Fortelleteknikk og språklige virkemidler

Fortelleteknikk

Fortelleteknikk i skriftlig arbeid handler om valg av fortellerstemme og synsvinkel og om hvordan du bygger opp fortellingen din.

En fortelling kan være oppdiktet (fiksjon) eller handle om noe som faktisk skjer eller har skjedd (fakta). Fortelleren er viktig for måten vi oppfatter en historie på. Han eller hun organiserer stoffet og lar oss se det som hender, fra bestemte synsvinkler.

Fortelleren kan være usynlig eller til stede som en tydelig stemme i fortellingen. En nyhetsartikkel er en objektiv tekst der fortelleren er usynlig, men i en blogg eller et debattinnlegg er fortellerstemmen tydelig til stede. Slike tekster kaller vi derfor subjektive.

Oppbygging av tekster

De fleste fortellinger har en begynnelse, en hoveddel og en slutt. Noen fortellinger er kronologiske. Da fortelles alt i den rekkefølgen det skjer. Men fortellingen kan også bevege seg fram og tilbake i tid.

En god fortelling er utformet slik at den trigger mottakeren til å videreføre fortellingen i sitt eget hode. En god tekst trenger derfor ikke å si alt. Det er spesielt viktig å huske på når du jobber med en reklametekst eller et filmmanus.

Titler, overskrifter og ingresser

En nyhetsartikkel består gjerne av en tittel, en ingress og en brødtekst. Brødteksten kan være delt i avsnitt med egne mellomoverskrifter. Tittelen, ingressen og mellomoverskriftene gir leserne en oversikt over hva saken handler om. Bilder og bildetekster understreker ofte vinklingen i saken. Mange leser bare titler, ingresser og bildetekster når de blar gjennom avisa eller skroller gjennom nettavisa.

I kreative og subjektive tekster utformes titler og ingresser på en annen måte enn det som er vanlig i journalistikk. Titler og ingresser kan for eksempel brukes til å fange leserens oppmerksomhet, formidle en bestemt stemning eller åpne ei dør inn til et kunstnerisk univers.

Diskuter ulike titler

Hva forteller disse titlene? Er titlene gode?

• "Norge ruster opp mot fugleinfluensa" (nyhetsartikkel i Aftenposten, 2025)

• "Terror-memer i sommermørket" (kronikk av Bjørn Stærk i Aftenposten, 2024)

• MEST ELSKET & Hatet (album av Kamelen, 2024)

Diskuter en reklameplakat

I markedskommunikasjon er samspillet mellom det skriftlige og det visuelle viktig. Studer denne historiske reklameplakaten:

• Hvordan er samspillet mellom skriftlig tekst og visuelle elementer med på å forsterke budskapet?

• Er dette en god reklametekst? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• Hvordan tror dere denne reklameteksten ville blitt mottatt i dagens Norge?

Avsnitt

Lengre tekster er vanligvis delt inn i avsnitt. Et avsnitt er en del av teksten der innholdet hører naturlig sammen. En god tekst har ryddige avsnitt som leder leseren gjennom teksten.

Film: Hvordan lage gode avsnitt?

I filmen under (lengde 4:27) får du tips om hvordan du kan skrive gode avsnitt i en informativ tekst.

Språklige virkemidler

Fortelleteknikk og bruk av virkemidler henger nøye sammen. Hvilke språklige virkemidler du velger å bruke, avhenger av hva som er formålet, målgruppa og kanalen for teksten.

Bruk av språklige virkemidler handler om å jobbe med de små detaljene i språket helt ned på ord- og setningsnivå. Her er eksempler på noen språklige virkemidler du sikkert har lært om i norskfaget:

Ladede ord og metaforer

Ladede ord er effektive språklige virkemidler som appellerer til følelsene våre. Plussord er ord som skaper positive følelser hos leseren. Minusord er ord som skaper negative følelser. Det er stor forskjell på å bruke plussordet "frihetskjemper" i stedet for minusordet "terrorist". Mange ladede ord er adjektiver, for eksempel plussord som "strålende" og minusord som "avskyelig".

En metafor er et språklig bilde. Dersom en person er vennlig og humørfylt, kan du for eksempel kalle henne "familiens solstråle". Metaforer kan brukes til å kaste lys over en person, en hendelse eller et fenomen på en ny måte og gi leseren en rikere opplevelse av teksten.

Enkelt språk og slanguttrykk til barn og unge

Bruk av enkelt språk og slang er et språklig virkemiddel som ofte brukes i tekster rettet mot barn og unge. Når du skriver for unge lesere, er det viktig at du erstatter vanskelige ord med enkle ord, eller at du forklarer dem. Det er også viktig å bruke ord leserne kjenner igjen fra sin egen hverdag.

Når NRK Super presenterer saker i nyhetsbildet, bruker de enkle setninger og ord og uttrykk som barn kan forstå. Tenåringer er godt kjent med ord som "hooke" og "ditche". Bruk av slike ord i tv-serier som Skam er et signal om at serien er rettet mot urbane tenåringer og handler om deres liv.

Lek med språket

Nye ordsammensetninger er et annet eksempel på et språklig virkemiddel. En plakatserie fra reklamebyrået Oktan Orangeriet viser en kommunikasjonskampanje der konseptet er knyttet til det å finne opp nye ord.

Ordene "seteslusk" og "decibeldust" finnes rett og slett ikke i norske ordbøker. Her har tekstforfatterne jobbet fram nye sammensatte ord til Skyss sin kampanje "Ver grei". Betydningen av ordene er formulert som i ei ordbok, og meningen ordene gir oss, sammen med illustrasjonene, er ikke tilfeldig. Plakater og videosnutter skal oppdra publikum til å oppføre seg bedre på banen og på busser i Bergen og omegn.