Grunnleggende komposisjonsprinsipper innen foto - Balanse, gjentakelse og linjer - Kommunikasjon, kunde og arbeidsliv (FD-FBI vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Grunnleggende komposisjonsprinsipper innen foto

Fagartikkel

Balanse, gjentakelse og linjer

Ordet komposisjon kommer fra latin og betyr "sammenstilling, sammensetning". Fotografen eller bildekunstneren velger hva han eller hun vil vise oss, og bruker forskjellige virkemidler for å vekke interessen vår, og styre vår oppfatning av det vi ser.

Balanse

Med balanse mener vi fordelingen av de enkelte elementene på bildeflaten.

Når alle elementene står midtstilt under hverandre, har vi en symmetrisk balanse. Vi kan brette arket på midten, og de to halvdelene vil være nesten som speilbilder av hverandre.
Symmetrisk balanse skaper en følelse av noe klassisk og litt høytidelig. Men den virker også statisk (stillestående) og kan oppleves som kjedelig.

De modernistiske stilretningene som oppstod etter første verdenskrig, benyttet seg av asymmetri (det som ikke er symmetrisk) for å gjenspeile farten i det moderne samfunnet.
Et asymmetrisk design kan uttrykke alt fra rolig harmoni til energi som sprenger alle rammer.

Det gylne snitt

Det gylne snitt er en spesiell form for asymmetrisk balanse. Det gylne snitt er egentlig et matematisk begrep, men som tommelfingerregel kan vi si at dersom vi deler en firkantet flate i tre like deler både vannrett og loddrett, vil delelinjene ligge omtrent i det gylne snitt. De beste fokuspunktene finner vi der linjene krysser hverandre, og det er der kunstneren gjerne plasserer viktige elementer.

Gjentakelse

Gjentakelse er et annet virkemiddel som skaper harmoni og helhet i bildet. Kunstneren kan for eksempel gjenta små motiver og detaljer.

Linjer

Retningen på linjene i et bilde er med på å skape uttrykket.

  • Vannrette linjer skaper ro og dybde i bildet, slik som for eksempel i fotografiet ovenfor.
  • Loddrette linjer gir et inntrykk av høyde, kraft og verdighet.
  • Skrålinjer skaper spenning og bevegelse.

Relatert innhold

Skrevet av Øyvind Høie, Marion Federl og Eva Hanselmann.
Sist faglig oppdatert 22.04.2018