Hopp til innhold
Fagartikkel

Sykdom i et historisk perspektiv

Sykdom har alltid påvirket mennesker og dyr, men årsakene til sykdom ble ikke forstått før den moderne vitenskapelige tenkemåten utviklet seg på 1700-tallet. Før den tid trodde mange at sykdom var en form for åndelig straff.

Patogene mikroorganismer gir sykdom

De fleste mikroorganismer er nyttige, men noen kan også være skadelige for planter, dyr og mennesker. Mikroorganismer som trenger inn i kroppen til en annen organisme og forårsaker skade eller sykdom, kalles gjerne patogene mikroorganismer. Organismen som angripes, får en infeksjon og kan bli syk. Sykdommen kaller vi en infeksjonssykdom.

Mikroorganismer har til alle tider forårsaket sykdom hos mennesker. Også i dag tar patogene mikroorganismer flere liv enn både sult og krig.

Patogene mikroorganismer er i dag farligere enn krig

  • Mycobacterium tuberculosis, som gir sykdommen tuberkulose, tar over 3000 menneskeliv hver dag.

  • Hivviruset tar cirka 2600 menneskeliv hver dag.

  • Parasitter som forårsaker sykdommen malaria, tar cirka 1700 menneskeliv hver dag.

  • Krig og konflikter tar cirka 350 menneskeliv hver dag.

  • Naturkatastrofer tar rundt 25 menneskeliv hver dag.

Epidemi og pandemi

Når en infeksjonssykdom rammer mange individer innenfor en populasjon eller et geografisk område på samme tid, kaller vi det gjerne en epidemi. Hvis en epidemi sprer seg over store deler av verden, blir det en pandemi.

Influensa, som gjerne kalles sesonginfluensa og rammer mange i Norge i løpet av vintersesongen, er et eksempel på en epidemi.

Utbruddet av svineinfluensa i 2009 og covid-19 i 2019 er eksempler på pandemier.

Pestene i senmiddelalderen

Epidemier har eksistert like lenge som mennesker har levd i samfunn. Men da det i middelalderen ble etablert trygge handelsruter over store geografiske områder, begynte sykdommene å spre seg til alle deler av verden. De mest omfattende og katastrofale epidemiene gjennom historien er trolig pestene som i senmiddelalderen (ca. år 1300–1500) herjet i Europa.

Kopper og krig

Selv om man til slutt fikk kontroll over pesten, forårsaket patogene mikroorganismer nok av andre sykdommer. Blant annet spredte koppe-epidemier uhygge og død – særlig blant barn – til langt ut på 1800-tallet. På få timer kunne det oppstå utslett og væskefylte blemmer, såkalte kopper, over hele kroppen. Koppene spredte seg med enorm kraft når de sprakk. I samme tidsrom gjennomførte kolerabakterien en fatal verdensturné som tok livet av noen titalls millioner mennesker.

Og med første verdenskrig kom spanskesyken. Soldater som levde tett under dårlige forhold – stort sett i skyttergraver – var de "perfekte" sykdomssprederne både seg imellom og via kontakt med sivilbefolkningen. 40 millioner liv gikk tapt i denne influensaepidemien – langt flere enn i selve krigen (ca. 16 millioner).

Vitenskapelige oppdagelser og tenkemåter

Verden har også vært rammet av mange andre epidemier. De har ikke nødvendigvis fått like fatale konsekvenser, men har hatt stor betydning for den medisinske utviklingen.

På 1600-tallet ble det gjort mange vitenskapelige oppdagelser. I 1628 ble sirkulasjonssystemet beskrevet for første gang. I samme periode ble mikroskopet oppfunnet. Slike oppdagelser endret synet på sykdom og helse. Sykdom var ikke lenger noe man bare måtte akseptere. Det hadde en årsak. På slutten av 1800-tallet ble sammenhengen mellom bakterier og sykdom kjent, og man innså hvor viktig det var å vaske hendene. Denne kunnskapen økte forståelsen av hvordan smittsomme sykdommer kunne forebygges og behandles.

Covid-19 har vist oss at epidemienes tid likevel ikke er over. Det finnes ingen garanti for at det ikke vil komme en ny smittsom sykdom som spres så raskt at man ikke rekker å innføre tiltak.

URIX – Smittsom

I denne episoden (29m 15s) om smittsomme sykdommer og pandemi møter du fire personer som har overlevd ulike epidemier. Hør deres historier. Hvordan har verden utviklet seg, og hva har vi lært?

Viktige begreper

Patogen mikroorganisme
mikroorganisme som trenger inn i kroppen til en annen organisme og forårsaker skade eller sykdom.
Infeksjon
når mikroorganismer formerer seg og gjør skade på vertsorganismen.
Infeksjonssykdom
sykdom forårsaket av en mikroorganisme (virus, bakterie, sopp eller parasitt).
Epidemi
utbrudd av en smittsom sykdom hos mange individer innenfor en populasjon eller et geografisk område på samme tid.
Pandemi
når en epidemi sprer seg over store deler av verden.
Smitte
når et smittestoff, for eksempel en patogen mikroorganisme, overføres fra individ til individ.
Kilder

Amundsen, B. (2020, 24. mai). Dette dør folk av i verden. Forskning.no. Hentet 4. mars 2022 fra https://forskning.no/sykdommer-virus/dette-dor-folk-av-i-verden/1686490

Drexler, M. (2011). What you need to know about infectious disease. National Academy of Sciences. Hentet 25. januar 2022 fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK209706/

Folkehelseinstituttet (2018). Kopper og andre poxviridae-infeksjoner veileder for helsepersonell. Hentet 1. februar 2022 fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kopper-og-andre-poxviridae-infeksjo/

Lönn-Stensrud, J. (2016). Bakterienes forunderlige verden. Universitetsforlaget.

Mamelund, S. E. (2021). Spanskesyken. I Store norske leksikon. Hentet 6. februar 2022 fra https://sml.snl.no/spanskesyken

OpenStax (2021). Bacterial Diseases in Humans. Hentet 26. januar 2022 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/22-4-bacterial-diseases-in-humans#0

Relatert innhold

Kildemateriale
Svartedauden

Dramatisert dokumentarfilm om svartedauden.

Fagstoff
Svartedauden i Norge

Svartedauden markerer et tidsskille i norsk middelalder. Les om hva slags sykdom dette var, og hva middelaldermenneskene hadde å stille opp med.

Skrevet av Axel Sandberg, Amund Pedersen og Camilla Øvstebø.
Sist faglig oppdatert 04.03.2022