Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Fotografiet erobrer verden

På 300-tallet f.Kr. beskrev Aristoteles hvordan lys som trenger gjennom et lite hull, skaper opp-ned-bilder, men det tok mer enn tusen år før noen lyktes i å feste et slikt bilde til et papir. I dag har fotografiet erobret verden. Hvordan blir fotografiet brukt?

Fotografiets historie

Ordet fotografi stammer fra de greske ordene fos som betyr "lys" og gráfein som betyr "skrive, tegne, risse". Ordet kan derfor oversettes med "lystegning" (Phil & Eliassen, 2025).

Selve prinsippet bak fotografering har vært kjent lenge. Alt på 300-tallet f.Kr. beskrev Aristoteles hvordan det å slippe inn dagslys gjennom et lite hull i en vegg gir et opp-ned-bilde av omgivelsene på motsatt vegg. På 1400-tallet benyttet kunstnere seg av denne teknikken (camera obscura) til å la lysstrålene vise omrisset av motiver på store ark. Slik kunne de raskt skissere omrisset av motiver de ønsket å male.

Først i 1827 klarte den franske oppfinneren Joseph Nicéphore Niépce å lage et kamera som festet fotografiske bilder til ei tinnplate. Det var opphavet til det moderne fotografiet. Oppfinnelsen ble senere videreutviklet av Louis Daguerre.

I begynnelsen kunne fotografen lage kun ett eksemplar av et fotografi. Men en ny oppfinnelse på 1850-tallet gjorde det mulig å framstille flere papirkopier av ett og samme bilde.

I 1878 blir fotografiet til "levende" bilder

Når en serie fotografier spilles av i rask rekkefølge, oppstår en illusjon av bevegelse. I 1878 tok Eadweard Muybridge en slik bildeserie av en hest i fart. Det er det er den første kjente "filmen".

I 1885 utviklet brødrene Lumière kinematografen, et system som gjorde det mulig å vise film for et større publikum.

En flom av fotografier

I dag finnes det 45 milliarder kameraer spredt rundt i verden (Danielson & Van Aertryck, 2023). En stadig økende flom av fotografier og videoer når oss gjennom ulike mediekanaler. Siden denne typen bilder har fått en så dominerende plass i hverdagen vår, er det viktig å reflektere over hvordan fotografiet har påvirket kulturen og samfunnet, selvbildet vårt og måten vi kommuniserer på.

Tenk over

  • Hvor mange bilder ble du eksponert for i går?

  • Hvilke kanaler ble disse bildene distribuert gjennom?

  • Hvorfor tror du disse bildene ble publisert/delt?

Fotografiet dokumenter virkeligheten

Fotografiet kan dokumentere noe som faktisk finnes, og noe som faktisk har skjedd, uten at vi selv er øyenvitner til det. Slik utvider fotografiet synsfeltet og bevisstheten vår. Det påvirker hvordan vi oppfatter verden og samfunnet vi er en del av. Gjennom fotografier og "levende bilder" opplever vi store idrettsøyeblikk, eksotisk dyreliv, fremmede kulturer og levemåter i andre land.

Krigsfoto

Den amerikanske fotografen Mathew B. Brady var en av verdens første krigsfotografer. Sjokkerte newyorkere strømmet til da bilder fra den amerikanske borgerkrigen ble vist på en utstilling i 1862. Det var første gang vanlige folk kom så tett innpå krigens grusomme virkelighet ("Mathew Brady", 2026). Brady selv omtalte kameraet som "historiens øye".

Fotografiet appellerer til følelsene våre. Bilder av israelske gisler som bortføres av Hamas og lemlestede palestinske barn i Gaza har i vår tid fått mange til å engasjere seg politisk.

Tenk over

Velg et fotografi som har gjort sterkt inntrykk på deg.

  • Hvorfor ble du engasjert av dette bildet?

  • Hvordan bidro bildet til å øke bevisstheten din om det bildet viser?

Fotografiet fortolker virkeligheten

Selv om fotografiet tilsynelatende er en objektiv gjengivelse av virkeligheten, er det viktig å være klar over at alle bilder også representerer en fortolking av virkeligheten.

Blant mange alternativer har fotografen valgt et bestemt motiv, en bestemt kameravinkel og et bestemt utsnitt. Valgene kan være ubevisst, men som alle andre mennesker påvirkes fotografer av gjeldende oppfatninger i egen kultur og egen samtid. I neste omgang kan disse valgene påvirke hvordan du, som tilskuer, oppfatter virkeligheten.

Et eksempel

Da Angola frigjorde seg fra kolonimakten Portugal i 1975, brøt det ut borgerkrig. Krigen varte helt til 2002, ikke minst fordi Sovjet og USA støttet hver sin geriljagruppe.

Mange barn ble lemlestet av landminer. Britiske prinsesse Diana frontet en internasjonal kampanje som jobbet for å stoppe produksjon og bruk av landminer. Bildet av prinsesse Diana er tatt av fotojournalisten João Silva. Han ble født i Portugal, men vokste opp i Sør-Afrika.

Tenk over

  • Hva tror du fotografen ønsker å formidle i fotografiet med Prinsesse Diana?

  • Hvem er hovedpersonen i bildefortellingen?

  • Hva forteller bildet om kulturen og samfunnet fotografen er en del av?

Fotografiet iscenesetter hvem vi er eller vil være

De fleste portrettfotografier iscenesetter personene som blir avbildet. Det betyr at fotografen eller oppdragsgiveren på forhånd har en idé om hvem personene egentlig er eller vil framstilles som, og at fotografiet synliggjør disse kvalitetene for de som ser bildet.

Som fotograf kan du iscenesette motivet ved bevisst valg av bakgrunn og location, positur, ansiktuttrykk, klær og rekvisitter, farger eller lyssetting.

En tidlig portrettfotograf

I 1844 åpnet Mathew B. Brady et portrettstudio på Broadway. Kjente personer strømmet til studioet hans, deriblant flere amerikanske presidenter.

Folk stilte opp i sin fineste stas. De ble avbildet i arrangert positur, ofte foran bakgrunner inspirert av portrettmaleriet.

På slutten av 1800-tallet ble fotografiske portretter allemannseie, også i Norge.

Tenk over

  • Studer bildet av Kinman. Hvordan blir han iscenesatt av fotografen?

  • Hvordan iscenesetter du deg selv når du legger ut egne portrettbilder i sosiale medier?

  • Hvorfor er vi så opptatt av hvordan vi framstår på fotografier?

Fotografiet som kultur- og nasjonsbygger

Fotografier iscenesetter ikke bare hvem vi er som individer, men også hvem vi er som sosial gruppe og nasjon. Da Norge ble selvstendig i 1814, ble det viktig å skape en nasjonal identitet. Fotografier av norske landskaper og norsk kultur ble et viktig redskap i denne prosessen (Larsen, 2018).

Også i vår tid blir fotografiet brukt til å skape og forsterke forestillinger om nasjonal og kulturell identitet og tilhørighet.

Tenk over

Velg et motiv som du mener er "typisk norsk". Beskriv eller fotografer motivet. Sammenlign bildene i klassen. Hva ved det norske har dere valgt å legge vekt på?

Fotografier lyver og manipulerer

Det er lett å tro at det vi ser med egne øyne, er sant. Derfor har fotografiet opp gjennom historien ikke bare vært et effektivt virkemiddel i dokumentasjon, men også i desinformasjon og propaganda. Metodene for å lure seerne har vært mange.

Georges Méliès, en av pionerene i filmhistorien, filmet kroningen av den britiske kongen Edward VII i 1902. Men seremonien ble egentlig spilt inn på forhånd i et filmstudio. Da kongen så filmen, skal han ha sagt: "For en fantastisk maskin kameraet er. Det har til og med klart å spille inn de delene av seremonien som ikke fant sted!" (Danielson & Aertryck, 2023).

Bilder i politisk propaganda

Tyske Leni Riefenstahl benyttet bildeutsnitt, kameravinkler og klipping bevisst til å forherlige nazismen i sine filmer på 1930-tallet. I Sovjetunionen ble politikere som falt i unåde, ikke bare fengslet og drept, men også retusjert bort fra offisielle bilder (Eaves, 2018). Det samme skjer i Nord-Korea nå i nyere tid (García, 2022).

I 2003 brukte den amerikanske utenriksministeren Colin Powell falske satellittbilder til å overbevise FN om at Iran hadde masseødeleggelsesvåpen og samarbeider med Al Qaida, og at USA derfor hadde rett til å okkupere landet (NRK-NTB-Reuters, 2004). I nyere kriger er falske bilder viktige virkemidler i krigspropagandaen, som for eksempel i Ukraina-krigen.

Påvirkning og digital svindel

Digital redigering og kunstig intelligens gjør det enkelt for hvem som helst å endre og fordreie innholdet i både fotografier og videoer. Fotografiet er blitt et viktig våpen for kriminelle og for alle som ønsker å fordreie sannheten, ramme politiske motstandere eller undergrave folks tillit til demokratiet.

Tenk over

Hva må vi kunne for å lese bilder kritisk?

Sentrale fagbegreper

fotografi
avbildning gjort med et kamera, i et analogt kamera skjer det ved at lys treffer ei følsom flate
levende bilder
fotografier som spilles av i rekkefølge, slik at det oppstår en illusjon av bevegelse
dokumentasjon
informasjon som viser at noe finnes eller har skjedd
representasjon (i mediesammenheng)
handler om hvordan mennesker, steder eller temaer blir framstilt i medier
iscenesetting
bevisst kontroll over hvordan noe vises fram for andre
manipulasjon
å framstille noe slik at det tjener en bestemt hensikt

Kilder

Danielson, A. & Van Aertryck, M. (Regissører). (2023). and the king said, what a FANTASTIC MACHINE [Dokumentarfilm]. Plattform Produktion.

Eaves, P. (2018, juli). Traces of Human Tragedy: The David King Collection. Tate. https://www.tate.org.uk/research/features/human-tragedy-david-king-collection

García, A. (2022, 22. desember). The camera can lie: How North Korean state media fakes photographs. NK News. https://www.nknews.org/2022/12/the-camera-can-lie-how-north-korean-state-media-fakes-photographs/

Larsen, P. (2018, 23. januar). Fotografiets historie i Norge. NDLA. https://ndla.no/r/medie--og-informasjonskunnskap-1/fotografiets-historie-i-norge/6939bee4a6

Lindin, I.-K. (2022, 30. mars). Dette er de mest faktasjekkede påstandene fra krigen i Ukraina. NRK. https://www.nrk.no/urix/dette-er-de-mest-faktasjekkede-pastandene-fra-krigen-i-ukraina-1.15913701

Mathew Brady. (2026, 13. august). I Wikipedia. https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Mathew_Brady&oldid=1369239289

NRK-NTB-Reuters. (2004, 3. april). Vedgår at etterretning var feil. NRK. https://www.nrk.no/urix/vedgar-at-etterretning-var-feil-1.678446

Pihl, R. & Eliassen, H. (2025, 11. juni). Fotografi. I Store norske leksikon. https://snl.no/fotografi

Seth Kinman. (2026, 14. april). I Wikipedia. https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Seth_Kinman&oldid=1348849551

Relatert innhold

Dypdykk i familiealbumet

Planlegg og lag et medieprodukt som viser utviklingen av fotografiet, ved hjelp av familiealbum eller andre bildesamlinger.

Skrevet av Ragna Marie Tørdal og Øyvind Høie.
Sist oppdatert 24.08.2026