Stein, bronse og jern

Steinalderen, bronsealderen og jernalderen

Fra den tidligste tida vi har spor fra, finner vi nesten bare redskaper av stein. Men det er ikke derfor det heter steinalderen. I steinalderen, som varte i mange tusen år, fra cirka 10 000 f.Kr. til cirka 1800 f.Kr., laget mennesker verktøy av stein. Det som er igjen, viser at de laget skarpe verktøy ved bruk av en den gang avansert teknologi. Selv om det er stein som er bevart, vet vi at de også laget ting av tre, bein, bark, skinn med mer.

Da menneskene lærte kunsten å bearbeide og bruke metall, ble flere og finere ting bevart. Det første metallet som fikk betydning, var bronse. Arkeologene har funnet metallobjekter som er omtrent 5000 år gamle. I Norge er det ikke mange rester av bronse fra bronsealderen, men til gjengjeld er det mange plasser med spor etter bronsestøping. Vi regner bronsealderen i Norge fra cirka 1800 f.Kr. til cirka 500 f.Kr.

Senere lærte menneskene å støpe redskaper og våpen av jern. Denne tida kaller vi jernalderen. Vi deler gjerne perioden opp i eldre og yngre jernalder. Fra yngre jernalder har vi mange funn fordi gravskikken endret seg. Folk fra store gårder fikk nå gjerne smykker og annet utstyr med seg i grava.

Med inndelingen i steinalder, bronsealder og jernalder følger også en tendens til å fokusere på teknologi når vi forteller historien. Kanskje er ikke det viktigste med steinalderen at folk brukte steinredskaper? Kanskje ville det være mer interessant å undersøke kosthold eller sosiale relasjoner eller religiøse forestillinger? Forskere interesserer seg for alle disse spørsmålene. Men sporene de har å bygge sin forståelse av dette på, er altså i hovedsak laget av stein.

Arkeologer versus historikere

De som er eksperter på å fortolke fortida på grunnlag av ting de finner i jorda, kalles arkeologer. De støtter seg på mange andre fagfelt i arbeidet sitt. For eksempel vil geologer kunne bidra med ekspertise om steinarters opprinnelse og egenskaper, zoologer vil kunne analysere beinrester fra dyr, og botanikere kan kjenne igjen frø og pollen fra ulike planter. Men arkeologen er fortidshistorikeren som setter sammen hvert enkelt funn til et bilde av hvordan mennesker levde i fortida.

Historikeren jobber først og fremst med tekst, og har dermed en begrenset rolle i forskningen på forhistorisk tid. Selv om skrift ble oppfunnet mange tusen år før Kristus, slik at det finnes noe skriftlig materiale også i forhistorisk tid (for eksempel Hammurabis lover eller egyptiske hieroglyfer), tar hoveddelen av historikerens arbeid til når det blir flere skriftlige kilder å arbeide med.