Helse- og livsstilsjournalistikk

Deltakere:Jonis Josef – ProgramlederYngvar Andersen – YA

Programleder: Hallo folkens, jeg heter Jonis Josef, og i dag skal jeg snakke om fysisk aktivitet sammen med TV-personlighet og treningscoach Yngvar Andersen. Han er en stor og sterk kar som skal lære meg hva fysisk aktivitet er og kan være, hvorfor jeg skal bevege meg og hvordan man skal få tid til å trene i en travel hverdag.

Du hører på "Hva vet jeg?" med Jonis Josef.

Velkommen, Yngvar Andersen.

YA: Tusen takk!

Programleder: Jeg har hatt gleden av å prate litt med deg, og du er en veldig sjarmerende, sterk og stor mann.

YA: Takk, det er jo veldig hyggelig å høre. Det var hyggelig å prate med deg også.

Programleder: Det er godt å høre. Først og fremst, hva driver du med?

YA: Svaret er vel at jeg jobber med å få folk til å bevege seg mer. Mer spesifikt holder jeg foredrag. Jeg er en del rundt omkring på skoler og arbeidsplasser, hvor jeg møter masse folk. Det siste året har jeg startet opp et digitalt treningsselskap som sender treninger døgnet rundt fra hele verden til det norske markedet.

Programleder: Aha, akkurat som hjemmekontor, bare at det er hjemmetrening?

YA: Treningsselskapet skal jo fortsette etter koronaen også, men det har skutt ekstra fart på grunn av pandemien, siden mange har skjønt at det har vært den eneste muligheten til å få hjelp til trening.

Programleder: Hvis det er det som skal til for å se ut som deg, så vil jeg gjerne melde meg på umiddelbart!

YA: Du skal få teste oss.

Programleder: Ja, det håper jeg. Fysisk aktivitet for meg er å gå opp trapper, gå til og fra butikken og ta meg en løpetur i ny og ne når jeg kjenner at formen er dårlig. Men hva er egentlig fysisk aktivitet?

YA: Det du beskriver, er den aller flotteste formen for fysisk aktivitet. Jeg har lagt merke til at du er veldig rask, stemmer ikke det?

Programleder: Jo, jeg liker å tro at jeg er det.

YA: Jeg ser det på bevegelsene dine og tenker at du trener litt. Og så vil jeg tro at det går fort alle de gangene du går opp en trapp, eller når du går til butikken.

Programleder: Ja, faktisk – jeg har tatt to steg av gangen …

YA: Jeg gjettet bare, men det er jo sånn at hvis en utnytter mulighetene i transportetapper til å dra på lite grann, så kan en komme i ganske god form med relativt lite av det vi kaller ordinær trening.

Programleder: Ja, så man kan bruke disse trappene og handleturene som trening?

YA: Ja. Det er klart at det kan høres fint og flott ut, og en tenker kanskje "ja, sikkert …". Det er i og for seg sant at du ikke blir ikke vanvittig "fit" av det. Du får ikke bicepser, sprettrumpe og en vanvittig muskelmasse. Men de aller fleste i Norge og ellers i vår del av verden som ikke må være i fysisk aktivitet og bruke kroppen, lar være. Det er menneskelig. Vi er programmerte til å ta det med ro når vi kan, og til å innta litt ekstra næring når vi har muligheten til det. Det er derfor helt unødvendig å kjenne på skyld og skam over å ikke få til å trene og spise sunt. Det er naturlig å spise for mye, og det er rasjonelt å unngå fysisk aktivitet hvis du har muligheten til å ta en rulletrapp eller kjøre bil til butikken, slik at du kan legge varene rett i bagasjerommet.

Programleder: Jeg har jo selv følt på den skammen som du beskriver. Du er ferdig med videregående, slutter med fotball og blir oppslukt av livet og jobb og sånn. Før du vet ordet av det, har det gått et par år uten trening. Da tenker du "å, jeg er så tynn, jeg må bygge litt muskler", og så du melder du deg inn på et treningssenter. Men så møter du ikke opp, og da kommer den skamfølelsen igjen, og det forverrer seg. Før du vet ordet av det, har det gått et par år til uten at du har løftet en finger. Hva kan man gjøre for å holde seg motivert til tross for at man vet at man er et menneske fullt av feil?

YA: For det første er du ikke et menneske fullt av feil, men et menneske som agerer sånn som naturen har instruert oss til å agere. Det er jo bare de siste få tiårene at vi har kunnet la være å bevege oss. I hele menneskehetens historie har det er stort sett handlet om å jobbe hardt med kroppen. Bortsett fra en viss privilegert overklasse med konger og høvdinger og sånn har de aller fleste måttet jobbe veldig hardt for å overleve. Nå trenger vi ikke lenger å bruke kroppen for å sanke mat og komme vekk fra farer. En er ikke et udugelig menneske, og en er ikke lat, en er rett og slett smart.

Programleder: Når jeg ser bilder av besteforeldre, ser de råsterke ut, de er fulle av muskler og er kjempesterke. Og så vet jeg at SATS ikke eksisterte den gangen. Hva er forskjellen på menneskene som lever nå, og de som levde for cirka hundre år siden?

YA: For hundre år siden, og kanskje bare for femti år siden, var det mange som jobbet altfor hardt. I mange deler av verden er det mange som gjør det den dag i dag. Vi har ikke vært innom en slags middelvei.

I Norge kan vi gå bare et par hundre, hundre og femti år tilbake i tid til da vi hadde rallarene som for hånd hugget stein og bygde jernbane i tolv timer hver dag. Det er et arbeid som rett og slett er for tungt for et menneske – en blir ødelagt og dør altfor tidlig. En dør ikke av et usunt kosthold eller sigaretter, men rett og slett av slitasje. Og så gikk vi veldig raskt over til å bli ødelagte av i stor grad det motsatte.

Når jeg sier dette med å være smart, er det ikke for å være veldig morsom, men jeg sier det med glimt i øyet. Det er samtidig slik at det å bevege oss og drive med fysisk aktivitet er det aller beste vi kan gjøre for kroppen – og ikke minst for toppen. Hjernen er det organet i kroppen som har mest nytte av fysisk aktivitet.

Det er viktig å vite at vi ikke blir lykkelige bare av å bevege oss. Hvis du har det tungt – for eksempel fordi du har kjærlighetssorg, har mistet noen eller er i en fortvilet situasjon med venner – og tar deg en joggetur eller går fort opp en trapp, så forsvinner ikke problemet. Men du kan få lite grann mer kraft og krutt til å ta tak i det. Hvis du har det bra og løper en tur i skogen – eller i byen for den saks skyld – i en times tid, så kan en i noen tilfeller kanskje si at det handler om lykke. Du har det bra og får det enda bedre.

Poenget er at fysisk aktivitet alltid vil spille en positiv rolle akkurat her og nå. Det handler også om at det lages nye koblinger i hjernen. Derfor kan vi si at det å løpe raskt opp trappene, gå på treningssenteret, gå en tur i skogen eller å spille fotball – spesielt å spille fotball faktisk – er uhyre gunstig for å utnytte den kapasiteten som vi har i hjernen, enda bedre.

Programleder: Du har så enormt store hender! Jeg kommer ikke over hvor store hender du har. Du gestikulerer litt når du forklarer noe, og jeg tenkte at de var så fantastiske …

YA: En av de tingene jeg gjerne skulle brukt dem mer til, er å spille basketball. Jeg kommer jo fra en plass i Norge innerst i Sogn som heter Luster …

Programleder: I Sogn og Fjordane?

YA: Ja, og der er det lite basketkultur.

Programleder: Jeg ser at hvis du hadde spilt basket, så hadde du gått rett inn i NBA (National Basketball Association), haha.

YA: Jeg fikk et tilbud fra fjerde divisjonen på Sardinia i Italia i 1998, faktisk.

Programleder: Hva svarte du da?

YA: Jeg ble spurt etter et en-mot-en-spill på gata, og jeg visste at jeg egentlig ikke kunne spille skikkelig basketball. Jeg valgte å ikke reise på prøvespilling, for jeg visste at det var bedre å på en måte bare ha tilbudet der. Jeg hadde nok ikke fått det hvis jeg hadde prøvespilt.

Programleder: Det er noen som tar trening veldig på alvor og trener hver dag, og så er det noen som ikke trener i det hele tatt. La oss ta et gjennomsnittlig menneske som har lyst til å komme seg litt i aktivitet, men som ikke orker å melde seg inn i et treningssenter og å gjøre all verdens. Hva kan et vanlig menneske gjøre for å få inn litt aktivitet i hverdagen?

YA: Jeg tror det er lettest å få til noe når en ikke er direkte motivert av verken utseende eller prestasjoner. Det beste er å knytte aktiviteten til noe sosialt. Selv om det kan høres litt lite sexy ut, så er det å møtes for å gå en tur noe som lett kan utvikles til å løpe litt. Prøver du det, så merker du at samtalen gjerne går mye raskere opp til et nivå der en snakker om mer interessante ting enn når en bare setter seg ned, eller til og med når en er på fest. Jeg pleier ofte å si at effekten på praten etter ti minutter med trening er den samme som etter et par glass med vin. Du kommer raskt inn i en mer fortrolig samtale. Sånn som du og jeg hadde her i stad, da jeg hadde løpt hit, og du hadde vel hoppa rundt i studioet?

Programleder: Så du løp hit i dag?

YA: Ja, sånn delvis.

Programleder: Sånn kan man altså snike til seg en løpetur.

YA: Ja, jeg har jo dyrket det i alle år. Jeg er 46 år, og jeg har aldri hatt bil og aldri hatt lappen. Jeg vet at hvis jeg hadde hatt det, ville jeg ha gått glipp av veldig mange løpeturer og gåturer fra A til B. For jeg er som alle andre; hvis jeg har et veldig godt hjelpemiddel tilgjengelig, så vil jeg gjerne bruke det. Men hvis det ikke er der, så løper jeg.

Programleder: Jeg har en bil som jeg har benyttet meg av mye de siste månedene. Men kjæresten min har tatt med seg bilen på hyttetur, så jeg har løpt rundt og stresset. I dag tok jeg taxi hit, og jeg fant ut at det ikke var mer enn sju minutter med taxi, så jeg kunne egentlig ha gått, hehe. Så det er en omstilling.

YA: Det er jo mange som går rundt og er ganske kult kledd, selv om de går i klær og sko som er så behagelige at det ikke er det som stopper dem fra å være aktive. Folk går for eksempel i sneakers i ulike former, og selv om det ikke er Nikes fremste løpemodell, så går det jo fint an å være i fysisk aktivitet i noen minutter uten at du må skifte og bytte til andre klær.

Programleder: Vet du hva jeg synes er litt slitsomt med hele den treningskulturen? Det er dette med kjønnsidealer og kroppspress, at man skal være svær og løfte så mye, benke ditt og "makse" datt, ha bestemte "kasser" og sixpack. Hvis man trener, men likevel ikke har det, føles det litt ut som at man har gjort noe feil eller ikke trent hardt nok eller bra nok. Jeg tror at det er mange som kvier seg for å trene, fordi det er enklere å ikke bli med på det kappløpet enn å tape det.

YA: Der tror jeg du er inne på noe veldig viktig. Jeg kjenner til mange historier om at det er tryggere å melde seg ut. Det har for så vidt jeg også forsøkt, i andre sammenhenger. Istedenfor å ta kampen eller gå inn i det så melder en seg ut. Jeg tror at mange har for lite forståelse for hvor forskjellige vi er lagd når det gjelder den rene fysikken – både med tanke på hvordan vi presterer, og hvordan vi ser ut. Jeg veide for eksempel 93 kilo da jeg var 13 år.

Programleder: For en svær baby!

YA: Ja, hehe. Og jeg tok vel 135 kilo i benkpress da jeg var 14 år, og det var jo veldig gøy. Men jeg har en nabo som nesten aldri trener, og selv om jeg trener veldig mye og er glad i å løpe, så er han alltid bedre enn meg i motbakker når vi drar ut på en løpetur sammen. Dette er et overtydelig eksempel, men vi er veldig forskjellige. Jeg tror for eksempel at du vil slite veldig med å bli like sterk som det jeg var som 14-åring. Men jeg er helt overbevist om at du hadde slått meg i et motbakkeløp, selv om du hadde ligget på sofaen i ti år, og jeg bare hadde trent i motbakke. Skjønner du at det er en stor forskjell?

Programleder: Ja, noe av det som gjorde meg interessert i fysikken, er det du sier der. Jeg skjønte at det finnes ulike kroppstyper. For eksempel skjønte jeg at en slank kroppstype som det jeg har, ikke er en dårlig kroppstype. Det betyr bare at den har andre styrker, for eksempel langdistanseløping og jogging – utholdenhet rett og slett. Så har du dem på den andre siden av skalaen, som er veldig eksplosive og sterke. Da jeg innså dette, begynte jeg å tenke over at jeg kanskje bare skal dyrke kroppen min og det kroppen min har godt av. Derfor fikk jeg veldig mersmak av jogging. Jeg hadde ikke jogget på åtte år, og så tok det nøyaktig én joggetur før jeg doblet tiden!

YA: Det overrasker meg ikke. Jeg hadde en TV-serie for veldig mange år siden som het "Alle har et idrettstalent". Da gjaldt det å få tak i fire utrente mennesker som skulle finne en idrett ut fra de forutsetningene de hadde. De skulle bli ganske gode på kort tid. Jeg tror at det er mange som ikke forstår dette, for det er litt vrient. En trener på en bestemt måte og tenker at resultatet blir deretter, men sånn er det jo ikke, og det kan være ganske fortvilende. Det er veldig mange som kan ha et utseende som mange er ute etter, uten at de er i god form. Mange kan være ekstremt godt trente og fryktelig sterke og likevel ikke ha antydning til en synlig sixpack. Og så har du dem som ikke gjør noe for å bygge muskler, og likevel har de den klassiske sixpacken.

Programleder: Jeg har sixpack, tror jeg! Og jeg har ikke tatt noen situps på mange år, hehe.

YA: For noen er det bare å knipse og stramme inn kostholdet i to uker, og så er de der. Andre må kanskje vente i flere år før de ser en antydning til endring. Det er rett og slett litt urettferdig.

Hvis en ønsker seg en veldig muskuløs kropp, men er lagd for langdistanse og utholdenhet, er faktisk ikke sånn at det bare er å stå på. Dette snakker jeg ofte om til yngre mennesker. En blir pepra med tanken om at hvis du vil det nok og jobber hardt nok, så får du til det du vil. Men innenfor veldig mange områder er det ikke sånn, i hvert fall ikke når det gjelder kropp og prestasjoner. Det kan være litt tungt å høre, men sånn er det. Men selv om du har forutsetninger for å være utholdende og veldig god på lange løp, Jonis, betyr det ikke at du ikke kan bli sterk. Det betyr bare at du ikke blir like sterk som meg. Og jeg ville ikke ha hatt en sjanse mot deg, selv om jeg bare hadde løpt, og du bare hadde løpt en tur i ny og ne.

Programleder: Ja, ikke sant – det er utrolig fascinerende. Det er litt som å se på kroppen sin som en superkraft. Du vet ikke vet helt hvilken kraft det er før du blir kjent med deg selv, eller tester kroppen din litt.

YA: Det er en del som ser på Mesternes mester. Det er jo et veldig populært program, og man ser på det av forskjellige grunner. En av de tingene jeg synes er morsomt med det, er å se at superatleter som innenfor sitt område har vært best i verden, kan være dårlige på en del andre ting. Det bør være litt opplysende.

Programleder: Hva vil du si er en sunn livsstil? Jeg er en gjennomsnittlig ung mann, jeg tar meg noen glass vin her og der, jeg sitter mye på sofaen og ser på serier, men jeg jobber også veldig iherdig. Jeg prøver å lage maten fra bunnen av og å ha et variert kosthold med grønnsaker. Hva annet er det jeg trenger for å ha et sunt liv?

YA: Fysisk aktivitet er jo noe som definitivt hører med i en sunn livsstil. Jeg har lyst til å trekke fram et eksempel på hvilken effekt bevegelse kan ha. På bakgrunn av HUNT-undersøkelsen, der en fulgte folk i Nord-Trøndelag i mange tiår, fant noen australske forskere ut at hvis du er helt inaktiv, har du 44 prosent større sjanse for å utvikle depresjon enn hvis du er aktiv i totalt én time i uka – uansett intensitetsnivå. Det holder altså å rusle seg en times tur. Det jeg vil fram til, er at sunnhet er så mangt, men bare det å bevege seg én time, øker sjansen betydelig for å unngå depresjon. Det er det ganske mange som lider av, og ekstra mange nå i 2020–2021.

Programleder: Nå skal jeg oppsummere det vi har snakket om: Fysisk aktivitet er ikke én spesifikk ting, det kan være så mangt. Til og med turene til og fra butikken og det å gå opp trappa kan være fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er bra i den forstand at det hjelper hjernen. Det gjør deg ikke nødvendigvis kjempelykkelig, men det kan gi deg verktøy til å få det litt bedre. Du kan gå fra å være veldig frustrert til å være litt frustrert, eller du kan gå fra å være glad til å bli lykkelig.

Ellers er kropp komplekst, ikke minst dette med overvekt og undervekt, for folk er bygd forskjellig. Du sa noen viktige ting om kroppsfasong som jeg likte veldig godt. Vi to er jo vidt forskjellige, jeg har en langdistansekropp, og du har en styrkekropp. Det betyr at jeg ikke nødvendigvis kommer til å bli like sterk som deg, og du kommer ikke til å løpe like langt som meg. Men jeg kan likevel bli sterk, og du kan også løpe langt. Det er greit å være forskjellige.

YA: Jeg har veldig lyst til å legge til én ting med tanke på hvilke aktiviteter en gjerne kan drive med. Det spiller ingen rolle hva du gjør, bare du lager gode vaner. Enten du har minst motstand mot fotball, yoga, innebandy, kampsport eller styrketrening – bare gjør det, og drit i alt det andre. Etter hvert kjenner du kanskje at du skulle ha begynt å løpe litt, selv om du egentlig elsker styrketrening – eller motsatt. Så ikke bry deg om såkalte optimale opplegg. Jeg sier ikke at du skal gjøre det du synes er gøy, for det er kanskje ikke noe her og nå som du synes er gøy, men gjør det du har minst motstand mot. Dyrk det, og lær deg å elske det, og så utvikler du deg derfra. Uansett om det tar tre eller ti år å gjøre det optimale, kommer du dit, bare du ikke gir deg.

Programleder: Og med det sier jeg tusen takk til deg, Yngvar Andersen.

YA: Tusen takk!