Fagstoff

Interaktivt innhold

Økonomisk oversikt i landbruket

En økonomisk oversikt vurderer inntekter, kostnader og tilskudd over et representativt år, og denne planen gir et realistisk grunnlag for investeringer, konsesjonssøknader og finansiering.

Planlegg med økonomisk oversikt

Økonomisk oversikt er en plan som brukes for å vurdere de økonomiske konsekvensene av å kjøpe en landbrukseiendom eller gjøre større endringer i drifta på en gard. Dette kan inkludere tiltak som restaurering, nybygg eller overgang til nye produksjoner.

Oversikten er en viktig del av driftsplanen og fungerer som grunnlag for konsesjonssøknader ved kjøp av eiendom og søknader om tilskudd eller lån til investeringer.

Beregninga baserer seg på et representativt år og tar hensyn til variasjoner i avlinger, priser og produktkvalitet. For å sikre at planen er realistisk, må den reflektere økonomien over tid, uten å bygge på verken de beste eller de dårligste åra.

Eksempel

Flyfoto av gardsbruk med flere bygninger. Rundt bygningene er det grønne jorder. Foto. — Et gardsbruk i Akershus

I dette eksempelet skal vi sette opp en økonomisk oversikt for et tenkt gardsbruk. Gardsbruket drives av en familie, og de har

30 mjølkekyr
30 ungdyr
400 daa korn

Inntekter

Vi starter med å få oversikt over inntektene på garden. Det kan vi få ved å bruke dekningsbidragene for de produksjonene vi har. I tillegg kan vi få ei rekke tilskudd.

Dekningsbidrag (DB)

Siden eksempelgarden vår driver med mjølk og korn, setter vi opp dekningsbidrag for disse produksjonene:

Dekningsbidraget for mjølk regner vi ut slik: Vi tar inntektene fra salg av mjølk og spekalv og trekker fra variable kostnader, for eksempel utgifter til fôrproduksjon, kraftfôr, dyrlege og forbruksartikler i fjøset.
Dekningsbidraget for korn regner vi ut slik: Vi tar inntektene fra salg av korn og trekker fra variable kostnader, for eksempel utgifter til gjødsel og såvarer.

Når vi setter opp dekningsbidrag, tar vi utgangspunkt i Handbok for driftsplanlegging.

Filer

Dekningsbidrag mjølk(XLSX)
Dekningsbidrag bygg(XLSX)

Tilskudd

I dette eksempelet bruker vi et utvalg av de viktigste årlige tilskuddene som er vanlig i produksjonene våre, altså mjølk og korn.

Tilskuddssatser

Tilskuddssatsene blir bestemt i jordbruksforhandlingene hvert år, og de er basert på antall dyr og areal på bestemte tidspunkter i året (telledatoer). Utbetaling skjer to ganger i året for de fleste tilskuddene. Tallene under er fra avtalen som gjaldt i 2024.

Regneark som viser utregning av tilskudd for husdyr. Innholdet ligger vedlagt i regnearket Tilskudd nederst på sida, rad 2 til 11. Skjermutklipp.

Differensiering av tilskuddssatser

Legg merke til at de 30 mjølkekyrne våre har blitt delt i to grupper der de første 14 får en høyere sats enn de neste 16. Det er for å gi de minste besetningene en større inntektsmulighet per dyr enn de større besetningene.

I Norge er dette et vanlig prinsipp og gjelder flere tilskuddstyper som driftstilskuddet, der det er en sats per bruk justert etter hvor du bor (sone).

Tilskudd til små og mellomstore mjølkebruk er også et slikt tilskudd. Tilskuddet per dyr er lavere fra og med det 24. dyret. Utregninga er vist under:

Regneark som viser beregning av tilskudd til små og store mjølkebruk. Innholdet ligger vedlagt i regnearket Tilskudd nederst på sida, rad 14 til 17. Skjermutklipp.

Areal- og kulturlandskapstilskuddet beregnes med én sats per dekar, både for grovfôr og korn. Kulturlandskapstilskuddet er for samlet areal på bruket. I eksempelet vårt blir dette til sammen 650 dekar.

Regneark som viser beregning av areal- og kulturlandskapstilskudd. Satsen per dekar multipliseres med antall dekar. De ulike tilskuddene summeres. Innholdet ligger vedlagt i regnearket Tilskudd nederst på sida, rad 20 til 24. Skjermutklipp.

Innleid hjelp

For en husdyrbonde er det viktig å kunne ta seg fri nå og da og å kunne leie inn hjelp i onnene. Da er det fint å ha en stødig gardsarbeider, en avløser, som kan ta fjøset og annet arbeid som må gjøres. Den som kan vise til lønnsutbetaling for leid hjelp, kan få refundert dette inntil et visst beløp, kr 126 580.

Regneark som viser beregning av kostnader i forbindelse med innleie av hjelp på et gardsbruk. Satsen per dyr multipliseres med antall dyr. Det er en sats for mjølkekyr og en annen sats for andre storfe. Innholdet ligger vedlagt i regnearket Tilskudd nederst på sida, rad 27 til 31. Skjermutklipp. — Beløpet som er beregna for tilskudd til avløser (ferie og fritid) er større enn det vi maksimalt kan få tilskudd for, så beløpet vi fører som inntekt når det gjelder avløser, blir kr 126 580.

Når tilskuddene er beregnet for begge produksjonene, legges dette til dekningsbidragene, og vi får de totale inntektene på garden:

Kostnader

På en gard er det ikke bare inntekter – det er også en del kostnader, og de må trekkes fra inntektene.

Vi har allerede trukket fra de variable kostnadene i forbindelse med dekningsbidragene vi la til grunn. Nå må vi trekke fra de andre kostnadene, og vi starter med faste kostnader.

Faste kostnader

Aller øverst ser vi utgiftene bonden har hatt til avløser og arbeidshjelp. Utgiftene som er vist her, er helt vanlige på et allsidig bruk med mjølk og korn av denne størrelsen. Vi får noe lavere vedlikeholdskostnader på maskiner og traktor/skurtresker, fordi vi leier til slått og tresking, enn om vi hadde hatt egen skurtresker og slåtteutstyr for grovfôr. Vi har noe høyere vedlikehold på driftsbygning, for vi har egen korntørke.

Avskrivinger

Alt vi har investert i garden, slites i bruk og blir mer umoderne etter hvert som årene går. Skal vi ha råd til å fornye traktorer, maskiner og driftsbygninger, må vi føre opp slitasje som en kostnad. Dette kalles avskrivinger.

Nivået på verdiene i oversikten under er beregnet på samme måte som for vedlikehold, siden vi har noe innleid hjelp til slått og tresking, samt egen korntørke.

Som avskriving er det beregnet at maskiner og traktorer er utslitt etter 10 år (10 prosent årlig avskriving), mens driftsbygningen for husdyra holder i 25 år (4 prosent årlig avskriving), og veier vil holde i 20 år (5 prosent årlig avskriving).

Regneark som viser økonomisk oversikt for et gardsbruk med inntekter og faste kostnader. Lønnsevne for garden er beregna til slutt. Innholdet ligger vedlagt i regnearket Økonomisk oversikt nederst på sida, under Avskrivinger på rad 26 til 31. Skjermutklipp.

Driftsoverskudd

Som utdraget fra regnearket under viser, har vi beregnet gardens driftsoverskudd for ett år ved å summere alle inntektene og trekke fra faste kostnader og avskrivinger.

Familiens arbeidsfortjeneste

Nå skal vi beregne kostnadene ved å investere i driftsmidler (maskiner, bygninger og så videre) på vår egen gard, sammenliknet med å for eksempel sette pengene i banken.

Verdien vi bruker her, er ei summering av verdiene på garden slik det står i regnearket om avskrivingene. Verdiene på garden er til sammen 6 184 000 kroner. Rentesatsen vi bruker, er ei såkalt kalkulasjonsrente som her er satt til 4 prosent p.a. (per år). Den rentesatsen ligger midt imellom innskuddsrente og lånerente fordi gjennomsnittsgardsbruket bare har lånt noe av de investerte verdiene på garden.

Rentekravet trekkes så fra driftsoverskuddet, og vi får familiens arbeidsfortjeneste som vist i under:

Utsnitt av regneark som viser familiens arbeidsfortjeneste på et gardsbruk ved å trekke rentekrav fra driftsoverskuddet. Innholdet ligger vedlagt i regnearket Økonomisk oversikt nederst på sida, under Driftsoverskudd rad 32 og 34–35. Skjermutklipp. — For å finne arbeidsfortjenesten til familien trekker vi rentekravet fra driftsoverskuddet.

Godtgjøring per arbeidstime

Når vi nå har kommet så langt, hadde det vært moro å vite hva familien har av godtgjøring for hver nedlagt arbeidstime. Da må vi først finne ut hvor mange timer de har arbeidet.

Fra NIBIOs Handbok for driftsplanlegging summerer vi arbeidsforbruket for både mjølke- og kornproduksjonen på garden til 5 100 timer i året. Deretter beregner vi antall timer som er innleid for avløser, og til de som kjører rundballepressa og skurtreskeren dette året. Vi trekker disse timene fra 5 100 timer og finner at familien har arbeidet 4 109 timer. Den utregninga ser vi her: