Tidligere har vi lært at uttrykket 怎么样 zěnmeyàng brukes til å spørre om hvordan noen eller noe er. Kanskje litt lite intuitivt, men vi kan også nekte selve uttrykket 怎么样 zěnmeyàng for å uttrykke noe litt annet, nemlig at noe «ikke er noe særlig». 不怎么样 bù zěnmeyàng kan ses på som et fast uttrykk, som også kan brukes når 怎么样 zěnmeyàng ikke forekommer i et spørsmål rett før i konteksten. 不怎么样 betyr «ikke særlig (bra)».
På kinesisk kan handlingsverb gjentas, det vil si komme to ganger etter hverandre. Hvis verbet har to stavelser, som verbet 认识 rènshi, gjentas det etter følgende mønster: ABAB; 认识认识 rènshi renshi. Gjentakelse har flere funksjoner på kinesisk, avhengig av ordklassen til ordet som gjentas. Med handlingsverb, som 看 kàn og 认识 rènshi, går betydningen over fra «å gjøre verbet» til «å gjøre verbet litt». Gjentakelse av handlingsverb har altså som funksjon å uttrykke at verbet gjøres i liten grad eller bare for en kort stund.
Det er viktig å være klar over at subjektet i en setning ikke nødvendigvis alltid er den som utfører en handling, men like gjerne kan være den/det som setningen handler om. Predikatet er den delen som sier noe om eller beskriver subjektet. I setningen 天气预报怎么说？ Tiānqì yùbào zěnme shuō? – «Hva sier værmeldingen?» – er jo ikke værmeldingen en person, men likevel den/det som «sier noe». I denne setningen inneholder predikatet et spørreord, 怎么 zěnme, slik at fokuset er på hva subjektet sier, noe som besvares i den påfølgende setningen:
天气预报 Tiānqì yùbào
怎么说？ zěnme shuō?
«Værmelding
sier hva?»
预报说 Yùbào shuō
白天一直下雨。 báitiān yìzhí xiàyǔ.
«Værmelding – sier
dagtid – hele tiden – regner.»
怎么 zěnme er spesielt som spørreord fordi det fungerer adverbialt, det vil si at det står foran verbet og spør om utførelsen av verbet, og ikke etter verbet (der det som regel spør om verbets objekt). Eksempel:
怎么去？ Zěnme qù? – «Hvordan drar man (til et sted)?»
晚上还要下雨吗？ – Skal det fortsatt regne i kveld? Wǎnshang hái yào xiàyǔ ma?
Ordet 还 hái er et adverb og plasseres derfor foran verbet, men har som nevnt flere betydninger på kinesisk. I denne sammenhengen betyr det «fremdeles; fortsatt; ennå; mer». Se punkt 3 under grammatikkforklaringene til forrige leksjon.
这么 zhème og 那么 nàme er to adverbiale uttrykk som sier noe om måten verbet utføres på; nemlig på denne måten eller på den måten, avledet fra 这 zhè og 那 nà, som vi kjenner fra tidligere. Sammenlign:
又下雨了！ Yòu xiàyǔ le! – «Det har begynt å regne igjen!»
又 yòu betyr «igjen» og er et adverb. Det står alltid foran verbet og indikerer at verbhandlingen igjen har inntruffet / blitt gjennomført. I dette tilfellet er verbet 下 xià – «å falle» – (avledet fra betydningen «ned»; «nede»), og objektet er 雨 yǔ – «regn». Sammenlign:
下雨 xiàyǔ – «falle regn»; «det regner»
又下雨 yòu xiàyǔ – «igjen falle regn; det regner igjen»
Både 再 zài og 又 yòu betyr «igjen» på kinesisk. Forskjellen mellom dem er at 再 zài brukes om en gjentakelse som kan inntreffe, men som ikke har inntruffet ennå (altså en potensiell framtidig gjentakelse), mens 又 yòu brukes om gjentakelser som allerede har inntruffet. Hvis noe allerede har skjedd igjen, brukes 又 yòu. Hvis noe kan eller skal skje igjen, brukes 再 zài.
快 kuài – «raskt» – kan stå foran verb og fungere adverbialt, med betydningen «raskt» eller «snart». Setningen over betyr «La oss kjappe oss og kjøpe en paraply!». Andre eksempler:
Denne setningen er strukturelt den samme som for eksempel 看一本书。 Kàn yì běn shū. Sammenlign:
看 kàn verb
一本 yì běn 书 shū objekt
买 mǎi verb
...把 bǎ 伞 sǎn objekt
I verb-objekt-konstruksjoner med et kvantifisert objekt (en bok, en paraply, osv.) er det ikke uvanlig i muntlig kinesisk at tallet 1 utelates. Dette har ingenting å si for betydningen, men er en slags rytmisk forenkling av utsagnet.
