Militær motstand

Etter kongens og regjeringens flukt til England sommeren 1940 var mange nordmenn i villrede. Hvordan skulle de forholde seg til okkupasjonsmakten? Mange steder i landet oppstod det utover høsten ulike grupper som ville ta opp kampen mot tyskerne og NS. For å koordinere de ulike militære motstandsgruppene ble Rådet etablert. Først i november ble Milorg anerkjent av Londonregjeringen.

"Regjeringen anerkjenner Milorg i Norge og dets lederskap. Milorg skal stå direkte under den øverstkommanderende for den norske hær i Storbritannia. Alle som deltar i kampen for frihet i Norge blir oppfordret til å innordne seg under Milorg, og de skal betraktes som stående under militær kommando. Denne sak har vært forelagt for Hans Majestet Kongen som er enig med Regjeringen."
Forsvarsrådets vedtak, 20. november 1941

Lenge skulle Milorg bygge opp styrkene og forholde seg passivt overfor okkupasjonsmakten. Dette var Londonregjeringens ønske på grunn av frykt for at tyske hevnaksjoner kunne ramme uskyldige mennesker. Milorgs arbeid var, ved siden av å etablere militære enheter, kartlegging og spionasje mot den tyske okkupasjonsmakten samt å rapportere informasjon til Londonregjeringen og de allierte styrkene. Det ble også ført oversikt over nordmenn som gikk i fiendens tjeneste, som for eksempel medlemmer av Nasjonal Samling.

Sivil og militær motstandskamp foregikk parallelt. Hjemmefronten hjalp ettersøkte motstandsfolk på flukt med falske pass og transport til Sverige. De bidro med fagfolk, lokaler og utstyr til trykking og levering av illegale aviser. I tillegg sørget hjemmefronten for hjelp til familiene til motstandsfolk som satt i fengsel eller var blitt drept av nazistene.

Først i de siste krigsårene gikk Milorg til større aksjoner. De gjennomførte flere sabotasjeaksjoner som krevde mange menneskeliv.

Parallelt med Milorgs virksomhet under krigen drev kommunistiske motstandsgrupper i Norge, som Osvaldgruppa og Pellegruppa, mer aktiv sabotasjevirksomhet mot den tyske okkupasjonsmakten. Spesielt etter at Tyskland og deres allierte startet angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941.

Den kommunistiske Osvaldgruppa gjennomførte omtrent 200 sabotasjeoperasjoner i Norge, ofte med støtte fra den norske regjeringen i London. Det var likevel bare den militære organisasjonen Milorg som ble fullt anerkjent av regjeringen og lagt under Forsvarets overkommando i London.

Først i 2013 ble medlemmer av Osvaldgruppa dekorerte for sin innsats under andre verdenskrig.

Den tyske okkupasjonsmakten bygde sitt regime på frykt og trusler. Det var farlig å gjøre motstand mot nazistene, og mange ble torturert, fengslet eller sendt i fangeleirer. Folk som drev motstandsarbeid, risikerte å bli tatt av Gestapo, som var den mest brutale avdelingen i Nazi-Tysklands sikkerhetspoliti.

Gestapos viktigste oppgave i Norge var å bekjempe alle former for motstand. Gestapo i Norge utgjorde cirka 700 mann, hadde støttefunksjoner blant ulike politiavdelinger og fikk informasjon fra et stort antall angivere i Norge. Av dem var Rinnanbanden mest kjent. De opererte i tysk tjeneste i åra 1941–1945 ved å infiltrere motstandsgrupper og gi informasjon til tyskerne. Bandens leder, Henry Rinnan (1915–1947) deltok selv aktivt med tortur i avhørene av fengslede motstandsfolk. Under landsvikoppgjøret ble Rinnan dømt for 13 drap. Han ble dømt til døden og skutt i Trondheim i 1947.

Milorgs viktigste oppgave det siste krigsåret var å beskytte viktige havner, kraft- og industrianlegg da krigsnederlaget var et faktum for den tyske okkupasjonsmakten. Spørsmålet var hva de tyske troppene ville foreta seg i Norge ved en kapitulasjon.

Milorg skulle ellers være en styrke som skulle tre i beredskap ved frigjøringen av Norge, og hovedmålet var å opprettholde fred og orden. Da tyskerne kapitulerte på alle fronter i maidagene i 1945, trådte et godt organisert Milorg fram på banen. Oppgaven var å gjøre overgangen fra krig til fred best mulig for det norske folk. I mai- og junidagene 1945 kom norske myndigheter inn i styringen av Norge. Demokratiets viktigste styringsorganer, som domstoler og en samlingsregjering, skulle legge til rette for et fritt stortingsvalg i september samme år.

Skodvin, M. (2022). Hjemmefronten. I Store norske leksikon. Hentet 6. april 2022 fra https://snl.no/hjemmefronten

Skodvin, M. & Sæveraas, T. E. (2022, 3. januar). Henry Rinnan. I Store norske leksikon. https://snl.no/Henry_Rinnan