Mediepåvirkning, algoritmer og kunstig intelligens - Kunstig intelligens og påvirkning - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Mediepåvirkning, algoritmer og kunstig intelligens

Fagartikkel

Kunstig intelligens og påvirkning

Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) kan teknologi i dag sortere data og løse problemer på en måte som etterligner menneskelig intelligens. Hvordan påvirker dette oss som individer og samfunnsborgere?

Velsignelse eller forbannelse?

Mange oppgaver som vanligvis måtte løses med menneskelig intelligens, kan nå gjøres av maskiner. Men hva skjer når teknologien beveger seg inn på områder som før har vært forbeholdt menneskelig aktivitet? Vil det skape et bedre samfunn, eller kan vi ende opp med å bli styrt av teknologiske monstre uten empati og moral?

Stipendiat Lisa Reutter ved NTNU viser til at svaret er avhengig av hvilket grunnleggende syn vi har på teknologi og kunstig intelligens.

  • Vi kan oppfatte teknologi og kunstig intelligens som en uavhengig kraft som utvikles på egne premisser, og som over tid vil endre samfunnet vi lever i (teknologideterminisme).
  • Eller vi kan se på teknologien og kunstig intelligens som noe som er skapt av mennesker ut fra et sett av normer og verdier for å utvikle samfunnet i den retning vi ønsker (sosialt konstruert teknologi). (Reutter, u.å.)

Reflekter sammen

Hvem har skylda dersom en selvkjørende bil kjører ned et barn i en fotgjengerovergang?

Arbeidsliv og kunstig intelligens

Ved hjelp av kunstig intelligens kan teknologi kategorisere og analysere informasjon i et tempo som mennesker ikke kan konkurrere med. Maskiner trenger ikke å sove, spise eller hente i barnehagen. De er derfor mye mer effektive enn oss mennesker og kan komme fram til løsninger på kompliserte problemer mye raskere enn vi kan. Maskiner gjør dessuten færre feil.

En negativ side ved kunstig intelligens er at arbeidsgiveren din kanskje ikke lenger har behov for deg og erstatter deg med en robot. Men maskiner kan også lære seg å utføre arbeidsoppgaver som er skadelige eller ensformige, og derfor lite attraktive. Det kan frigjøre tid til andre og viktigere arbeidsoppgaver som utføres av mennesker.

Kunstig intelligens og læring

Noen digitale læringsmiljøer bruker kunstig intelligens til å skreddersy undervisningen slik at den er tilpasset det nivået du som elev ligger på. Ved hjelp av data du allerede har lagt igjen på nettstedet, kan avanserte algoritmer brukes til å beregne hva du allerede kan, og hva du må øve mer på.

Ved hjelp av analyse av store informasjonsmengder er det også mulig å forutsi noe om framtida. Dersom datagrunnlaget utvides til å gjelde alt av personlig informasjon du har delt med andre, kan man se for seg at undervisningen kan tilpasses til det yrket du en gang i framtida antas å ville velge eller passe til. Da får du en helt annen skolegang enn kompisen din, som har en annen digital profil enn deg.

En slik opplæring er effektiv for deg og billigere for myndighetene. Samtidig har den en skremmende dimensjon. Hvem eier egentlig dataene om deg som person? Hvordan sikrer du deg at de ikke blir misbrukt? Og ønsker du at livet ditt skal være forutbestemt? Kanskje har du i framtida lyst til å gjøre helt andre valg enn dem du har gjort til nå.

Diskuter med en medelev

  • Noen lærere er bekymret over at elever benytter seg av oversettelsesprogrammer som oversetter nesten feilfritt fra bokmål til nynorsk når de skriver nynorskstil. Hva mener du? Er det juks, eller er det en effektivisering av arbeidsprosessen?
  • I Kina bruker de ansiktsgjenkjenning til å sjekke oppmøte på skolen og om elevene følger med i timen. Er det positivt eller negativt?

Myndighetene ser deg

Når du passerer passkontrollen på Gardermoen, sørger en maskin for å gjenkjenne ansiktet ditt og kontrollere at du er den samme personen som personen på passbildet ditt. På den måten slipper du å stå i endeløse passkøer. I Kina kan du nå til og med betale med ansiktet ditt!

Men kunstig intelligens, ansiktsgjenkjenning og talegjenkjenning kan også brukes av myndigheter som ønsker å overvåke befolkningen, for eksempel for å identifisere kriminelle eller opposisjonelle.

I et debattinnlegg i Dagbladet hevder professor Bernt Hagtvet at Kina samler inn enorme mengder informasjon om innbyggernes politiske troverdighet, oppførsel, ytringer og konsum, for deretter å rangere dem opp mot det regimet oppfatter som kjennetegn ved idealborgeren (Hagtvet, 2018).

Personvern og demokratisk kontroll

Norske myndigheter mener at å bruke kunstig intelligens er en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn, men understreker at utviklingen må skje på en måte som respekterer menneskerettigheter, personvern og demokrati.

Personvernlovgivningen i Norge har derfor strenge regler for overvåkning og lagring av data om enkeltpersoner. Problemet er bare at nettaktørene tilbyr tjenestene sine på en måte som gjør at vi må gi dem tillatelse til å samle inn data om oss for å tilgang til tjenestene.

Metodene de store teknologiselskapene bruker til å hente inn og analysere informasjon, er heller ikke allment kjent, og nasjonale myndigheter har derfor dårlig kontroll over hva slags informasjon som samles inn, og hvordan denne benyttes.

Kunstig intelligens kan reprodusere fordommer

I regjeringens strategi for utvikling av løsninger basert på kunstig intelligens er det lagt vekt på inkludering, mangfold og likebehandling (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2020). En fagartikkel om kunstig intelligens hos Kilden kjønnsforskning.no peker imidlertid på at algoritmene kunstige intelligenser bruker til å forutse framtida, er basert på fortida. Det er derfor lett å tenke seg at kunstige intelligenser kan reprodusere fordommene våre i stedet for at de bidrar til å utvikle samfunn og tankemønstre i en ny retning.

– Kunstig intelligens er en styrke for de aller fleste fagfelt. Samtidig må vi ikke glemme at den utvikles av mennesker. Da må vi sikre oss at ikke teknologien forsterker stereotypiske holdninger som mennesker har, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (Stuen, 2020)

Produksjon av dypfeiker ved hjelp av kunstig intelligens

Begrepet dypfeik (deepfake) brukes om innhold som er manipulert og fordreid på en slik måte at det er nærmest umulig å avsløre, og som brukes til å spre falsk informasjon.

Kunstig intelligens kan brukes til å endre innholdet i stillbilder, videoer og lydproduksjoner på en måte som er vanskelig å avsløre. Slik blir vi lurt til å tro at gitte personer har deltatt på noe eller sagt noe, uten at det har skjedd i virkeligheten.

Dypfeiker er derfor et effektivt virkemiddel i propaganda, desinformasjon og konspirasjonsteorier. Det finnes også eksempler på at dypfeiker er blitt brukt i forbindelse med mobbing og utpressing.

Slik fungerer dypfeiker (video laget av Tenk og Medietilsynet). Video: Medietilsynet / Begrenset bruksrett

Til fordypning

Medietilsynet har laget et undervisningsopplegg om dypfeiker. Her kan du lese mer om hvordan algoritmer og enkle dataprogrammer kan brukes til å manipulere både ansikter og stemmer i en video:

Medietilsynet: Deepfakes – et undervisningsopplegg om kritisk medieforståelse

Kilder

Hagtvet, B. (2018, 26. januar). George Orwell som Kinas læremester. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/kultur/george-orwell-som-kinas-laeremester/69377748

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020, 14. januar). Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/

Reutter, L. (u.å.). Et kunstig intelligent samfunn. NTNU. Hentet 27. november 2020 fra https://www.ntnu.no/web/iss/et-kunstig-intelligent-samfunn

Stuen E. A. W. (2020, 29. oktober). Kan kunstig intelligens påvirke likestillingen? Kilden kjønnsforskning.no. http://kjonnsforskning.no/nb/2020/10/kan-kunstig-intelligens-pavirke-likestillingen

Skrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 27.11.2020