Volum og buelengde - Matematikk R2 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Volum og buelengde

Vi kan bruke bestemte integraler til for eksempel å regne ut volumet av ei kule eller lengden av en bane.

Volum ved integrasjon

Hvis vi deler et egg med en eggdeler, får vi parallelle skiver med samme tykkelse, men med ulik størrelse på den sirkelformede flaten. Hver enkelt skive får tilnærmet form som en sylinder med veldig liten høyde. Summen av volumene til alle skivene er lik volumet til egget.

Dette prinsippet vil gjelde for alle romfigurer.

Av figuren har vi at Ax·x er en tilnærmingsverdi for volumet av en skive. En tilnærmingsverdi for det samlede volumet av det eggeformede legemet på figuren kan vi derfor finne ved å summere volumet av alle skivene. Når x blir veldig liten, nærmer denne summen seg volumet av egget – og samtidig et integral.

Volum av romfigurer

Vx=limx0x1x2 Ax·x=x1x2Ax dx 

der A er arealet av flaten av skiven og dx er høyden av skiven.

Volumet av ei kule

Vi kan bruke dette til å vise at volumet av ei kule er gitt ved

Vkule=43πr3

I figuren har vi tegnet ei kule med radius r.

Vi har markert en snittflate i kula i avstand x fra kulas sentrum. Snittflaten har form som en sirkel, og radius i denne sirkelen kaller vi rx.

Arealet av snittsirkelen er vil da være gitt ved

Ax=πrx2

Vi bruker Pytagoras’ setning og finner rx uttrykt ved r og x.

rx2 = r2-x2rx=r2-x2

Dette gjør at hvis vi velger ulike x-verdier i området -rxr, vil vi kunne beregne rx.

Arealet av snittflaten er dermed gitt ved

Ax = π·rx2=π·r2-x22=πr2-x2

Hvis vi deler kula i sylinderformede skiver, vil volumet av hver skive bli

Vskive = Ax·x= πr2-x2·x

Dette uttrykket kan brukes til å beregne volumet av ei kule numerisk, og da er programmering et godt verktøy. Vi kan lage et program som beregner volumet av hver slik skive med høyde x og summerer disse for å få en tilnærmingsverdi til det totale volumet. Jo mindre x er, jo nærmere blir tilnærmingsverdien det faktiske volumet. Dette skal vi prøve ut i oppgavene.

Vi fortsetter beviset ved å omforme uttrykket slik at vi kan bruke integrasjon.

Vkule = -rrπr2-x2 dx  =-rrπr2 dx--rrπx2 dx  =πr2-rr1 dx-π-rrx2 dx  =πr2·x-rr-π13x3-rr  =πr2·r--r-π·13r3--13r3  =πr3+πr3-πr33+πr33  =3πr3+3πr3-πr3-πr33  =4πr33

Buelengde ved integrasjon

Hvor lang er en graf fra ett punkt på grafen til et annet? Dette er en enkel beregning hvis grafen er ei rett linje, men vanskeligere hvis grafen er buet. Vi skal ta for oss hvordan vi ved hjelp av integrasjon kan utlede en formel for lengden til en del av en graf. Vi kaller en slik lengde for buelengde.

Vi ønsker å utlede en formel for beregning av buelengden til grafen til en kontinuerlig funksjon fra et punkt A til et punkt B på grafen, det vil si fra x=x1 til x=x2.

Vi setter punkter langs grafen og trekker rette linjer mellom punktene. Disse linjestykkene vil være en tilnærming til grafen i området mellom A og B. Hvis vi summerer lengdene av alle linjestykkene, vil vi få en tilnærmet verdi for buelengden fra A til B.

Lengden av hvert linjestykke kaller vi s, og som figuren over viser, vil vi kunne se på et slikt linjestykke som hypotenusen i en rettvinklet trekant, der x og y er kateter i trekanten. Legg merke til at x er endring i x-verdi mellom punktene på grafen.

Vi har da følgende sammenheng:

s2 = x2+y2s = x2+y2

Uttrykket for lengden av et linjestykke mellom to punkter på grafen, kan brukes for å beregne buelengde numerisk ved hjelp av programmering. Vi kan lage et program der vi angir en funksjon, startverdi, sluttverdi og hvor stor x skal være. Programmet "deler" grafen i linjestykker og beregner lengden av hvert av linjestykkene. Ved å summere disse lengdene vil programmet kunne gi en tilnærmet buelengde. Jo mindre vi setter x, jo nærmere blir tilnærmingen den faktiske buelengden. Dette skal vi prøve ut i oppgavene.

Vi gjør en omforming av likningen for å nærme oss integralregning:

s=1+y2x2x2=1+yx2·x

Uttrykket yxer den momentane vekstfarten i et punkt når x0, og dermed har vi at

s=1+f'(x)2x

Som tidligere nevnt er summen av alle linjestykkene en tilnærmet verdi for buelengden. Ved å la x gå mot null vil denne tilnærmingen gå mot den eksakte verdien av buelengden.

Ut fra dette får vi følgende uttrykk for beregning av buelengde:

s=limx0abs=ab1+f'(x)2dx

Buelengde ved integrasjon

s=ab1+f'(x)2dx

Omkretsen til en sirkel

Vi vet at omkretsen av en sirkel er definert ved O=2πr. Vi kan bevise denne sammenhengen ved hjelp av uttrykket for beregning av buelengde.

En sirkel er gitt ved x2+y2=r2, der r er radius i sirkelen.

Dette gir y=±r2-x2.

Hvis vi bruker funksjonen y=r2-x2 , der x0,r, har vi en kontinuerlig funksjon som er deriverbar i definisjonsområdet, og som representerer 14 av en sirkel med radius lik r, siden vi bare tar med positive x-verdier.

y = r2-x2

Vi deriverer og får

dydx = 12r2-x2·-2x= -xr2-x2

Vi kan nå sette inn i formelen for buelengde:

s = ab1+f'(x)2dx = 0r1+-xr2-x22dx= 0r1+x2r2-x2dx= 0rr2r2-x2dx= 0rrr2-x2dx= r0r1r2-x2dx

Integranden minner om den deriverte til arcsinx, og vi bruker dette videre i løsningen.

s =  r0r1r21-x2r2dx=  rr0r11-xr2dx=  0r11-xr2dx

Vi bruker nå integrasjon ved variabelskifte for å bestemme integralet:

u = xr

dudx = 1rdx = du·r

Vi setter inn u og dudx:

s=0r11-u2du·r=r0r11-u2du=rarcsinu0r=r·arcsinxr0r=r·arcsinrr-arcsin0r=r·arcsin1-arcsin0=r·π2 

Omkretsen til 14 av sirkelen er ut fra dette lik π2·r, noe som gir at omkretsen av hele sirkelen er 4·π2·r=2πr.

Film om volumet av en kule

Video: Tom Jarle Christiansen / CC BY-SA 4.0
Skrevet av Vibeke Bakken, Stein Aanensen og Olav Kristensen.
Sist faglig oppdatert 24.03.2023