Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Video

Nyheter i sosiale mediekanaler

Nyheter i sosiale medier står i spenn mellom samfunnsoppdraget til redaktørstyrte medier – å lage nyhetssaker til et publikum – og en markedsrettet algoritmedistribusjon på sosiale medieplattformer.

Film: Nyheter på sosiale medier

Journalister er spesialiserte på å lage formater tilpasset sosiale medier. Hva må en so-me-journalist ta hensyn til? Se filmen (lengde 3:16) under.

Video: Christina Svien / CC BY-ND 4.0

Ulike strategier i ulike mediehus

Fram til 2022 var Facebook en viktig distribusjonskanal for redaksjonelt innhold fra NRK, men det globale medielandskapet endret seg, konkurransen fra flere sosiale medieplattformer ble hardere, og EU innførte direktivet for personvern (GDPR).

NRK avviklet en rekke kontoer i sosiale medier, blant annet Facebook-kontoen til NRK Nyheter, som hadde over en halv million følgere. NRKs strategi bort fra sosiale medier skal ivareta kjernen i journalistikken (Soldal & Solberg, 2024).

Strategien til andre mediehus, som for eksempel VG og lokalavisa Romerikes blad, er det motsatte. Sosiale medieplattformer er blitt viktigere å satse på for å sikre framtida til journalistikken. For ungdom er sosiale medier en av de aller viktigste nyhetskildene. Mange følger TV 2, VG og lokalavisa på TikTok eller på Snapchat. Hub2, so-me-redaksjonen til TV 2, plukker saker fra hovedredaksjonene og forenkler og tilpasser sakene til yngre målgrupper (TV 2, u.å.).

Utfordringen for medieredaksjonene er å få oppmerksomhet og skape engasjement rundt det journalistiske innholdet som publiseres.

Journalistenes kjerneoppgaver

Journalistenes kjerneoppgaver er fremdeles å

  • gi variert og objektiv informasjon om viktige samfunnsspørsmål

  • avdekke maktovergrep som skjer i samfunnet

  • være kanal for og tilrettelegge for samfunnsdebatt

I sosiale medier kommer journalisten i direkte kontakt med et publikum og får umiddelbar respons på innholdet. Står denne dynamikken i veien for kjerneoppgavene i journalistikken?

Tenk over

  • Hva får deg til å gi en nyhetssak oppmerksomhet?

  • Må det til virkemidler som overskrifter av typen "Har du lyst til å tjene 100 000 kroner på under fem timer?"?

Nyhetsverdien i sosiale medier

For nyheter i sosiale medier er det ikke nødvendigvis nyhetsverdien til en sak som veier tyngst.

Distribusjon og spredning av nyhetssaker i sosiale medier forutsetter engasjement fra publikum, og markedsorienterte algoritmer bestemmer hvilke saker som kommer i feeden til den enkelte brukeren.

For redaktørstyrte medier er dette en stor utfordring, for de har ikke kontroll på hvilke saker som når hvilke målgrupper. En løsning er å holde fast ved betydningen av journalistisk metode og samtidig bruke teknikker for å skape engasjement hos publikum.

Nyhetskriteriene – KVEISA

For at en hendelse skal bli en nyhetssak med nyhetsverdi, oppfyller den vanligvis to av de seks nyhetskriteriene (KVEISA):

  • konflikt

  • vesentlighet

  • eksklusivitet

  • identifikasjon

  • sensasjon

  • aktualitet

Engasjement på sosiale medier – STEPPS

For å skape engasjement rundt en sak er det mulig å bruke Jonah Bergers STEPPS-modell (2014). Den beskriver ulike kriterier som fører til engasjement på sosiale medier. Modellen er generell, men kan brukes underordnet journalistiske verdier. STEPPS står for "social currency" (sosial valuta), "triggers" (triggere), "emotions" (følelser), "public" (offentlighet), "practical value" (praktisk verdi) og "stories" (den gode historien).

Sosial valuta

Hvordan framstår jeg ved å dele dette på sosiale medier? Vil dette gi et godt inntrykk av meg? På sosiale medier deler vi ofte innhold som får oss til å se bra ut.

Triggere

Hva forbinder folk med saken? Hvordan trigger saken det folk er opptatt av for tida eller i øyeblikket? Trigger det, er det større sjanse for at saken spres på sosiale medier.

Følelser

Når du bryr deg følelsesmessig om en sak, er det større sannsynlighet for at du deler, kommenterer eller liker et innlegg, og saken spres på sosiale medier. Skaper du innhold som vekker følelser som sinne, kan dette resultere i deling av innholdet. Gladsaker blir ofte også delt.

Offentlighet

"Dette er dagens store sak, alle snakker om den." Hvis saken står på dagsordenen og er en "snakkis", er det større sjanse for at den blir delt, kommentert og likt på sosiale medier.

Praktisk verdi

Vi deler ofte innhold som vi anser som nyttig i hverdagen, vi liker å dele informasjon som vi tror vennene våre kan dra nytte av.

Den gode historien

God historiefortelling vinner ofte og får stor spredning på nettet.

Tenk over

  • Hvilke mekanismer spiller inn når en journalist skal skape engasjement rundt redaksjonelt innhold?

  • Hvorfor blir noen saker delt, kommentert og spredt mer enn andre?

Kilder

Berger, J. (2014). Contagious: How to Build Word of Mouth in the Digital Age. SD Books.

Soldal, H. A. & Solberg, H. (2024, 14. mars). Derfor er NRK mindre på sosiale medier. Medier24. https://www.m24.no/debatt-facebook-helje-solberg/derfor-er-nrk-mindre-pa-sosiale-medier/701079

TV 2. (u.å.). Hub2. https://jobb.tv2.no/pages/duplisering-av-fordeler-25546e62-b08d-453d-89d9-b8f35658cd3a

Skrevet av Albertine Aaberge og Eva Sophie Wolff-Hansen.
Sist oppdatert 26.03.2025