SUFF: kildekritikk når følelsen trigges

Hva er SUFF?

SUFF er en strategi for kildekritikk som passer spesielt godt å bruke på medievanene dine i sosiale medier. Hvor kritisk er du på fritida når du skroller på mobilen? Medieplattformer som TikTok, for eksempel, spesialdesigner algoritmer for å holde deg fast i feeden.

Hvorfor bruke SUFF?

Algoritmene viser innhold som vekker følelser og reaksjoner og utløser høyere tidsbruk og flere delinger. Sterke følelser gjør oss mindre kritiske og gjør at vi lettere deler feilinformasjon og desinformasjon. Formålet med å bruke SUFF er i bunn og grunn at du skal skaffe deg et riktig og nyansert virkelighetsbilde.

SUFF hjelper deg med å skille sant fra usant i mengden av hurtig informasjon du blir eksponert for. Strategien er effektiv. Det kan være nok å stoppe opp og tenke seg om. Du går kun videre til neste steg i strategien dersom det er nødvendig.

Stopp opp

Blir du følelsesmessig trigget av innhold, så stopp opp. Hold deg rolig og pust. Still deg spørsmål som:

• Hvorfor blir du følelsesmessig berørt?

• Hva er det ved informasjonen som trigger?

• Hva er hensikten med innholdet? Blir du ufrivillig påvirket?

• Kjenner du til profilen eller nettstedet som står bak innholdet? Har de et godt rykte, er de til å stole på?

• Trenger du informasjonen? Skal du i det hele tatt bry deg om den?

Undersøk informasjonen

Etter steget stopp opp er neste steg å undersøke nærmere hvem som står bak informasjonen. Er det en influenser, ei interessegruppe eller redaktørstyrte medier?

• Hvem kommer informasjonen fra?

• Hvem har laget og publisert innholdet?

• Hva er motivasjonen til personen eller organisasjonen som legger ut innholdet?

• Hva er personen eller organisasjonen kjent for?

  • Hva sier andre om avsenderen?

  • Har personen/organisasjonen fagkompetanse?

  • Tjener personen eller organisasjonen penger på å få oppmerksomhet på innholdet?

Finn flere kilder

Det neste steget handler om å lese på tvers. Du går bort fra innholdet og kanalen du befinner deg i, og du leter etter samme informasjon hos alternative kilder og i andre kanaler. Vær oppmersom på filterbobler og ekkokamre.

Du opptrer som en journalist som skal verifisere og sjekke om informasjonen er riktig. Du kan lete etter informasjonen hos faktasjekkere, redaktørstyrte medier og leksikon, og du kan finne uttalelser og formidling fra eksperter i fagmiljøer.

Dersom du ikke finner informasjonen andre steder, eller dersom informasjonen blir motsagt, kan du regne med at informasjonen du ble følelsesmessig engasjert av, ikke er til å stole på.

Finn opprinnelig kontekst

Dersom du fremdeles er usikker på informasjonen og kilden du stoppet opp ved, går du til det siste steget i strategien.

• Hvor kommer informasjonen fra opprinnelig?

• Er et sitat tatt ut av sin sammenheng?

• Er et bilde brukt i en ny kontekst? Er bildet eller videoen KI-generert ?

Sjekk dato og sted, finn ut om hele intervjuet finnes, og benytt deg av omvendt bildesøk.

Sentrale fagbegreper

algoritmer

skjulte regelsett og matematiske oppskrifter som bestemmer hvilken informasjon du får i strømmen din og ved søk

kildekritikk

systematisk måte å vurdere kvaliteten på en kilde på

innholdsstrøm

feeden, strømmen din av innlegg, reels og/eller stories på mobilen