Bilder forteller
Hva er et bilde?
Et bilde er en visuell framstilling av et fenomen. Det kan være en person, et landskap eller en hendelse. Men bilder kan også visualisere noe abstrakt, som en følelse eller en idé.
En skriftlig tekst er satt sammen av bokstaver, ord og setninger. Teksten får mening når vi avkoder de tegnene teksten består av. Bilder består ikke av bokstaver, men av visuelle tegn som er satt sammen, komponert, etter bestemte prinsipper. Når vi "leser" dette bildespråket, får bildet mening.
Måten vi forstår bildet på, er styrt av sosiale konvensjoner. Som medlemmer av ei sosial gruppe lærer vi å tolke det vi ser, på en bestemt måte. Derfor kan et bilde oppfattes forskjellig av folk fra ulike kulturer og i ulike historiske perioder.
Ikoner er visuelle tegn som etterlikner det de står for. Ikoner blir ofte brukt når det er viktig at folk fra ulike kulturer skal oppfatte bildets mening på samme måte.
Eksempler er veiskilt og markering av kjønnsdelte toaletter.
Reflekter og diskuter
Studer skiltene nedenfor. Hvilken betydning har de?
Kan det tenkes at noen misforstår betydningen? Hva er i tilfelle grunnen?
Konteksten er viktig for tolkingen
Kunstbilder vises ofte fram i gallerier, mens trafikkskilt er plassert langs veien. Måten vi forstår disse bildene på, er derfor også styrt av den sammenhengen, konteksten, bildet er med i.
Når vi "leser" et reportasjebilde i ei avis, er det som del av en større helhet. Nesten alle medietekster er satt sammen av flere teksttyper. En avisreportasje består gjerne av ett eller flere fotografier og en skriftlig tekst.
Bilder som representasjon
Alle bilder er resultat av menneskelige valg. Bildet er derfor aldri en direkte gjengivelse av virkeligheten. På fagspråk sier vi at et bilde er en representasjon, en fortolkning av virkeligheten.
Maleriet består av fargeflater som er malt på materialer som lerret, papir og plater eller direkte på en vegg. De fleste tegninger er laget for hånd med penn, blyant eller kullstifter. Felles for maleriet og tegningen er at virkeligheten er gjengitt av en "kunstner" – et levende vesen.
I fotografiet er virkeligheten gjengitt ved hjelp av et mekanisk, optisk apparat. Bildet blir til når lys treffer en fotografisk film eller en databrikke. Det er derfor lett å tenke at fotografiet viser virkeligheten slik den faktisk er. Men slik er det ikke. Både motiv, utsnitt og bildevinkel er valgt av en høyst levende fotograf.
Reflekter og diskuter
Åseruds fotografi og Breisteins veggmaleri er begge en representasjon av FrP-leder Sylvi Listhaug. Hvordan framstiller disse to bildene henne som person? Hvilke visuelle virkemidler har de valgt?
Bilder laget ved hjelp av kunstig intelligens
I dag er det enkelt å lage bilder ved hjelp av kunstig intelligens. Bilderoboter kan generere både fotorealistiske bilder, konseptkunst og tegninger. Du skriver en instruks om hvilket bilde du vil ha, og med utgangspunkt i ordene du bruker, genererer roboten et unikt bilde. Roboten har vært gjennom millioner av bilder med bildebeskrivelser og funnet sammenhenger og mønstre. Det ligger til grunn for hvorfor bildet blir som det blir.
Til høyre ser du en KI-generert illustrasjon av fenomenet bildeling. Hvilke holdninger formidler den? Hvilken formulering kan instruksen bak bildet ha vært?
KI-genererte bilder har ingen kjent opphavsperson, men de er like fullt en representasjon av virkeligheten.
Derfor er det spesielt viktig å reflektere over hvem sitt blikk vi betrakter verden med når vi ser eller bruker et KI-generert bilde.
Funksjoner bilder kan ha
Bilder kan dokumentere at noe faktisk har skjedd, eller illustrere, utdype eller kommentere en tekst. Enkelte bilder er først og fremst laget for å appellere til følelsene våre. Bilder kan altså ha ulike funksjoner: informativ funksjon, ekspressiv funksjon eller appellativ funksjon.
Du har sikkert hørt dette utsagnet: "Et bilde sier mer enn tusen ord." Mange bilder har en informativ funksjon. Et parkering-forbudt-skilt forteller oss at her kan vi ikke parkere bilen. En grafisk framstilling gjør det enklere å forstå kompliserte sammenhenger.
Av og til har bildet en ekspressiv funksjon. Det uttrykker følelser og framkaller bestemte opplevelser. Når vi ser et bilde der nordlyset flommer over himmelen, fornemmer vi den trolske stemningen og kan ane et snev av universets urkrefter.
Reklameprodusenten er opptatt av bilder som påvirker holdningene våre eller får oss til å kjøpe bestemte produkter. Reklamebilder har derfor en appellativ funksjon.
Hva bilder brukes til
Bildet som dokumentasjon
Bestemors fotoalbum og din Instagram-profil er fulle av bilder som dokumenterer levd liv. Her blir Andrea født, her er Ashas første møte med norsk vinter, her er Anders på fest med kompisene. Bildene våre bekrefter at noe faktisk har skjedd, og de utgjør en viktig del av familiens og samfunnets kollektive hukommelse.
Bildet som illustrasjon
Bilder brukes ofte til å illustrere andre tekster. Tenk deg at utdanningsministeren besøker skolen din og forteller at norske elever nå gjør det bedre på PISA-undersøkelsen. Avisa lager en reportasje om besøket. Teksten blir illustrert av et fotografi der ministeren hilser på elevrådslederen, og en grafisk framstilling som viser norske elevers resultater sammenliknet med elever fra andre europeiske land.
Bildet som kommentar
Bildet kan også være en kommentar til andre medietekster eller til en bestemt hendelse. Et fotografi kan gi helt andre signaler enn det intervjuobjektene gir uttrykk for muntlig i et intervju. En gatekunstner kan kommentere en aktuell politisk debatt uten å åpne munnen.
Reflekter og diskuter
Hvilke visuelle virkemidler bruker Banksy til å kommentere den pågående immigrasjonsdebatten i USA og Europa?
Bildet som sitat
Noen bilder forutsetter at vi har kjennskap til andre bilder som allerede er etablert som kjente ikoner.
Det finnes utallige bilder der motivet er hentet fra Edvard Munchs maleri Skrik. For å forstå disse bilder må vi kjenne til det bildeuttrykket de siterer.
I 2017 holdt norske kunstnere en appell utenfor Stortinget i protest mot regjeringens kulturpolitikk. Mange hadde laget masker inspirert av Munchs Skrik.
Bildet som appell
Bilder har stor påvirkningskraft. De appellerer i langt sterkere grad til følelsene våre enn skriftlige tekster, og de fleste av oss oppfatter budskapet intuitivt. Det er denne egenskapen som gjør at bilder ofte brukes i reklame og propaganda.
Bildet som kunst
Kunstbilder er ekspressive medietekster. Kunstneren ønsker å uttrykke noe gjennom bildet. Når vi leser bildet, kan vi forsøke å avdekke hva kunstneren vil si. Men vi kan også velge å forholde oss til bildet isolert. Hvilke tanker og følelser oppstår når vi ser bildet? Tradisjonelt sett har vi forbundet kunstbilder med malerier. Men i dag er fotografiet på full fart inn som kunstuttrykk.
