Fra stumfilm til lydfilm
Stumfilm
Begrepet stumfilm blir brukt om en film som kun inneholder bilder, ikke lydspor. I filmens første år var det vanlig at visningen av filmen ble akkompagnert av en pianist eller et orkester. I mange stumfilmer ble deler av fortellingen formidlet ved trykte tekstplakater, såkalte mellomtekster.
Eksempel på norsk stumfilm
Denne norske stumfilmen fra 1927 er en reklamefilm for Teddy sigaretter. Filmen er produsert av Gladtvet-Film. Filmen varer i 2 min og 30 sek.
Hvordan tror du filmen ville blitt mottatt i dag?
Stumfilmens største stjerne
Stumfilmen hadde sin styrke i bruken av lys og skygge, og stumfilmens stjerner var mestere i å uttrykke følelser ved hjelp av gester, blikk og mimikk.
Den mest kjente skuespilleren og filmregissøren fra stumfilmens tid er trolig Charlie Chaplin.
På NDLA film kan du se en av Chaplins mest berømte stumfilmer, Moderne tider (Modern Times) (1936)
Diktatoren var Charlie Chaplins første talefilm, og har med tiden blitt en av de største filmklassikerne i verden. Filmen ble laget i 1940, og er tydelig politisk i sin latterliggjøring av den tyske nasjonalsosialismen som rådet på denne tiden.
Den første lydfilmen
Den danske kunsthistorikeren Rudolf Broby-Johansen mente at stumfilm var en «selvstendig kunstart som vil fortsette å leve uavhengig av de ytre tekniske framskritt, på samme måte som billedhuggerkunsten». Men slik gikk det ikke. Den første lydfilmen, The Jazz Singer, kom i 1927. I løpet av kort tid ble stumfilmen erstattet av lydfilm.
Det norske publikum omfavnet lydfilmen, og de var også positive til den lille teksten som de måtte lese når utenlandske filmer ble vist. Lyden styrket kontinuiteten i filmfortellingen. For kinogjengeren ble filmen en totalopplevelse av levende bilder, ekte stemmer, naturlig bakgrunnslyd og synkronisert musikk.
Lydfilmen inntar norske kinoer
Kinoens økonomi i Norge skrantet på slutten av 1920-årene, som resten av økonomien i landet. Lydfilmen førte til økonomisk oppsving for film- og kinobransjen. Billettprisene økte, men folk strømmet likevel til kinolokalene. Norske filmer ble igjen populære, for eksempel Tancred Ibsens Den store Barnedåpen, To levende og en død, Fant og Gjest Baardsen.
Det som skiller moderne film fra de første lydfilmene, er at lydbildet har blitt mer omfattende. I dag tenker vi sjelden over lyden i en film, den er bare en naturlig del av filmens handling og fortelling. For oss er film like mye lyd som bilde.