Former for kommunikasjon - Kommunikasjon, kunde og arbeidsliv (FD-FBI vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Former for kommunikasjon

Du kommuniserer hele tiden, enten det er bevisst eller ikke. Både ordene du bruker, kroppsspråket ditt og signalene du sender, tolkes av menneskene du møter. Du kan bli forstått eller misforstått. For deg som vil jobbe i servicenæringen, er kunnskap om kommunikasjon svært viktig.
Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-SA 4.0

Hva er kommunikasjon?

Kommunikasjon er kontakt og utveksling av informasjon – for eksempel ved personlig kontakt, i forbindelse med markedsføring og salg eller i møte med kunder og gjester.

For å få til god kommunikasjon må vi samarbeide. I kommunikasjon mellom mennesker er det alltid en avsender og en mottaker. Når vi skal studere hvordan vi forstår og misforstår hverandre, må vi også se på andre forhold som påvirker kommunikasjonen.

Kommunikasjon med og uten ord

Når vi bruker ord for å uttrykke oss, snakker vi om verbal kommunikasjon. Men også blikk, ansiktsuttrykk og bevegelser kan tale. Kroppsspråket vårt er et eksempel på ikke-verbal kommunikasjon, altså kommunikasjon ved hjelp av andre tegn og signaler enn ord.

Kroppsspråket røper hva vi føler og tenker. Det kan understreke hva vi sier med ord, eller det kan avsløre at vi kanskje ikke er helt ærlige. Et «Hyggelig å hilse på deg!» blir lite troverdig dersom håndtrykket vårt er slapt og blikkontakten og oppmerksomheten vår er fraværende. Når ord og kroppsspråk ikke stemmer overens, snakker vi om dobbeltkommunikasjon.

Enveis- og toveiskommunikasjon

Når vi forteller eller skriver noe, ønsker vi oss en reaksjon fra mottakeren. Svaret vi får, kaller vi for tilbakemelding eller respons. I samtaler og diskusjoner får vi personlig og direkte tilbakemelding. Da snakker vi om toveiskommunikasjon.

Det er ikke alltid mulig med direkte kontakt mellom sender og mottaker. Når et kleskonsern gjennomfører en reklamekampanje, vet senderen ikke hvordan hver enkelt mottaker reagerer på kampanjen. Dersom salget øker i etterkant av kampanjen, kan senderen selvsagt slutte seg til at budskapet har nådd fram, men denne tilbakemeldingen er ikke direkte. Når det ikke finnes noen direkte, personlig kontakt mellom senderen og mottakeren, snakker vi om enveiskommunikasjon.

Kommunikasjon med og uten medier

I en samtale ansikt til ansikt trenger vi ikke noe medium for å formidle budskapet vårt. Vi sier at denne typen samtale ikke er mediert. Motsatt snakker vi om mediert kommunikasjon i de tilfellene der vi bruker medier for å kommunisere, fra tradisjonelle massemedier som bøker, plakater, tv og radio til moderne sosiale medier som Facebook, Instagram og YouTube. Medievalget avgjør hvor mange som kan delta i kommunikasjonen, og hvilke roller de enkelte deltakerne kan ha.

Skrevet av Marion Federl, Øyvind Dahl og Cathrine Meyer Johansen.
Sist faglig oppdatert 01.04.2020