Avlssamvirke

Avlssamvirkene blir til

I starten av 1900-tallet var det mest lokale storferaser i Norge. De ulike storferasene skulle være best tilpasset det området de levde i, og ble kalt stedegne raser. Men allerede på 1800-tallet ble det importert skotsk ayrshire, fordi denne rasen hadde så høy mjølkeproduksjon.

Etter hvert begynte flere av de tradisjonelle avlslagene å kjøpe inn avlsokser fra både Sverige og Finland. Disse oksene ble brukt som fedre for å forbedre mjølkeproduksjonen hos de lokale rasene.

Det var mange diskusjoner og stor uenighet om hva som skulle til for å få fram de beste avlsdyra, og alle diskusjonene førte fram til stiftelsen av det første avlssamvirket i Norge. De andre dyreslaga fulgte etter, og i dag har vi flere samvirkeorganisasjoner med avlsarbeid som hovedoppgave.

Geno (Avlslaget for Norsk Rødt Fe)

Geno har hovedansvaret for avlsarbeid med rasen norsk rødt fe og het tidligere nettopp Avlslaget for Norsk Rødt Fe. Denne norske kua som vi har flest av i dagens norske mjølkeproduksjon, er altså resultat av at flere av de gamle rasene gikk sammen. Målet var å avle fram en storferase som ga mye mjølk, samtidig som den har god kjøttfylde og god helse. For å oppnå så gode resultater som mulig importerte de avlsokser fra våre naboland. Derfor er den NRF-kua vi har i dag, et resultat av avlssamarbeid mellom flere nasjoner.

Hva driver Geno med i dag?

Geno er eid av norske bønder og skal arbeide for ei bærekraftig utvikling av storfeholdet i Norge. Det vil blant annet si at de jobber for å avle fram ei robust ku som lever lenge. Alle storfeprodusenter kan være medlem i Geno, og du kan delta aktivt i styre og stell som tillitsvalgt. Årsmøtet setter føringer for drifta. Hovedkontoret til Geno ligger på Hamar. Der er det flere ansatte som sørger for den daglige drifta av selskapet.

Avlsarbeid

Avlsarbeid og utvikling av NRF-populasjonen er de viktigste oppgavene til Geno. De skal også tilby inseminering og tjenester i tilknytning til dette. Sæden fra de beste oksene sendes ut til lokale inseminører hver femte uke, og du finner kjøreplan for sædruta på Genos nettsider.

For at eierne skal få et best mulig resultat i egen buskap, er det avlsrådgivere rundt omkring i landet som kan hjelpe deg med å sette opp avlsplaner og lage mer langsiktige planer for å gi deg best mulig økonomi som bonde. Geno samarbeider med TINE om rådgivingsarbeidet.

Forskning, utvikling og formidling

I tillegg skal Geno drive med forskning, utvikling og formidling. Siden alt avlsarbeid baserer seg på hvilke gener dyra har, er det mange forskere som jobber med å kartlegge gener og undersøke hvordan de ulike genene henger sammen og påvirker de egenskapene vi ønsker at dyra våre skal ha. Det kaller vi genomisk seleksjon (GS), og det er viktig for å kunne finne dyra med de beste egenskapene så tidlig som mulig.

Norsvin (Norsk Svineavlslag)

Norsvin ble stiftet i 1958 og hadde som mål å drive avl på den norske grisen. I starten het organisasjonen Norsk Svineavlslag. Det norske landsvinet var den mest utbredte rasen, og vi kjenner ikke til noen lokale norske griseraser. Etter andre verdenskrig var det litt import av avlsdyr fra Sverige og Danmark før svineavlslaget ble stiftet.

Hva driver Norsvin med i dag?

Det er norske svineprodusenter som eier Norsvin, og selskapet jobber for at den norske grisebonden skal ha gode rammebetingelser. Det vil si at de skal jobbe for god økonomi for bøndene og ivareta deres politiske interesser. De skal også sikre at alle eierne får tilgang til det beste avlsmaterialet. Som medlem kan du også her delta aktivt gjennom å stille til valg i ditt eget fylkes- eller lokallag. Det er årsmøtet som bestemmer hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres det neste året. Den daglige drifta ivaretas av de ansatte ved hovedkontoret på Hamar.

Avlsarbeid

Norsvin har ansvaret for avlsarbeidet med norsk landsvin og norsk duroc. Det innebærer at de samler inn produksjondata som for eksempel kullstørrelse og slakteopplysninger. De har også en teststasjon der de kjører forsøk og måler viktige egenskaper hos avlsrånene.

Vitenskap, forskning og formidling

Allerede på 60-tallet begynte Norsk svineavlslag å måle spekktjukkelse på grisene med bruk av ultralyd. Slaktekvalitet og kjøttkvalitet er viktige egenskaper, og for å sikre best mulige resultater begynte de også å bruke søskentester i griseavlen. Dette er et godt hjelpemiddel fordi griser alltid har mange søsken og halvsøsken og dermed deler gener med mange.

På 80-tallet ble kunstig inseminering innført som et viktig avlstiltak i griseavlen. De siste åra har de brukt genotyping for å sikre at det er dyra med de beste genene som brukes i avlen.

Norsk Sau og Geit (NSG)

Norsk Sau og Geit het opprinnelig Norsk sau- og geitalslag og ble stiftet i 1947. Det er en interesseorganisasjon for saue- og geitebønder og de som driver med gjeterhund. NSG har mål om å fremme et rasjonelt og lønnsomt saue- og geitehold basert på lokale ressurser.

Viktige arbeidsoppgaver i dag

Det er medlemmene i de 18 fylkeslaga som eier NSG, og som for de andre avlssamvirkene er det årsmøtet som setter føringer for arbeidet de gjør. Hovedkontoret ligger på Ås, der de har flere ansatte som står for den daglige drifta.

Avlsarbeid

NSG har ansvaret for organisering og gjennomføring av avlsarbeidet på både sau og norsk mjølkegeit. Dette er sauerasene de driver aktivt avlsarbeid på:

• norsk kvit sau

• kvit og farga spælsau

• pelssau

• sjeviotsau

Hvert år tar de inn omtrent 75 kårede værlam. At de er kårede, betyr at de er godkjent som avlsdyr. Disse værene står på Staur seminstasjon i Stange der NSG leier lokale. Her blir det produsert frossen sæd. Sæden blir sendt ut til sauebønder som har deltatt på insemineringskurs og er godkjent av Mattilsynet, slik at de kan bruke den beste sæden på de beste søyene sine.

De har også en seminstasjon for norsk mjølkegeit, den ligger på Hjermstad i Stange. Her tar de inn fem til ti av de beste avlsbukkene hvert år. Her blir det så produsert frossen bukkesæd som sendes ut til de bøndene som er godkjent for eierinseminering.

Utvikling, forskning og formidling

Bærekraftig utvikling og bruk av lokale ressurser er viktig for NSG. Derfor har de ansatt rådgivere som har spesialisert seg innen ulike deler av drifta. I samarbeid med de andre avlsorganisasjonene arrangerer de blant annet fagdager og seminarer for å øke kunnskapen hos medlemmene.

TYR

TYR er en avls- og interesseorganisasjon for de som driver med kjøttfe, og ble stiftet i 1975. De har ansvar for avlsarbeid med kjøttferasene i Norge, og hovedkontoret deres er samlokalisert med Geno og Norsvin på Hamar.

Viktige arbeidsoppgaver

Hovedmålet til TYR er å produsere bærekraftig storfekjøtt på norske ressurser. Derfor ønsker de å avle fram dyr som er gode til å utnytte grovfôr og beiteressurser. Dette er også et viktig tiltak for å sikre god økonomi hos kjøttfeprodusentene, gjennom avl på de dyra som utnytter fôret best.

Avlsarbeid

TYR har ansvar for å drive det norske avlsarbeidet med kjøttfe på en måte som ivaretar dyrevelferd og etikk gjennom avl på friske dyr som kan utnytte norske ressurser på en god måte. De forvalter ti ulike raser, og de driver aktivt avlsarbeid med disse fem rasene:

• angus

• charolais

• hereford

• simmental

• limousin

Disse fem rasene har nye norske semin- og eliteokser hvert år. TYR har teststasjonen sin på Staur i Stange og tar inn omtrent 80 okser fra disse fem rasene til fenotypetest hvert år. De fem andre rasene, tiroler grauvieh, dexter, galloway, blonde d'Aquitaine og highland cattle, drives det ikke aktivt avlsarbeid på i Norge, så her importerer de sæd fra avlsokser fra utlandet.

Rådgiving og informasjon

TYR samarbeider med TINE om avlsrådgiving, noe som betyr at du kan få hjelp av en rådgiver i TINE til å sette opp avlsplaner for besetninga di. De samarbeider også med Geno om produksjon og distribusjon av sæd, noe som betyr at sæd fra de beste kjøttfeoksene kan bestilles gjennom Geno. Det er inseminøren eller dyrlegen som bestiller sæd for deg hvis du ikke er godkjent som eierinseminør.

Oppgaver