Norsk bildekunst i realismen

Erik Werenskiold (1855–1938)

Erik Werenskiold var en norsk maler og tegner. Han videreutviklet friluftsmaleriet og skapte en mer realistisk folkelivsskildring. Det norske folket og den norske naturen skulle framstilles på en sannferdig måte. I motsetning til nasjonalromantikerne som malte ferdig bildene sine inne i atelierene, gjorde realistene dem ferdig på stedet der motivet var.

Harriet Backer (1845–1932)

I dag regnes Harriet Backer som en av de beste malerne i sin generasjon. Hun var var en av få kvinner som kunne leve av kunst i sin tid.

I realismen var kunstnerne opptatt av å gjengi vanlige menneskers liv på en troverdig måte. I et av Backers tidlige verk Avskjeden (1878) er motivet en ung kvinne som tar farvel med foreldrene sine. Dette er et følelsesladet øyeblikk, men situasjonen blir skildret uten idealisering. Kroppsspråket til personene er realistisk, og Backer har studert lyset, rommet og detaljene i interiøret nøye.

Du kan lære mer om Harriet Backer i emnet om impresjonisme.

Christian Krohg (1852–1925)

Christian Krohg var en norsk maler, forfatter og journalist. Han studerte jus samtidig som han malte og deltok i tegneundervisning. Etter juridisk embetseksamen i 1873 reiste han til Tyskland for å studere malerkunst. Gjennom 50 år var han en viktig person i norsk kunstnermiljø. Han var svært samfunnsengasjert, og dette kommer tydelig fram i kunsten hans.

Krohg plasserte gjerne mennesker i forgrunnen når han bygget opp komposisjonene sine. Noen ganger beskar han motivet slik at den som ser bildet, kan føle seg nær øyeblikket som blir skildret. Fargene i verkene hans har ofte glød og intensitet, og lyssettingen gjør motivene levende.

Filmklipp om Christian Krohg

Se et utdrag (lengde 1:22) fra filmen I møte med kunst. Her møter du flere verk av Krohg og får vite mer om samfunnet på den tida de ble skapt.

Albertine i politilegens venteværelse

Prostitusjon var lovlig i Kristiania fra 1840-årene til 1888, og politiet registrerte alle kvinner som de mistenkte at var prostituerte. Krohg skrev romanen Albertine som et innlegg i 1880-årenes moraldebatt. Boka handler om en fattig sypike som blir innkalt til politilegen etter at hun er blitt voldtatt av en politifullmektig. Etter dette blir hun drevet ut i prostitusjon. Romanen ble forbudt og stemplet som usømmelig.

Idealet for realismens kunstnere var å formidle sannhet framfor skjønnhet. Albertine i politilegens venteværelse skildrer en scene fra historien om Albertine. Hun står full av skam sammen med prostituerte som venter på å komme inn til "visitasjon", altså å bli undersøkt for kjønnssykdommer.

Bildet ble en skandale da det ble vist første gang. Få norske kunstverk har skapt så stor debatt som dette maleriet. I etterkant av romanen og maleriene om Albertine ble offentlig prostitusjon ulovlig.

Kampen for tilværelsen

Christian Krohg ville vise livet slik det faktisk var. Bakgrunnen hans som journalist og jurist gjorde at han ville få fram og avsløre urettferdige sider ved samfunnet.

Motivet i Kampen for tilværelsen gjør sterkt inntrykk. Tittelen på bildet understreker at dette er en kamp for å overleve. Scenen finner sted utenfor et bakeri i Oslo der de deler ut gammelt brød. En politimann i bakgrunnen lar seg ikke påvirke av nøden han ser.

Krogh har tydelig fått fram ansiktsuttrykkene til barna, og vi kan få et inntrykk av hvordan de opplever dette øyeblikket. Dempet bruk av farger er med på å understreke fortellingen i bildet.

Syk pike

Maleriet Syk pike viser et barn som er døende av lungesykdommen tuberkulose. Denne sykdommen var en fare for alle, men rammet spesielt de fattige. Motivet er beskåret slik at den som ser bildet, kan føle seg som en deltaker i rommet. Vi møter blikket til jenta og blir konfrontert med den brutale virkeligheten.

Symboler brukes sjelden i realistisk malerkunst. Men her har Krohg plassert en visnende rose i fanget på jenta. Hvordan tolker du dette symbolet?

Krohg mistet både mora og søstera si da han var ung. I dette bildet viser han oss nok en gang at kunsten ikke bare skal være estetisk og vakker, men også gripende, rystende og vise den ærlige virkeligheten.

Hva vet du om norsk bildekunst i realismen?