Kulør, metning og valør i farger
Før du lærer fagbegrepene som beskriver farger, kan gjerne klassen prøve ut dette gruppearbeidet om farger. Hvor nøyaktig klarer dere å beskrive farger uten å bruke fagbegreper?
Selv om vi bruker samme fargenavn, kan vi ha ulik oppfatning av hvordan fargen ser ut. Fagbegreper gjør det lettere å kommunisere presist om farger.
Kulør beskriver hvilken farge i fargesirkelen det er snakk om. Er den blå, gulgrønn eller lilla?
Metning sier noe om fargeintensiteten. Hvor sterk er fargen? Hvis en farge er blandet ut med svart, hvitt eller grått, har den lavere metning og intensitet enn en ren farge som ikke er blandet ut.
- Valøren forteller oss hvor fargen hører hjemme på en lyshetsskala fra svart til hvitt.
Se for deg at du legger fargesirkelen rundt en sylinder som går fra hvitt i toppen til svart i bunnen. Hvis fargesirkelen kommer tett på sylinderen med gråtoner, går det ut over metningen, og fargen blir uklar og utblandet.
Hvis du holder fargesirkelen langt unna sylinderen med gråfarge, beholdes den opprinnelige, rene fargen. Flytter du fargene høyt opp og tett på sylinderen, får du en farge som er blandet ut med mye hvitt, mens du i bunnen får en farge med mye svart.
To hovedtyper av fargemodeller tar utgangspunkt i denne måten å vurdere farger på. HSV-systemet (hue, saturation, value) tar utgangspunkt i fargens renhet og fargeglød. Når man skal beskrive farger etter dette systemet, tildeles den helt rene kuløren maksimalverdi, mens svart, hvitt og nøytrale gråtoner har de laveste verdiene.
HSL-systemet (hue, saturation, luminance) tar utgangspunkt i fargens lyshet i forhold til en gråskala. Der får hvitt den høyeste verdien, svart den laveste. Den rene utgaven av fargen, kuløren, får middelverdien og kan beskrives ut fra hvor mørk eller lys fargen hadde vært hvis den ble gjort om til en gråtone. Munsell-fargesystemet og det standardiserte CIELab-fargerommet er basert på denne tankegangen.
