Hopp til innhold
Fagartikkel

Infeksjonssykdommer

Infeksjonssykdommer er sykdommer forårsaket av mikroorganismer som virus, bakterier, sopp og andre mikrober. Når mikroorganismer trenger inn i kroppen til en annen organisme og reproduserer seg der, vil det skade den andre organismen og gjøre den syk.

Sykdom

For mikroorganismer er mennesker, dyr eller planter nye områder der de kan bosette seg og formere seg. For at en mikroorganisme skal kunne forårsake sykdom hos en annen organisme, må den trenge inn i kroppen, reprodusere seg og ødelegge cellene på en eller annen måte. Dette skader , som blir syk.

Mikroorganismer er gode til å tilpasse seg ulike miljøer. Denne egenskapen gjør at når de overføres fra et individ til et annet, vil de innordne seg de nye omgivelsene. Mikroorganismer som overføres mellom individer, kan derfor forårsake sykdom hos mange individer innenfor et geografisk område. Sykdommer forårsaket av mikroorganismer er smittsomme sykdommer.

Sykdom deles gjerne inn i to kategorier:

  • smittsomme

  • ikke-smittsomme

Sykdommer som oppstår på grunn av en feil, en skade eller slitasje i kroppen hos en organisme, er ikke smittsomme. Eksempler på ikke-smittsomme sykdommer er diabetes, kreft og hjerteinfarkt.

Infeksjonssykdommer er smittsomme sykdommer

Alle organismer har ulike forsvarsmekanismer for å hindre at mikroorganismer påvirker den indre balansen i kroppen. Når dette forsvaret mislykkes og kroppen mister kontroll over mikroorganismene, blir organismen syk.

En celle som er angrepet av en mikroorganisme, kalles gjerne en infisert celle. Organismen som er angrepet, har fått en infeksjon og kan bli syk (infeksjonssykdom).

Infeksjonssykdommer omfatter et bredt spekter av sykdommer. Fra vanlige sykdommer som og til alvorlige sykdommer som .

Infeksjonssykdommer forårsaket av

  • bakterier eller andre mikrober (encellede organismer) kalles mikrobielle sykdommer

  • virus kalles virale sykdommer

Sykdomsprosessen

Hva som kjennetegner en infeksjonssykdom, avhenger av ulike faktorer:

  • type mikroorganisme

  • celletypen som blir angrepet

  • motstandsdyktighet hos vertsorganismen

Det første som skjer når det oppstår skader i cellene til en organisme, er at kroppens eget forsvar vil prøve å reparere skaden. Denne prosessen er hovedårsaken til ulike symptomer som kan oppstå ved sykdom. Feber er et typisk symptom ved infeksjonssykdommer. Andre vanlige symptomer er oppkast, diaré og at du føler deg trøtt og slapp.

Type mikroorganisme

Alle mikroorganismer har ulike egenskaper og tilpasninger. De kan derfor skade vertsorganismen på ulike måter. Noen mikroorganismer er gode til å feste seg til kroppsvev, mens andre er gode til å formere seg og spre seg raskt. Disse egenskapene kalles virulensfaktorer.

Eksempler på virulensfaktorer hos bakterier og virus

Bakterier kan gjøre skade på vertsorganismen ved å produsere ulike giftstoffer som blokkerer dannelsen av nye proteiner i cellene, ødelegger cellemembranen eller hindrer kommunikasjon inne i cellene.

Virus kan gjøre skade ved at de overtar kontrollen over cellene i kroppen til vertsorganismen og bruker disse til å formere seg selv. De infiserte cellene blir ødelagt, og viruset sprer seg videre til andre celler i vertsorganismen.

Celletypen som blir angrepet

Hvilke celler og vev som blir angrepet av den patogene mikroorganismen, vil ha stor betydning for sykdomsprosessen.

Hvis en mikroorganisme angriper celler som deler seg raskt, for eksempel celler i tarmen, vil cellene rundt den infiserte cellen kunne erstatte de ødelagte cellene. Det gjør at vertsorganismen blir lite påvirket av skaden.

Hvis de patogene mikroorganismene angriper celler som ikke kan dele seg, for eksempel nerveceller, kan det gi permanente skader hos vertsorganismen.

Motstandsdyktighet hos vertsorganismen

Hvor syk en organisme blir når den blir angrepet av en patogen mikroorganisme, avhenger av hvor følsom (motstandsdyktig) organismen er for å bli angrepet eller skadet. Dette varierer fra individ til individ, og er avhengig av hvor gammel vertsorganismen er, om vertsorganismen har andre sykdommer, og hvor godt vertsorganismens eget forsvarssystem fungerer.

Patogen mikroorganisme – en mikroorganisme som trenger inn i kroppen til en annen organisme og forårsaker skade.

Vertsorganisme – en organisme som blir invadert av en annen organisme.

Infeksjon – når mikroorganismer formerer seg og gjør skade på vertsorganismen.

Infeksjonssykdom – sykdom forårsaket av en mikroorganisme (virus, bakterie, sopp eller parasitt).

Mikrobiell sykdom – sykdom forårsaket av bakterier eller andre mikrober (encellede organismer).

Viral sykdom – sykdom forårsaket av virus.

Virulensfaktorer – de sykdomsframkallende egenskapene til en mikroorganisme.

Motstandsdyktighet – hvor følsom en organisme er for å bli angrepet eller skadet av en mikroorganisme.

Kilder

Drexler, M. (2011). What You Need to Know About Infectious Disease. National Academy of Sciences. Hentet 25.januar 2022 fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK209706/

Lönn-Stensrud, J. (2016). Bakterienes forunderlige verden. Universitetsforlaget.

Skrevet av Camilla Øvstebø.
Sist faglig oppdatert 12.02.2022