Fortelleteknikker og virkemidler i medieuttrykk

Forskjellen på fortelleteknikker og virkemidler

Fortelleteknikk er hvordan en fortelling blir fortalt. Hva er oppbyggingen? Hvem forteller, hvem er med i historien, og hvilke hendelser er viktige for å drive fortellingen framover?

Virkemidler bruker vi for å forsterke, gi farge og følelser og styre spenningen i fortellingen.

Å fortelle spøkelseshistorier

Du og vennene dine har sikkert fortalt hverandre spøkelseshistorier. Først skrur dere av lyset, så tenner dere et stearinlys.

Da har dere brukt lys som virkemiddel for å forsterke forventningene og spenningen knyttet til fortellingene.

Kanskje bruker dere stemmen aktivt, først i et lavt, nesten hviskende toneleie, for så å smelle til med et rop så alle skvetter idet spøkelset dukker opp i fortellingen.

Da har dere brukt stemmen som virkemiddel for å forsterke opplevelsen av fortellingen.

Fortelleteknikk handler om hvordan fortelleren bygger opp fortellingen. I hvilken rekkefølge få vi presentert hendelser, kommer de kronologisk? Hvordan starter spøkelsesfortellingen, hvordan fortsetter den, og hva er slutten på fortellingen? Hvem har fortellestemmen? Er fortellingen lagt opp som din egen opplevelse, eller er den noen andres?

Vi bruker fortelleteknikker også når vi setter sammen medieuttrykk. Teknikker som anslag, kronologisk struktur og tilbakeblikk er vanlig i blant annet film, podkast og tegneserier. Synsvinkel, fortellestemme og rammefortelling er andre fortelleteknikker.

Virkemidler i medieuttrykk

Du vet hva du skal fortelle, og hvorfor du forteller historien. Forteller du spøkelseshistorier til vennene dine, vil du at de skal oppleve spenning og kanskje skvette til slutt. Når du skal lage medieuttrykk, bestemmer du deg for om du skal informere, engasjere eller påvirke publikummet ditt. Så velger du språklige, visuelle og/eller auditive virkemidler avhengig av uttrykksform. Dramaturgiske virkemidler velger du på tvers av uttrykksformer.

Språklige virkemidler

Språklige virkemidler er ord og uttrykksmåter som framkaller bestemte tanker, følelser og assosiasjoner eller utløser bestemte reaksjoner hos mottakeren.

Eksempler på språklige virkemidler er plussord og minusord, gjentakelser, kontraster, språklige bilder og rim.

Bruk av nyord (neologismer) er også et språklig virkemiddel. Hva tror du transportselskapet Skyss ønsker å oppnå når de bruker nyordet "seteokkupant" i denne plakaten?

Visuelle virkemidler

Visuelle virkemidler er virkemidler vi ser med øynene våre. En illustratør kan bruke bestemte former og farger til å formidle en opplevelse eller et budskap. En fotograf bruker dybdeskarphet, bildeutsnitt og kameravinkel til å skape en ønsket stemning eller trigge bestemte følelser hos dem som ser bildet. I barne-tv bruker ofte produsentene sterke farger og enkle former.

Auditive virkemidler

Auditive virkemidler er virkemidler vi fanger opp med hørselen. Det kan være virkemidler i tale, som et bestemt toneleie eller en bestemt stemmehøyde, eller det kan være bruk av spesielle miljølyder, lydeffekter og bakgrunnsmusikk i en radioreportasje, en podkast eller en film.

I film- og tv-produksjoner brukes auditive og visuelle virkemidler i samspill. Det kalles audiovisuelle virkemidler. Du oppfatter lyd med ørene (audio-) og bildene med øynene (visuell). I en reklamescene settes lyd og bilder sammen for å forsterke kommunikasjonen.

Film: Elementer i den gode fortellingen

I filmen under (lengde 2:11) beskriver filmregissør Siri Eide fire teknikker du kan bruke for å fange og holde på oppmerksomhet til mottakeren og skape følelser og engasjement:

• overraskelse

• gjenkjennelse

• noe som gjør deg nysgjerrig (suspens) – informasjon som blir holdt igjen og avslørt senere

• kuriositet, noe annerledes, noe sensasjonelt eller pirrende

Dramaturgiske virkemidler

Når du bruker virkemidler for å forsterke spenningen og mottakerens interesse for fortellingen, kaller vi det dramaturgiske virkemidler. Både i nyhetsreportasjer og i spillefilmer er det for eksempel vanlig å begynne med et anslag som pirrer nysgjerrigheten.

Typiske dramaturgiske virkemidler i et anslag kan handle om hvordan musikk, klipperytme eller et sentralt sitat fra et intervjuobjekt blir brukt.

Andre typiske dramaturgiske grep er å la hovedkarakteren møte hindringer, varsler eller tidsfrister, eller å vise eller holde tilbake informasjon for karakterene og/eller seerne.

Når vi nærmer oss klimaks i en fortelling, kan et dramaturgisk grep være klipperytmen. Du kan for eksempel klippe raskt mellom nærbilder av ansiktet til hovedkarakteren og oversiktsbilder situasjonen hen befinner seg i. Konflikter, vendepunkt og måten du velger å avslutte på, er også dramaturgiske grep.

En god forteller behersker produksjonsutstyret

Jo bedre du kjenner fortelleteknikker og virkemidler, og jo bedre du kjenner utstyr og programvare, jo bedre styrer du kommunikasjonen i de medieuttrykkene du lager.

Når du bruker et speilreflekskamera, vil du i starten ha nok med å finne ut hvordan blender- og lukkerinnstillingene fungerer rent teknisk. Men etter hvert som du blir kjent med teknologien, blir den på et vis usynlig. Da kan du konsentrere deg om å å få fram et bestemt bildeuttrykk i fotografiet ditt som kommuniserer det du ønsker å formidle.

Før du har lært deg å klippe i bilde- og lydfiler, og før du forstår hvordan rytme i klipping virker inn på kommunikasjonen, er det vanskelig å bruke klipperytme som virkemiddel. Det er først når du aktivt og bevisst tar i bruk innstillinger og funksjoner i opptaksutstyr og programvare at du blir i stand til å bruke ulike fortelleteknikker og virkemidler i egne produksjoner.

Sentrale fagbegreper

fortelleteknikk

samlebegrep for en rekke grep vi kan bruke når vi skal fortelle en historie, for eksempel valg av synsvinkel, fortelletempo og måten fortellingen er bygd opp på

virkemiddel

et språklig, teknisk eller dramaturgisk grep som brukes til å forsterke kommunikasjon, som lyssetting, lydeffekter eller en kombinasjon av farger i medieproduksjoner

dramaturgiske virkemidler

brukes i film for å fange og holde på interessen til publikum, for eksempel å la hovedkarakteren møte hindringer, varsler eller tidsfrister, eller å vise eller holde tilbake informasjon for karakterene og/eller seerne

språklige virkemidler

ord og uttrykksmåter som vi velger (oftest bevisst) for å framkalle bestemte tanker og reaksjoner hos mottakeren, for eksempel gjentakelser, kontraster, språklige bilder og rim

visuelle virkemidler

virkemidler som vi oppfatter med øyet, for eksempel farger eller bruk av lys og skygge i et bilde

auditive virkemidler

virkemidler som vi fanger opp med hørselen, som bruk av spesielle miljølyder, lydeffekter og bakgrunnsmusikk i en radioreportasje, en podkast eller en film

audiovisuelle virkemidler

virkemidler som vi oppfatter med ørene (audio-) og øynene (visuell), som når lyd og bilder satt sammen for å forsterke kommunikasjonen i en reklamescene