Pugg fagbegreper!

Hvis du vil legge til eller fjerne fagbegreper, er det en god idé å hente ut fagbegrepene herfra, for så å lage egne lister som du deler med elevene.

Å lære å lære

Å ha et bevisst forhold til egen læring er nyttig for elevene. I geografifaget på ndla.no har vi derfor laget ulike måter å jobbe med dette på. Hvert emne har en ressurs som heter "Hva kan du nå?". Den kan elevene bruke til å jobbe med fagbegreper, men også kompetanse på et høyere taksonomisk nivå.

Vi har i tillegg laget oppgaver som handler om å repetere og terpe grunnleggende kunnskap. Dere kan for eksempel jobbe med begrepsinnlæring gjennom lek – se oppgaven "Gul bolle – lek og lær fagbegreper". Vi har også en oppgave der elevene kan øve på å plassere land og hovedsteder, nemlig oppgaven "Få geografisk oversikt".

FNs bærekraftsmål

17 mål og 169 delmål som skal gjøre verden mer bærekraftig, vedtatt av FNs medlemsland

klima- og miljødimensjonen

dimensjonen ved bærekraftig utvikling som handler om at vi må ta vare på naturen fordi vi mennesker er avhengig av naturen på mange ulike måter

den sosiale dimensjonen

dimensjonen ved bærekraftig utvikling som handler om å sikre alle et godt og rettferdig grunnlag for at de skal kunne leve gode liv

den økonomiske dimensjonen

dimensjonen ved bærekraftig utvikling som handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn

bryllupskakemodellen

en måte å rangere bærekraftsmålene på etter hva som er viktigst: klima og miljø nederst (viktigst), sosiale forhold i midten og økonomi øverst

antropocen

det vi kaller den perioden vi er inne i nå, med stor menneskelig påvirkning på jordkloden

økosystemtjenester

alle godene og tjenestene vi får fra naturen og økosystemene i dag, som ren luft, insekter som pollinerer, og tømmer fra skogen

livsgrunnlag

det en art trenger for å leve, som at vi mennesker er avhengige av mange ulike økosystemtjenester fra naturen

naturtap

tap av naturområder og arter på grunn av endret arealbruk, overforbruk, klimaendringer, forurensning og fremmede arter

den store akselerasjonen

et begrep som beskriver hvordan menneskers aktivitet og påvirkning på jorda har økt veldig raskt fra rundt 1950; det gjelder befolkning, energibruk, forbruk og utslipp

nedbygging

det at vi mennesker bygger veier, hus, hytter og andre ting i områder som tidligere var naturområder

økologisk fotavtrykk

et mål på hvor mye du og jeg påvirker naturen; et høyt økologisk fotavtrykk er ikke bærekraftig

forvalte

å styre bruken av noe; i geografi: å styre hvordan vi skal bruke naturen rundt oss

sirkulære produkter

produkter som er laget på en måte som gjør at vi kan bruke de ulike delene om igjen, for eksempel panteflasker

medienes k-slagside

begrep som brukes om medienes fokus på akutte hendelser som krig, kaos, katastrofe og konflikt; kan gi et skjevt inntrykk av hvordan det egentlig går med verden

metastudie

en stor studie der forskere tar for seg mange enkeltstudier og ser på hva de til sammen sier om et tema

indre krefter

oppbyggende krefter som kommer fra jordas indre

platetektonikk

teori om hvordan jordas ytre lag er delt opp i store plater som beveger seg i forhold til hverandre

magma

smeltet steinmasse som befinner seg i jordas indre

litosfæren

jordklodens ytterste lag som består av jordskorpa og den øverste, faste delen av mantelen

mantelen

den største delen av jordas indre som ligger mellom jordskorpa og kjernen

litosfæreplater

plater som jordskorpa og den øverste delen av mantelen er delt inn i, og som beveger seg i forhold til hverandre

spredningssone

område der to litosfæreplater glir fra hverandre

midthavsrygg

vulkansk fjellkjede som oppstår i en spredningssone mellom to havbunnsplater

riftdal

bred dal som kan oppstå når litosfæreplater glir fra hverandre

kollisjonssone

område der to litosfæreplater kolliderer med hverandre

folding

prosess der høyt trykk presser bergarter sammen slik at de bøyes og får et bølgete mønster som kalles folder; fenomenet oppstår ofte i forbindelse med fjellkjededannelse

subduksjon

prosess der den tyngste litosfæreplata presses ned under ei anna plate når disse kolliderer med hverandre

dyphavsgrop

dyp kløft på havbunnen som oppstår ved subduksjon

glidegrense

der to litosfæreplater beveger seg sidelengs i forhold til hverandre

jordskjelvets fokus

området nede i jordskorpa der jordskjelvet oppstår

forkastning

brudd i berggrunnen som fører til at to deler av jordskorpa forskyves i forhold til hverandre

episenter

punktet på jordoverflata rett over fokuset til et jordskjelv

moment-magnitudeskala

logartimisk skala som brukes i forbindelse med måling av styrken på jordskjelv

tsunami

en kjempestor bølge som kan oppstå etter jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred under havoverflata

lava

smeltet steinmasse på jordoverflata

varmeflekk (hotspot)

område i mantelen der ekstra varm magma stiger mot jordoverflata

pyroklastisk materiale

en blanding av varme gasser og partikler som kommer ut ved eksplosive vulkanutbrudd

magmatisk bergart

størkningsbergart som dannes når magma avkjøles og størkner til fast stein

sedimentær bergart

avsetningsbergart som dannes ved at løsmasser legger seg lag på lag oppå hverandre og blir presset sammen til fast stein.

metamorf bergart

bergart som er omdannet på grunn av høyt trykk eller høy temperatur

grunnfjell

den gamle berggrunnen i Norge

mineralressurs

naturressurs som finnes i berggrunnen og har økonomisk verdi

metalliske malmer

bergart som inneholder så metallholdige mineraler at det er økonomisk lønnsomt å utvinne metallet

byggeråstoffer

råstoffer som sand, grus og pukk

industrimineraler

mineraler og bergarter som brukes i industrien på grunn av sine fysiske eller kjemiske egenskaper (ikke metallinnhold)

naturstein

bergarter som kan sages, spaltes eller hugges

ytre krefter

naturlige prosesser som bryter ned og former landskapet på jordas overflate

landskap

et område av jordoverflata som kjennetegnes ved et bestemt utseende (fjell-, vidde-, skog- og kystlandskap er naturlige landskap, mens byer og jordbrukslandskap er menneskeskapte landskap)

landform

naturlig formasjon med et unikt utseende som setter preg på et landskap, for eksempel daler, fjorder og fjell

løsmasser

den delen av bakken som ligger over berggrunnen, for eksempel grus, sand og jord

erosjon

prosess der løsmasser eller berggrunn brytes ned og flyttes fra et område

forvitring

prosess der løsmasser eller berggrunn brytes ned på stedet uten at de flyttes fra området, kan skje mekanisk gjennom frostsprengning eller gjennom kjemiske prosesser

erosjonsform

landform som er dannet av erosjon, altså det at masse fjernes fra et område, for eksempel U-dal, V-dal, egg og tind

avsetningsform

landform dannet av avsetninger, altså løsmasser som blir lagt igjen i et område, for eksempel morene, delta og elveslette

V-dal

landform dannet ved at elva graver seg nedover i terrenget og får tilført løsmasser fra ras i fjellsidene, noe som forsterker erosjonen i elvebunnen

meander

svingete elveløp som dannes ved at elva eroderer i yttersvinger og avsetter løsmasser i innersvinger

delta

landform i elvemunningen som dannes ved at løsmasser sorteres og avsettes lag på lag på bunnen av en innsjø eller hav

skuring og plukking

erosjonsprosesser der isbreer plukker med seg steiner fra underlaget, noe som bidrar til å slipe ned berggrunnen når breen beveger seg

platåbre

isbre som dekker et større fjellområde, som Jostedalsbreen

dalbre

isbre som ofte strekker seg ut fra platåbreer og nedover dalsider, som Briksdalsbreen eller Nigardsbreen

botnbre

liten isbre som eroderer ut skålformede landformer, botner, i høyfjellet

U-dal

landform dannet ved at isbreer eroderer i dalfører

alpint landskap

landform dannet ved at botnbreer eroderer seg inn i fjellet fra flere sider slik at det står igjen spisse fjell med egger og tinder

morene

avsetning fra isbreer, ofte usortert materiale

istid

kalde klimaperioder da større deler av jordoverflata var dekket av is

mellomistid

varmere klimaperiode mellom to istider

marin grense

det høyeste nivået havet stod etter siste istid

kvikkleire

ustabil leire som kan gå fra fast til flytende form

naturfare

fare for hendelser som flom og skred

ROS-analyse

risiko- og sårbarhetsanalyse som brukes for å vurdere sannsynlighet for og konsekvens av naturfarer

fødselsrate

et mål på hvor mange som blir født i løpet av ett år; måles vanligvis i antall levendefødte per tusen innbyggere

dødsrate

et mål på hvor mange som dør i løpet av ett år; måles vanligvis i antall døde per tusen innbyggere

naturlig tilvekst

forskjellen mellom antall fødte og døde i en befolkning; kan være positiv (vekst i folketallet) eller negativ (nedgang i folketallet)

befolkningsvekst

en endring i folketallet over tid; påvirkes av naturlig tilvekst og netto migrasjon (innflytting minus utflytting)

samlet fruktbarhetstall (SFT)

hvor mange barn en kvinne i gjennomsnitt vil få i løpet av sin fruktbare alder (15–49 år); et SFT på rundt 2,1 er nødvendig for at befolkningstallet skal være stabilt i land uten innvandring

urbanisering

en økning i andelen av befolkningen som bor i byer eller tettsteder, ofte på bekostning av bosettingen i distriktene

Human Development Index (HDI)

en indeks som måler utviklingsnivå i land basert på forventet levealder, utdanning og inntekt

Inequality-adjusted Human Development Index (IHDI)

en justert versjon av HDI som tar hensyn til ulikhet i fordeling av helse, utdanning og inntekt i et land

Gini-koeffisient

et mål på økonomisk ulikhet i et samfunn; verdien varierer fra 0 (full likhet) til 1 (maksimal ulikhet)

Happy Planet Index (HPI)

mål på hvor bærekraftig gode liv et land gir innbyggerne sine, sett i forhold til hvor mye naturressurser landet bruker

naturressurser

noe vi henter ut fra naturen og bruker og eventuelt bearbeider, for eksempel vind, sand, tre, fisk, planter og olje

globalisering

prosesser som knytter verden tettere sammen gjennom handel, teknologi, migrasjon og kulturell utveksling

den demografiske overgangsmodellen

en modell som viser hvordan fødsels- og dødsrater endrer seg etter hvert som et land utvikler seg; vanligvis delt inn i flere faser fra høy til lav befolkningsvekst

demografisk treghet

fenomenet der befolkningen fortsetter å vokse selv etter at fødselstallene har sunket, på grunn av en stor andel unge mennesker

moderniseringsteori

en teori som forklarer utvikling som en prosess der samfunn går fra tradisjonelle til moderne gjennom industrialisering, utdanning og teknologisk utvikling

avhengighetsteori

en teori som forklarer underutvikling som et resultat av økonomiske og politiske maktforhold mellom rike og fattige land

migrasjon

flytting av mennesker i eller mellom land

nettomigrasjon

forskjellen mellom innvandring og utvandring i et land

skyvefaktorer

faktorene som gjør at du får lyst til å flytte fra der du bor, og dermed kan bidra til migrasjon

drafaktorer

faktorene som gjør at du får lyst til å flytte til et sted, fordi det kan gi deg ei bedre framtid

nærende befolkning

den delen av befolkningen som er i arbeid og bidrar til verdiskaping gjennom å betale skatt og produsere varer og tjenester

tærende befolkning

den delen av befolkningen som i liten grad deltar i arbeidslivet, og som i større grad mottar offentlige ytelser og tjenester

befolkningspyramide

en grafisk framstilling av alders- og kjønnsfordelingen i en befolkning

naturressurs

noe vi henter ut fra naturen og bruker og eventuelt bearbeider, for eksempel vind, sand, tre, fisk, planter og olje

materialressurs

naturressurs vi kan bruke som materiale til å lage eller bygge noe, for eksempel sand, tømmer og mineraler

energiressurs

naturressurs vi bruker til å produsere energi, for eksempel mat, vind, rennende vann og råolje

viktige naturressurser i Norge

olje og gass, vannkraft, fiskeri og havbruk, skog og mineraler

ulik grad av fornybarhet

det at noen naturressurser kan fornyes, mens andre er ikke-fornybare, det er enklere å bruke fornybare ressurser bærekraftig

fornybar ressurs

naturressurs som kan fornyes, noen naturressurser, som sol og luft, eksisterer uansett, mens andre må vi bruke på en god måte for at de skal fornyes, som skog og fisk

ikke-fornybar ressurs

naturressurs som ikke fornyes (noen naturressurser kan vi likevel gjenbruke, som aluminium)

økosystemtjenester

alle naturgodene vi får fra naturen, som naturressurser, men også ting vi har nytte av på andre måter (planter som renser lufta og hindrer ras, og bier som bidrar til å pollinere matplantene våre)

naturkrisen

begrep som brukes om at vi stadig taper mer naturmangfold og dermed også økosystemtjenester på grunn av menneskelig aktivitet og dårlig forvaltning

naturforvaltning

måten vi styrer bruken av naturen og naturressursene på, med god naturforvaltning klarer vi å bruke naturen på en bærekraftig måte

naturmangfold

kalles også biologisk mangfold og handler om hvor stort mangfoldet er innad i en art, mellom arter og mellom økosystemer, et stort naturmangfold bidrar til å bevare naturressursene og naturgodene vi mennesker er avhengige av

rødlista

oversikt over hvilke arter som er utryddingstruet, eller som er i fare for å bli det

nedbygging

når vi bygger i områder som tidligere var natur

arealplanlegging

det å lage en plan for hvordan vi skal bruke de ulike arealene vi har tilgjengelig, noe som er viktig fordi arealer er en begrenset ressurs

arealplan

en konkret plan hver kommune har for hvordan arealene skal brukes: hva man kan bygge, og hvor det kan bygges

naturfare

fare som flom, skred, stormflo og skogbrann, farer vi må ta hensyn til når vi planlegger hvordan arealene skal brukes

samfunnsnytte

at noe er nyttig for fellesskapet, i forbindelse med arealbruk: plass til gode veier, fengsler, grøntområder, sykehus og gjenvinningsstasjoner

næringsinteresser

handler om behovene og ønskene til ulike næringer som jordbruk, skogbruk, industri og turisme, disse må vi ta hensyn til for å bidra til å skape økonomisk aktivitet

landskapsverdier

et fellesbegrep for alle verdiene som kan finnes i et landskap, det kan være naturressurser vi kan utnytte, men også vakre områder som kan gi gode opplevelser

fortetting

det å bygge mer i områder der det allerede er bygd, bidrar til bedre utnyttelse av arealene

arealnøytralitet

det å gi like store områder tilbake til naturen som det man bygger ned

grå arealer

arealer som allerede er bygd på, hvor det ikke lenger er natur

interessekonflikt

når personer eller grupper med ulike interesser står mot hverandre, i geografifaget: om hvordan vi skal bruke et område eller en ressurs

arealkonflikt

uenighet om hvordan et areal skal brukes

NIMBY

betyr "not in my backyard" (ikke i min bakgård) og handler om at det er en del ting vi ikke ønsker tett på der vi bor og beveger oss, som avfallsanlegg eller en trafikkert vei

ekspropriasjon

den retten staten har til å gjøre krav på privat eiendom som kan brukes ved større samfunnsnyttige prosjekter som bygging av jernbane og flyplass

allmenningens tragedie

beskriver en situasjon der menneskers egeninteresse går utover alle fordi vi prøver å sikre oss selv mest mulig

Sápmi

navn på de samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland

nordområdene

land- og havområder fra sør i Nordland fylke og nordover der Norge har sterke interesser

forbruk

alt vi skaffer oss, bruker og kvitter oss med, som varer eller tjenester

overforbruk

det at vi bruker mer enn vi trenger og så mye at det skader naturen

planetens tålegrenser

et mål på jordklodens status og hvor robust den er, målt i ni ulike kategorier

økologisk fotavtrykk

et mål på hvor store områder med natur forbruket vårt krever

earth overshoot day

et annet mål for økologisk fotavtrykk som tar utgangspunkt i hvilken dag i året verden har brukt opp det naturen klarer å fornye på et år

geografiske klimagassutslipp

utslipp av klimagasser innen et bestemt område, for eksempel et land

klimaavtrykk (eller klimafotavtrykk)

klimagassutslippene som følger av forbruket vårt

livsløpsvurdering

systematisk vurdering av bærekraft gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem

det grønne skiftet

den store og nødvendige endringen av samfunnet og økonomien vi må gjennom for å leve mer miljøvennlig og bærekraftig

grå vekst

den økonomiske veksten vi har hatt siden industrialiseringen, som har ført til vekst i økologisk fotavtrykk

grønn vekst

økonomisk vekst som samtidig klarer å redusere det økologiske fotavtrykket vårt

nedvekst (motvekst)

det å redusere økonomien fordi det er den enkleste måten å få ned det økologiske fotavtrykket vårt på

sirkulær økonomi

en økonomi der mest mulig av hver vare blir til råstoffer i nye varer, og hvert ledd i livsløpet til en vare er mest mulig bærekraftig

lineær økonomi

et økonomisk system som går ut på at ressurser hentes ut, blir til produkter, brukes og kastes uten at det legges til rette for gjenbruk, reparasjon eller resirkulering

fast fashion

en av konsekvensene av lineær økonomi som innebærer at klær masseproduseres i dårlig kvalitet og brukes lite før de blir til avfall, mens vi kjøper stadig nye klær for å henge med på moten

avfallshierarkiet

en modell som sier noe om hvilke tiltak, i prioritert rekkefølge, vi bør gjøre for å skape minst mulig avfall og leve mest bærekraftig