Hopp til innhold
Bokmål

Emne

Sensorer og aktuatorer

Fagstoff

RGB-diode

RGB står for rød, grønn og blå. En RGB-LED er en LED som kan gi lys i disse fargene. Den kan også justere lysmengde fra hver enkelt farge og danne nye farger.

Beskrivelse

RGB er en fargemodell som brukes ved additiv fargeblanding, det vil si farger som oppstår når lys sendes ut med ulike bølgelengder. Her blander vi altså de tre fargene, og øyet ser en ny farge basert på sammensetninga av de tre fargene.

RGB-dioden har en utgang (kanal) for hver av de tre primærfargene rød, grønn og blå.

Modellen i seg selv definerer ikke primærfargene eksakt, og enhver farge oppstår som et blandingsforhold av de tre primærfargene.

RGB-dioden er bygd sammen av tre separate lysdioder.

Bruksområder

En RGB-diode brukes ofte til belysning når det er et ønske om å kunne forandre lysets farge.

Du har kanskje sett LED-striper som skifter farge? De består av ei rekke av RGB-dioder. Når en slik lysdiode kan skifte farge, kan den ha flere funksjoner. Samme diode kan altså vise om en elektrisk enhet er skrudd på eller av. Da endres fargen på dioden mellom rød og grønn, og vi trenger ikke å ha to separate lysdioder.

Hvis du har vært på konsert, ser du også at lyskasterne som belyser scenen, skifter farge, ofte i takt med musikken.

I nye biler brukes også slike lysdioder for å skape stemningslys, og bilføreren kan gå inn i bilens innstillinger og endre fargen.

Kjenner du til andre sammenhenger der lys som skifter farge, kan være hensiktsmessig?

Kopling

En RGB-LED har fire bein, i motsetning til en vanlig lysdiode, som har to bein.

De fire beina er kopla til koplingspunkter på Arduinoens pinner. Det lengste beinet er felles jording (GND). De andre beina er kopla til pinnene som gir fargene rød, grønn og blå, sett fra venstre.

For å kunne endre til flest mulig farger er det viktig å definere utgangene som analoge porter, for vi skal ikke kun skru av og på, men kunne justere en verdi som skal indikere hvor mye lys det skal komme fra hver enkelt farge.

Som på en vanlig lysdiode er det også her viktig å kople en resistor inn i kretsen for å tilpasse spenning og redusere strømstyrken.

Koplingsskjema

Koplingsskjemaet for denne kretsen viser en Arduino der RGB-diodens katoder er kopla til pinnene D5, D6 og D9. Diodens anode er kopla via en resistor til pinnen GND.

I dette tilfellet er det valgt en resistor på 1 kiloohm, altså 1 000 ohm. Hvis denne verdien er så stor at du får dårlig lys, kan du velge å redusere motstanden til 220 eller 330 ohm.

Programmering

I dette programmet angir du fargen ved å velge hvor mye av hver enkelt farge som skal brukes.

I programlinja analogWrite forteller du Arduinoen hvor mye lys som skal komme fra hver farge, ved å angi hvilken pinne den enkelte fargen er kopla til, og mengden lys på en skala fra 0 til 255. Verdien 0 indikerer 0 prosent lysmengde, mens 255 indikerer 100 prosent lysmengde.

I dette eksempelet lyser RGB-dioden med 100 prosent rødt, 100 prosent grønt og 0 prosent blått.

void setup()

{

pinMode(9, OUTPUT); //Utgang for farge rød

pinMode(6, OUTPUT); //Utgang for farge grønn

pinMode(5, OUTPUT); // Utgang for farge blå

}

void loop()

{

analogWrite(9, 255); //Mengde farge rød

analogWrite(6, 255); //Mengde farge grønn

analogWrite(5, 0); //Mengde farge blå

delay(10); // Pause i 10 millisekunder før programmet kjøres igjen

}

Refleksjonsspørsmål

Kan du tenke deg en måte å kunne regulere fargen fra RGB-LED på?

Tips: En RGB-LED mottar et signal og en verdi gjennom en analog port. Har du lært noe om hvilke komponenter som kan gi Arduinoen et variabelt analogt signal som kan lagres i en variabel og benyttes for å sende signal ut?

Skrevet av Roger Rosmo.
Sist oppdatert 25.02.2026