Jord og jordsmonn
Jord er alt løsmateriale av uorganisk og organisk opprinnelse over fast fjell. Hulrommene (porene) mellom de faste partiklene er fylt med jordluft (luft med mindre oksygen enn vanlig luft) og vann. Løsmaterialet kan inndeles i jordarter og jordsmonn.
Når vi skal beskrive en jordart, tar vi utgangspunkt i størrelsen på partiklene jorda består av. De største partiklene er blokk og stein. De minste partiklene er grus, sand, silt og leire. I tillegg kan vi ta utgangspunkt i kjemisk sammensetning, hvordan jordartene har oppstått, og hva de har blitt dannet fra.
Etter at jordartene ble dannet, har faktorer som klima, topografi og levende organismer formet ulike typer jordsmonn.
Jordsmonnet er det øverste laget av alt løst materiale over fast fjell (løsmasser). Det påvirkes av klima og levende organismer. Disse prosessene gjør at jordsmonnet skiller seg ut fra undergrunnsjorda, og påvirker jordsmonnet fra overflaten og nedover. Jordsmonnet utvikler derfor gradvise variasjoner i sammensetning og farge nedover mot undergrunnsjorda.
Vann inngår i mange funksjoner hos planter: transport, temperaturregulering og fotosyntese (hos de grønne plantene). Plantene regulerer temperaturen ved å skille ut væske (transpirasjon) gjennom spalteåpninger.
Vann er også viktig for å holde trykket i cellene oppe, slik at planten kan opprettholde formen sin. Næringsstoffene i jorda er løst i vann, så vann er også viktig som løsemiddel. Plantene får nesten alt vannet de trenger, fra jorda gjennom røttene.
Plantene tar opp næringsstoffer når vann i jorda suges opp gjennom røttene.
Vi deler næringsstoffene inn i to grupper:
makronæringsstoffer
mikronæringsstoffer
Makronæringsstoffer trenger planten mye av
De tre viktigste makronæringsstoffene som det ofte kan være for lite av i jorda, er nitrogen, fosfor og kalium. Andre viktige makronæringsstoffer som plantene trenger forholdsvis mye av, er kalsium (Ca), magnesium (Mg) og svovel (S). Disse stoffene er det sjeldnere mangel på i jorda.
Mikronæringsstoffer trengs i mindre mengder
Dette er stoffer som plantene trenger i svært små mengder, men som de er helt avhengige av. Det er sjelden mangel på disse stoffene i jorda, men pH-verdien i jorda kan påvirke plantenes evne til å ta opp stoffene. Eksempler på mikronæringsstoffer er jern (Fe), kobber (Cu), mangan (Mn), bor (B), sink (Zn) og klorid (Cl-).
pH påvirker tilgjengeligheten av næringsstoffer
Jord med lav pH har så høy konsentrasjon av aluminium-ioner at røttene blir skadet. Lav pH påvirker også tilgjengeligheten av næringsstoffene negativt.
Bakterier, sopp og dyr frigir næringsstoffer
Enkelte arter av bakterier, sopp og dyr som bor i jorda, kan gjøre næringsstoffer tilgjengelige for plantene. Bakterier som sitter på rotknollene hos enkelte planter, omdanner nitrogen fra lufta til nitrogenforbindelser som plantene kan ta opp gjennom røttene. Denne prosessen kalles nitrogenfiksering.
Noen typer sopp vokser på planterøtter og danner sopprot (mykorrhiza). Soppen og planten deler på næringsstoffene. En rekke smådyr spiser dødt organisk materiale og frigir næringsstoffer på den måten.
I felt
Når dere gjør feltarbeid, kan dere ta jordprøver og
gjennomføre analyser av næringsstoffer, pH, organisk materiale og vanninnhold
kartlegge organismene i jorda og finne eksempler på samspill
bestemme jordart
bestemme jordsmonntype (podsol, brunjord, sumpjord/myrjord)
Norsk institutt for bioøkonomi. (2016). Livet i jorda. Hentet 26. april 2020 fra https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2379317/NIBIO_POP_2016_2_9.pdf?sequence=5&isAllowed=y
Norsk institutt for bioøkonomi. (2018, 11. juni). Dyrkingsjordas surhetsgrad. Hentet 26. april 2020 fra https://www.nibio.no/tema/jord/gjodslingshandbok/betraktninger-om-gjodslingsplanlegging-og-gjodsling/4.dyrkingsjordas-surhetsgrad