Naturgoder, naturforvaltning og naturkrise

Økosystemtjenester – et annet ord for naturgoder

Det er lett å forstå at tømmer og fisk er nyttig for oss mennesker. Men for at skogen skal vokse og det skal bli mye fisk i havet, må hele økosystemet fungere. Økosystemtjenester er alle de ulike godene eller tjenestene vi får fra naturen. Naturgoder er et annet ord for økosystemtjenester.

Vi får mange goder fra naturen: Økosystemene binder karbon, bremser flom, gir tur- og naturopplevelser, pollinerer matplantene våre, gir oss tilgang på drikkevann og er grunnlaget for produksjon av medisiner.

Når vi skal bestemme hvordan naturen brukes, hjelper begrepet økosystemtjenester oss. Det gjør det enklere å ta hensyn til alt det naturen gir oss. Når vi får bedre forståelse av økosystemtjenestene, er det ikke sikkert at det lønner seg å bygge boliger i det lille skogholtet eller å bygge et nytt kjøpesenter på myra.

En analyse fra 2015 viste for eksempel at verdien av naturen i norske byer var verdt over to milliarder kroner årlig, bare knyttet bruk av naturen til rekreasjon (Magnussen, Reinvang & Løset, 2015). Når vi vet at naturen i tillegg bidrar til blant annet å rense luft og vann, bremse flom, hindre ras og bedre luftkvaliteten, hjelper det oss med å forstå at en fungerende natur har enormt stor verdi for oss.

Naturkrise?

Naturen er på mange måter livsgrunnlaget vårt. Vi er avhengige av naturen for å ha gode liv, som Norsk institutt for naturforskning understreker: "Naturen er grunnlaget for vår eksistens og livskvalitet. Den gir oss mat, medisiner og rent vann. Den reduserer luftforurensningen, binder karbon og beskytter oss mot endringer i klimaet" (Norsk institutt for naturforskning, 2022).

I Norge og i verden ser vi at stadig mer natur forsvinner eller blir påvirket negativt av menneskelig aktivitet. Da FNs naturpanel la fram sin første hovedrapport i 2019, sa biologen Sandra Diaz: "Bevisene er krystallklare: Naturen er i trøbbel. Derfor er vi i trøbbel" (Tvedt, 2019).

I naturpanelets rapport fra 2024 slår forskere fast at naturmangfoldet minsker i hele verden, og at dette får mange negative konsekvenser som går ut over oss mennesker. Det går blant annet ut over økosystemene, tilgangen på vann, vannkvaliteten, matsikkerheten og hvor godt vi tåler klimaendringene (IPBES, 2024). Vi bruker ikke naturen på en bærekraftig måte nå, mange mener derfor at vi har en naturkrise. Naturforvaltningen vår har rett og slett ikke vært god nok.

Naturmangfold

Naturmangfold (også kalt biologisk mangfold) er mangfold innad i en art, mellom arter og mellom økosystemer. Det er greit å forstå at vi trenger en del natur for å få alle naturgodene. Men hvorfor trenger vi egentlig så stort naturmangfold?

Film: Hvorfor trenger vi naturmangfold?

Filmen (lengde 1:38) forklarer at mange arter trengs for at økosystemet skal fungere og opprettholde sin funksjon.

Hvordan måler vi naturmangfold?

En måte å måle naturmangfoldet på er å undersøke ulike arter og hvor truet de er, altså hvor stor sjansen er for at arten utryddes. Rødlista er en slik oversikt, og det finnes både ei norsk rødliste og ei internasjonal rødliste. Figuren under viser statusen for noen typer arter i verden. I Norge er for eksempel ulven kritisk truet, mens jerv, gaupe og ål er sterkt truet (Artsdatabanken, 2021).

Når hele arter eller mange individer i en art forsvinner, blir naturmangfoldet mindre. Dette går ut over naturgodene vi får fra naturen. Og som regel vet vi ikke hvilke arter som er avgjørende for at naturen skal fungere.

Nedbygging truer naturmangfoldet

Når vi bygger i områder som før var preget av natur, kaller vi det nedbygging. Dette er en form for endring av arealbruken som truer naturmangfoldet. Når nye hyttefelt, boligområder, veier eller vindmølleparker skal bygges, fører det som regel til nedbygging av natur, i større eller mindre grad.

I Norge har vi hatt en bit-for-bit-nedbygging av natur. Det betyr at vi har bygd ned litt natur her og litt natur der. Hvert enkelt inngrep har ikke nødvendigvis vært så stort, men når vi ser på det store bildet, har vi bygd ned mye natur i Norge. Også på verdensbasis bygges det ned mye natur, og man regner for eksempel med at "75 prosent av alle landområder er enten blitt lagt om til åkre, dekket av betong, druknet i demninger eller er på annen måte betydelig omdannet" (Tvedt, 2019).

Det er nok ingen som ønsker å bygge ned mest mulig natur. Grunnen til at det likevel skjer, handler om at kommunene må ta mange ulike hensyn når de skal bestemme hvordan arealene skal brukes. Det kan du lese mer om i artikkelen "Arealplanlegging og arealbruk".

Test deg selv