Monopoloppløsning på 1980-tallet

TV3 var den første kommersielle nordiske aktøren på det norske TV-markedet. Nye TV-formater publikum ble gjort kjent med, var talkshow og såpeserier.

I mai 1985 kom stortingsmeldingen "Om ny mediepolitikk", der Kulturdepartementet gjorde det klart at man tok sikte på å oppheve NRKs monopolstilling, og at det innen utløpet av forsøksperioden for nærkringkasting ville bli foreslått lovendringer som opphevet monopolet. Til gjengjeld ble NRK lovet en friere stilling enn tidligere i administrative og økonomiske saker. NRK ble en egen stiftelse fra 1987.

Ved en lovendring i 1971 hadde Stortinget gitt andre en begrenset adgang til å drive kringkastingsvirksomhet. Det var gitt elleve slike konsesjoner mellom 1975 og 1981, i hovedsak med begrenset varighet til student- og elevradioer. I 1981 ble det gitt 50 prøvekonsesjoner fram til 1984, fordelt på 10 frekvenser/sendere.

Allerede 17. desember var lærer og radioamatør Steinar Aabø på lufta med Mjøsradioen, som etter hvert skulle bli drevet av elever ved Hedmarktoppen folkehøgskole. Utover våren 1982 lot en rekke nærradioer høre fra seg. I februar ble Radio RV etablert i Trondheim, og i mars kom Radio Vest i Stavanger på lufta med elleve konsesjonærer, alt fra ulike misjonsselskaper til Rogaland idrettskrets. Rolf Pedersen, som drev Siddis Radio, var allerede godt kjent for sin piratradiovirksomhet og hadde i 1980 startet Norsk Nærradioforening med det formål å oppheve NRK-monopolet.

Kulturminister Lars Roar Langslet hadde i 1981 vært i sterk tvil om avisene skulle få adgang til å drive nærradio. Det ble til at kommersielle aktører ikke fikk slippe til. Ved den nye konsesjonsrunden fra 1984 til 1988 slapp imidlertid også avisene til, og antallet konsesjoner ble utvidet til 381, fordelt på 103 steder.

Mange steder i Norge vokste det opp små og store radiostasjoner, men de fikk ikke lov til å ha reklame i sendingene sine. Det gjorde at de hadde veldig vanskelig for å tjene penger nok til lønn og andre utgifter. I Dagsrevy-klippet ovenfor, som er fra 4. mars 1987, forklarer en de største nærradioene i Oslo, Radio Motor, hvorfor nesten alle nærradioene i Norge vil gå til aksjon påfølgende fredag. Da blir de ordinære sendingene stengt ned. I stedet for blir det publisert et krav om at en finansieringsordning for nærradioer må komme på plass. Nærradioforbundet mener at det er på tide at politikerne vedtar at nærradioene kan sende og ta seg betalt for radioreklame.

Ut fra erfaringene vedtok Stortinget lov om nærkringkasting 27. november 1987. Loven åpnet for reklamefinansiering – begrenset til seks minutter i timen. Radio Kvinesdal var først ute med lovlig radioreklame, men flere fulgte snart etter. Og det ble etablert en "riksdekkende" konkurrent i Radio Nettverk, som laget korte nyhetssendinger hver time som de sendte gjennom 30 forskjellige nærradiostasjoner mot å få 25 prosent av reklameinntektene deres. Lov om nærkringkasting ble opphevet fra 1994, da en ny lov om kringkasting trådte i kraft.

NRK hadde fra 1. september 1984 styrket radiotilbudet sitt med en ny kanal, NRK P2. Mens NRK-ledelsen var opptatt av å samordne programtilbudene, var kulturministeren først og fremst opptatt av at det skulle skapes konkurranse også innad i NRK. Derfor ble den 59 år gamle pressemannen Arne Bonde høsten 1983 tilsatt som kanalsjef, og Trondheim ble valgt til kanalens hovedsete.

Også NRK Fjernsynet fikk en viss konkurranse på 1980-tallet. Dette var tiåret da store internasjonale aktører fikk øynene opp for de mulighetene som lå i moderne telekommunikasjon – dels ved at tradisjonelle industrikonsern begynte å investere i mediebransjen, og dels ved at store statlige aktører ble delprivatisert og utvidet virksomhetsområdet sitt.

TV3 var den første kommersielle nordiske aktøren på det norske TV-markedet. TV3 var lenge det største av Viasats fjernsynstilbud i Norge, som igjen var en del av det svenske Modern Times Group (MTG). MTG ble eid av Kinnevik-konsernet. Da TVNorge startet sine sendinger 5. desember 1988, var de det første helnorske nasjonale reklamefinansierte fjernsynstilbudet. Bak etableringen stod Hallvard Flatland, Ola Grønvold, Erik Rynning og Ola Steinsrud.

I februar 1983 startet NRK prøvesendinger med tekst-TV. Tilbudet var fra starten først og fremst tenkt mest for hørselshemmede, men seertallene vokste raskt. Det er all grunn til å karakterisere tekst-TV som det mest undervurderte av alle kringkastingstilbud.

At oppslutningen i Norge kom kjappere enn i resten av Europa, skyldtes nok delvis at vi hadde vært så trege med å innføre fargefjernsyn. De første sendingene i farger kom på NRK i 1972, og da nordmenn utover på 70-tallet skiftet ut svart-hvitt-apparatene sine, var tekst-TV-dekoderne blitt en naturlig del av innmaten til apparatene. Det hadde de ikke vært da resten av Europa skiftet til farge-TV. Ved 25-årsjubileet i 2008 ble tekst-TV digitalisert, og det var 2,4 millioner nordmenn (unike brukere) som hver uke benyttet seg av tilbudet.

Hva var det så seerne fant verdt å se på? I en undersøkelse foretatt av Scan-Fact i 1984 svarte to tredeler av dem som hadde gjort seg opp en mening, at de ønsket å bli underholdt framfor å få vite eller lære noe.

En av Fjernsynsteatrets største suksesser kom i 1980 med serien Medmenneske bygget på Olav Duuns romaner, og med Espen Skjønberg i rollen som Didrik Dale.

Samme år viste Trond-Viggo Torgersen oss hvordan opplysning og underholdning kunne kombineres i 13 programmer om Kroppen, fulgt opp av samtaleprogrammer for voksne. I 1986 ble spørreprogrammet Kvitt eller dobbelt tatt opp igjen med sportsjournalisten Knut Bjørnsen som programleder.

På 1980-tallet kom de såkalte talkshowene. FreDan med Dan Børge Akerø fra Dagsrevyen ble en stor seermagnet fra 1986, som høsten 1987 endret navn til LørDan. Litt færre seere hadde Bokstavelig talt med Brikt Jensen som programleder, som ble lansert samme år. Vi kan ikke forlate fjernsynet på 1980-tallet uten å nevne den danske serien Matador, som alle lokale møtearrangører passet seg godt for ikke å konkurrere med.

Mange reagerte da NRK i mai 1983 begynte å sende den amerikanske såpeserien Dynastiet på onsdagskveldene. Kringkastingsrådet gikk så langt som til å be til NRKs ledelse om å stanse serien fordi den var "glatt og kynisk".