Kunst, KI og skapende prosesser

I: Intervjuer

T: Tore Andre Ringvold

E1–E8: Elever fra KDA

---

I: Hei, alle sammen, og hjertelig velkommen til denne podkasten. Dagens tema er kunst, KI og skapende prosesser. Mitt navn er Oda Weider-Krog. Jeg er så heldig å få lede denne podkasten, og med meg i samtalen er du, Tore Andre Ringvold fra OsloMet. Velkommen!

T: Takk, takk.

I: Du er jo universitetslektor.

T: Ja.

I: Og så vet jeg at du faktisk har forsket på KI.

T: Ja.

I: Det er veldig spennende.

T: Absolutt, det synes vi òg.

I: Ja.

T: Jeg har vært så heldig at jeg, sammen med noen kolleger, har utforsket spesielt tekst-til-bilde-generering, og hvordan det kan brukes i læringsprosesser i skapende arbeid.

I: Når vi snakker om KI, så er jo det ganske nytt. Vi er ferske brukere. Det er kanskje mange som enda ikke helt vet hva det er. For det er jo veldig abstrakt. Så da tenkte jeg sånn: Når du hører “KI”, og du har forsket på det, kan du si med litt enkle ord hva KI er? Og så kan vi gå inn i hvordan en kan bruke det.

T: Ja, altså KI er kunstig intelligens. Kort fortalt har det kommet, det har jo eksistert lenge, men nå har det kommet en del verktøy og programmer som bruker den teknologien som kan hjelpe oss med å skape ting som tilsynelatende er laget av mennesker.

Og i bildesammenheng har det kommet egne programmer som kalles tekst-til-bilde-generering, der du rett og slett plotter inn noe tekst, skriver inn noe tekst, og så får du et bilde som resultat.

I: Så da kan jeg bruke tekst-til-bilde-programmet i KI, og så skriver jeg for eksempel “sorgtung dag med …” Er det riktig at jeg da plotter inn noen ord? “En rosebusk som er vissen og skal symbolisere sorg”, for eksempel?

T: Og det som er veldig viktig, er å skjønne at det er ingen på den andre siden. Når du skriver tekst, så får du det du skriver. Det er et resultat av det du skriver.

I: Ja.

T: Og det som veldig mange kanskje gjør litt feil i begynnelsen,er at man er litt ukritisk, man har en tanke i hodet, du ser for deg et bilde, og så skriver du inn en tekst og forventer kanskje det bildet du har inni hodet ditt. Men det blir litt som å prøve å tegne og være skuffet over at det ikke ble sånn som du ønsket det.

Så det er viktig å være veldig kritisk til hva du skriver, og du må være veldig beskrivende. Du må forklare motivet veldig akkurat og bruke veldig mange spesifikke ord. Og så må du også tenke på hvordan uttrykket skal være, stilmessig, for eksempel. Men du kan også, det kan jo være i fotosammenheng, bruke linsespesifikke betegnelser, ikke sant? Alt som hjelper maskinen og systemet til å forstå hva det er du prøver å få til. Det kan være lurt.

I: Ja. KI og idéutvikling, det er jo en spennende kombinasjon.

T: Ja, og kanskje det er der det er mest nyttig.

I: Ja, at KI liksom ikke skal være med deg og lage, som du sa, dette konkrete ene bildet, men at KI er med deg egentlig som en kollega.

T: Ja, en sånn sparringpartner.

I: Sparringpartner i den skapende prosessen.

T: Nei, det kan jo være veldig nyttig for eksempel til å prøve å se varianter innenfor noe. Si at du har en idé, og så kan du be om forskjellige varianter. Du lager en versjon i den stilen eller i den stilen. Men så kan du også kombinere verktøyene, både tekst-til-bilde og tekstgenerering. Og så kan du ha rene samtaler rundt andre måter man kunne gjort ting på.

I: Ja, rett og slett diskutere med KI?

T: Diskutere idéene dine, rett og slett, ja, med KI.

I: Er det noe som er viktig å huske på da, ettersom det tross alt ikke sitter noe menneske der?

T: Ja, ikke ta for god fisk det du får servert tilbake.

I: Vær kritisk til samtalepartneren.

T: Ja, ikke sant. Og hvis du for eksempel ber om noe i stilen til en kunstner, så er det ikke sikkert at det stemmer helt, at du føler at det er riktig. Hvis du skal ha noe i impresjonistisk stil, men så var det kanskje ikke et veldig typisk impresjonistisk verk du fikk, da.

I: Nei, ikke sant, du kan bli litt lurt?

T: Ja, men da kan det være greit å dobbeltsjekke med andre kilder du finner. Hvis du ser noen eksempler og tenker “Jo, det skal stemme godt". Men det jeg tror er viktig, er å være kritisk og prøve å se forskjellige måter å bruke det på.

Men før du setter i gang, kan det være veldig lurt å tenke godt over: “Hva er formålet mitt med det her? Hva skal jeg bruke det til?” Fordi det er jo et veldig kraftfullt verktøy, men man må være veldig kritisk til hva det skal hjelpe deg med. Å prøve å gå utenfor det at den bare skal hjelpe deg til å skape et bilde, og at med det bildet den gir deg, da er vi ferdige. Det er mye mer spennende å se på andre måter å bruke KI på. For eksempel til å prøve variasjoner innenfor noe. Ja, få andre måter å se noe på, da. Eller som en del av en prosess, for eksempel i idéfasen.

I: Ja, ikke sant? Bruke det som inspirasjon.

T: Ikke sant, spesielt som inspirasjon, for eksempel hvis du er ute etter et spesielt uttrykk, ikke sant, og bare vil ha litt hjelp til å visualisere måter å gjøre det på.

I: Ja, men er ikke det juks?

T: Nei, det vil jeg ikke si.

I: Ledende spørsmål! Men det er jo nettopp fordi det er så nytt, og vi mennesker er jo skeptiske til endring. Det er liksom noe skummelt, og nettopp som du sier, det er jo ingen i den andre enden. Det er et digitalt univers som liksom er abstrakt og vanskelig å få has på. Derfor tror jeg at den skepsisen, som kanskje er en sunn og naturlig skepsis, at kanskje noen av elevene føler sånn ”Ja, men hvis jeg bruker KI for å få inspirasjon, da?” Eller, hvis man står fast, og så bruker du KI, og "Ok, det er sånn det skal være”. At kanskje noen kjenner på sånn “Ja, men nå har jeg jo fått hjelp, så da er det ikke 100 % mitt, jeg har juksa.”

T: Jeg håper jo at folk tør å søke hjelp, generelt.

I: Ja, så på mitt spørsmål, er det juks å bruke KI?

T: Nei.

I: Nei, for det handler om hvordan vi tenker rundt det som et nyttig redskap og verktøy. Du har jo en pensel, du har paletten. Det er jo også hjelpemidler hvis du skal male.

T: Ja.

I: Men at vi da … Det er jo en tankeøvelse, da.

T: Ja, jeg tror det kan sammenliknes veldig, og det har vi vært litt opptatt av i forskningen. Det som satte det i gang, var på en måte refleksjonen rundt at denne teknologien representerer veldig mye det som fotografiet gjorde i sin tid. Man kan se det sånn fordi kunsten endret seg da fotografiet kom, og man ble opptatt av helt andre ting enn å dokumentere virkeligheten. Så kanskje også KI nå representerer en teknologi som gjør at vi kan få endret kunstuttrykkene, og at kunstuttrykkene kan bli enda mer spennende.

I: Ja, og så er det jo dette med at når dere bruker KI som et visuelt verktøy når dere skaper kunst, så kan jo plutselig KI bli med på faktisk å fin-tune ditt personlige kunstneriske uttrykk.

T: Det kan i hvert fall hjelpe deg. Du får et veldig kraftfullt verktøy til fort å få se resultatene av det du prøver å få til. Men det er veldig viktig å få fram at det er ganske mange begrensninger også i det uttrykket. Og det er veldig avhengig av hvilken type verktøy og hva slags type program du bruker. Det gjelder jo litt generelt med programvare innenfor det kreative. Du får det du betaler for, stort sett, da.

I: Ja. Og så er det da … gjennom den skapende prosessen, og fordi elevene også dokumenterer den skapende prosessen, at vi diskuterer og snakker med KI, men at man også bevisst reflekterer selv over hvordan jeg bruker KI i mitt kunstnerprosjekt?

T: Som i all god dokumentasjon så er det bare å prøve å være så spesifikk og åpen som mulig. Det er en god ledetråd. Men det kan kanskje faktisk være enklere i en sammenheng hvor du bruker KI, fordi veldig mye er jo dokumentert i feeden din, på en måte. Det ligger implisitt i programmene.

I: Ja.

T: Så det kan jo være veldig lurt, når du dokumenterer prosess, aktivt å bruke den historikken som ligger i programmet. Og prøve å forklare til andre hva du tenkte da du prøvde å få til det du gjorde, og hvordan det fungerte da.

I: Så ikke legg hele ansvaret, eller den skapende prosessen, i hendene til KI, det er du som skal styre prosjektet videre.

T: Ja.

I: Men ta heller og bruk det på en kreativ og utforskende måte, som et veldig spennende verktøy.

T: Ja, utforsk og se hvor mange forskjellige måter man kan bruke det på. Det er jo spennende.

I: Ja. Det er muligheter og begrensninger. Kan du ikke nå … For du er veldig glad i KI?

T: Jeg er glad i KI, ja. Men jeg er også veldig opptatt av at vi skal få mer kunnskap. Det er viktig å ikke sette seg på bakbeina fordi det påvirker oss så mye. Vi har på en måte et ansvar, i hvert fall vi som jobber spesifikt med det her, med å sette oss inn i det og få mer kunnskap om det. Fordi å gjøre det motsatte er egentlig på en måte å overlate alt til teknologien.

I: Ja.

T: Mens det er vi menneskene som må være sentrale i denne prosessen her, skal det funke bra. Fordi det er jo vi som skal sette premissene.

I: Ja. Så til elevene, når de har hørt denne episoden, hvis vi skal oppsummere og litt sånn. Ok, veien videre, nå skal dere begynne å utforske hvem dere er som kunstnere. Hvordan er det dere skaper? Hva er det viktig å tenke på?

T: Jeg synes det er viktig å tørre å være utforskende, og tørre å se muligheter. Og tenke på forskjellige måter som jeg kan bruke det på, annet enn at det bare skal skape et bilde. Tørre å pushe oss selv litt der. Og så er det å være litt kritiske til hva det er vi får servert også? Hva er kildene her? Hva er det vi kan … Så hvis du har en veldig bevisst holdning til hva du ønsker av teknologien, så er det et veldig godt utgangspunkt.

I: Ja. Det har vært superspennende å prate med deg.

T: I like måte.

I: Jeg har lært masse. Jeg håper dere har lært masse og kjenner dere inspirerte til å ta fatt på KI og deres kunstprosjekter. Lykke til, og takk for praten!

T: Jo, i like måte.

I: Men hva tenker elevene selv om dette temaet? Vi har snakket med elevene på KDA, og her er deres refleksjoner.

I: Hva tenker dere om å bruke KI i skapende prosesser?

E1: Altså det er jo veldig bra inspirasjon, og så er det jo veldig lett å bruke. Du skriver bare inn akkurat det du vil ha, og så får du det. Og så er det også veldig greit når du redigerer bilder, da kan du markere områder du ikke vil ha, og plassere inn noe helt annet.

E2: Ja, jeg også tenker på inspirasjonsprosessen, så det er veldig fint. Fordi hvis du har en idé, men du er litt usikker på hvordan du skal angripe det, så kan du bare skrive en setning eller noe, og så får du på en måte … Du får sett det for deg på en annen måte. Og da kan du jo lage noe ut ifra idéen som kunstig intelligens gir deg.

I: Så dere tenker at det er greit å bruke KI-generert innhold som inspirasjon, da?

E2: Som inspirasjon, ja.

E1: Ja, bare inspirasjon.

E2: Ja, for vi har jo ikke … Det er jo veldig nytt for oss også, men det er et veldig kult verktøy. Og hvis du lærer å bruke det rett, så kan det bli veldig bra.

I: Er det viktigere for kunstnere i dag å dokumentere prosessen sin, nettopp for å unngå at det blir stemplet som KI hvis det ikke er det?

E2: Ja, vi går jo kunst på videregående, så en stor del av det vi gjør, det er jo selve prosessen. Vi bruker mye tid på å planlegge og forklare hva vi gjør, og hvorfor vi gjør det. Så jeg tror det er veldig naturlig for oss allerede, at vi skal forklare hvorfor vi gjør det og ha en hensikt bak det.

E3: Jeg tror det blir viktigere å dokumentere prosessen sin enda mer grundig når du bruker KI, for å vise “nøyaktig her har jeg brukt KI, men dette har jeg gjort selv. Og dette er på en måte hvorfor jeg har brukt KI.” Fordi det å dokumentere en kunstnerisk prosess er jo viktig, for da kan de som ser på dette, skjønne hva du har tenkt og har gjort. Når du da bruker KI, så synes jeg det er viktig å få vist nøyaktig hvor og hvorfor.

I: Har dere noen tanker om at det for tidlig i prosessen kan bli for perfekt, så man blir blind på det man har sett allerede?

E4: Med min erfaring ville jeg egentlig sagt nei, bare fordi jeg føler ikke at jeg får så bra idéer fra KI.

E5: Nei, jeg tror ikke det er bra som det første steget, som idéen. Jeg tror det bør komme fra deg selv for at du skal kunne kalle det ditt eget. At du ikke får et computergenerert bilde på hva du bør gjøre, og så bare bearbeider du den idéen. Så jeg tror du bør starte med en idé, og så kanskje heller bruke det som et verktøy underveis.

I: Tenker dere at KI kan tilføre noe i en kunstnerisk prosess?

E6: Til fargepaletter eller idémyldring så kan jo det være en veldig fin ting å bruke fordi du kan skrive inn ganske spesifikke ting, og det som kommer ut, kan være veldig mye forskjellig, og det kan få deg inn på andre tankeprosesser som du ikke har hatt.

E7: Men når det gjelder selve produktet, og det du kom fram til, så vil jeg si at bruken av KI, jeg skal ikke kalle det juks, men det blir uekte. For det er gjerne dine tanker og din idé som du skriver inn, men det som genereres, er ikke noe du har skapt. Så det tar deg vekk fra prosessen med å lære seg å lage kunst og å bli kunstner. Det tar vekk verdien i å lære seg hvordan man gjør det, og hvordan man gjennomfører en skapende prosess. For du slipper alle de vanskelige stegene, og du slipper hele opplæringsdelen.

I: Tror du at det kan bli en mottrend? At det blir et poeng å vise at dette er ekte?

E8: Kunst er jo veldig sånn … I hvert fall nå handler det mye mer om kontekst enn om estetikk. Kunst er ikke kunst uten konteksten sin. Du kan ha ei slaktet ku på et slaktehus, og så har det ingenting å si. Men hvis du setter det inn i et galleri, så er det plutselig kjempe-deep, sant? Og jeg tror ikke akkurat at KI har den egenskapen.

Så jeg tror at moderne kunst ikke i like stor grad kan erstattes av KI. Men jeg tror … Jeg synes det fineste med kunsten er at det er så mange forskjellige tolkninger på det. Jeg ser denne kunsten, og jeg tenker dette, men kunstneren tenker dette. Du mister veldig det med KI, synes jeg. Men jeg tror det kommer til å bli mye viktigere å vise at jeg har laget dette selv. Jeg har faktisk brukt hendene mine. Jeg tror det kommer til å bli viktigere for folk. Ja, det tror jeg.