hvilket miljø de befinner seg i. Konflikten, problemet eller motstanden i filmen blir også presentert.

Akt 2: komplikasjonen

I andre akt fordyper vi oss i karakterene og motstanden. Karakterene utvikler seg og blir stilt overfor forskjellige utfordringer og hindringer. Motstanden øker, problemene forverrer seg.

Akt 3: løsning

Vi får en vridning eller tvist, og problemene forverres. Alt står på spill. Historien når til slutt et klimaks. Etter det får vi en løsning på problemet og en avslutning der hovedpersonen viser fram nye sider ved seg selv som følge av det han eller hun har vært gjennom.

Storyboard

Når manuset er ferdig, må du overføre det til et storyboard. Her tegner du det publikum skal få se. Et storyboard er en oversikt over alle bildeinnstillingene du trenger for å fortelle historien din.