Bivirkninger og forgiftninger ved bruk av reseptfrie legemidler

Hva er bivirkninger?

En bivirkning er en uønsket virkning av et legemiddel som oppstår ved anbefalt dosering. Alle legemidler kan gi bivirkninger, men det betyr ikke at alle som bruker legemiddelet, vil få bivirkninger. Bivirkninger kan være milde og kortvarige plager, som kvalme etter inntak av et legemiddel, til mer alvorlige bivirkninger som kan føre til skader på organer eller i verste fall død. Alvorlige bivirkninger kan være allergiske reaksjoner, leverskade eller nyreskader.

Hvor ofte oppstår bivirkninger?

Det varierer fra legemiddel til legemiddel hva slags bivirkninger som oppstår, og det er vanskelig å forutsi hvem som vil oppleve bivirkninger. De vanligste bivirkningene er ofte de minst alvorlige. I Felleskatalogen og i pakningsvedleggene er bivirkningene inndelt etter hvor ofte de forekommer, fra svært vanlig til svært sjelden.

Svært vanlig (mer enn 10 %)

Flere enn 10 av 100 personer får bivirkningen.

Vanlig (1–10 %)

Høyst 10 av 100 personer får bivirkningen.

Mindre vanlig (0,1–1 %)

Høyst 1 av 100 personer får bivirkningen.

Sjelden (opptil 0,1 %)

Høyst 1 av 1000 personer får bivirkningen.

Svært sjelden (mindre enn 0,01 %)

Høyst 1 av 10 000 personer får bivirkningen.

For å redusere risikoen for bivirkninger er det viktig å følge forklaringene i pakningsvedlegget når det gjelder administrasjonsmåte, dosering og forsiktighetsregler.

Bivirkninger av reseptfrie legemidler

I tabellen under finner du eksempler på reseptfrie legemidler og oversikt over vanlige og sjeldne bivirkninger ved bruk av disse medikamentene.

Hva er forgiftninger?

Ei forgiftning kan oppstå når kroppen får i seg skadelige mengder av stoffer som kjemikalier, planter eller legemidler. I for store doser kan alle legemidler gi forgiftninger. For barn kan selv små doser være nok til å bli forgiftet.

Det kan være flere årsaker til at noen tar for høye doser av et legemiddel. Det kan være fordi man ønsker større effekt, fordi man får i seg for mange tabletter ved et uhell, eller fordi det er en bevisst handling. Feil inntaksmåte av legemidler kan også føre til forgiftninger, for eksempel om du svelger en krem som skal smøres på huden.

For å forebygge forgiftninger er det viktig at man både oppbevarer og bruker legemidlene riktig. Det er like viktig enten det er snakk om reseptfrie eller reseptpliktige legemidler.

Tiltak ved forgiftninger

Når en mulig forgiftning blir oppdaget, er det viktig å handle raskt. Som helseservicearbeider skal du alltid kontakte lege eller ringe Giftinformasjonen før du setter i gang med et tiltak. Giftinformasjonen gir informasjon om hvilke symptomer som kan oppstå, hva som er farlige doser og hvilke behandlingstiltak som skal iverksettes. Ved alvorlige symptomer skal du ringe 113.

Det er flere faktorer som avgjør hvilke behandlingtiltak som må settes i gang. Det kommer an på hvilket legemiddel det gjelder, hvor stor mengde som er tatt, og hvor lang tid det har gått siden inntaket.

Her er noen eksempler på behandlingstiltak:

Gi antidot (motgift)

Antidot er en fellesbetegnelse for stoffer som reagerer på eller opphever virkningen av et annet stoff. Det blir brukt til å behandle overdosering eller forgiftning av legemidler.

Gi medisinsk kull

I noen tilfeller kan det være anbefalt å gi medisinsk kull ved forgiftning av legemidler. Medisinsk kull er et flytende kullpreparat som binder seg til legemidler i mage- og tarmsystemet og forhindrer at legemiddelet blir tatt opp i kroppen.

Framkalle brekninger

Å framkalle brekninger kan i noen tilfeller føre til mer skade enn å være til nytte. Derfor skal du ikke framkalle brekninger uten at lege eller giftinformasjonen gir deg beskjed om det.

Gi drikke

Melk, vann eller annen drikke skal du kun gi hvis lege eller giftinformasjon gir beskjed om det.