Lungesykdommer - Biologi 1 - NDLA

Hopp til innhold
Oppgave

Lungesykdommer

I denne oppgaven skal dere sammen utforske noen sider ved temaet lungesykdom.

Forberedelser

Før dere begynner, bør dere ha grunnleggende kjennskap til oppbygningen av luftveiene og sammenhengen mellom lungenes oppbygning og funksjon.

Del dere inn i basisgrupper på fem elever. Hvis det ikke går opp, kan dere ha seks elever på noen grupper. I disse gruppene må da to elever jobbe med samme tema.

Fordel temaene nedenfor på medlemmene i gruppa. Gruppemedlemmene skal så sette seg inn i hvert sitt tema.

Ekspert 1: KOLS

Finn ut:

  • Hva er KOLS en forkortelse for?

  • Hvordan kjennes det ut å ha KOLS?

  • Hvilke symptomer gir KOLS?

  • Hva er kjente risikofaktorer?

  • Hvilken behandling finnes det mot KOLS?

Kilde:

KOLS

Ekspert 2: astma

Finn ut:

  • Hva er kjente risikofaktorer?

  • Hvordan kjennes det ut å ha et astmaanfall?

  • Hvilke symptomer gir astma?

  • Hvordan virker astmamedisin?

Kilde:

Astma

Ekspert 3: lungefibrose

Finn ut:

  • Hva skjer med lungene til en person med fibrose?

  • Hva er kjente årsaker til at man utvikler fibrose?

  • Hvilke symptomer gir fibrose?

Kilde:

Lungefibrose

Ekspert 4: SARS-virus og covid-19

Finn ut:

  • Oppklar begrepene SARS, koronavirus og covid-19.

  • Hva er akutt lungesviktsyndrom?

  • Hva er vanlige symptomer på akutt lungesviktsyndrom?

  • Alvorlige tilfeller av covid-19 har av noen blitt sammenlignet med drukning. Hva er bakgrunnen for denne sammenligningen?

  • Hvordan behandles akutt lungesviktsyndrom?

Kilde:

Lungesviktsyndrom

Ekspert 5: spirometri og mål på lungefunksjon

Finn ut:

  • Hva er spirometri, og hva brukes det til?

  • Hva er forsert ekspiratorisk volum første sekund (FEV1), og hvorfor kan det være interessant å måle?

  • Knytt følgende begreper til størrelsene som er angitt med bokstavene A–C i figuren under: restvolum, tidevolum, vitalkapasitet. Finn gjerne ut hva som er typiske tallverdier.

  • Forklar begrepet pustefrekvens. Bestem pustefrekvensen i hvile til personen som er framstilt i figuren under.

Kilde:

Spirometri

Individuelt arbeid

Jobb først individuelt. Svar på spørsmålene under ditt tema. Bruk gjerne andre kilder i tillegg til de du har fått oppgitt.

Tidsbruk: 30 minutter.

Ekspertgrupper

Dere som har satt dere inn i samme tema, skal nå sitte sammen. Del det dere har funnet ut, oppklar det som er uklart, og forbered dere på å presentere temaet for basisgruppa.

Tidsbruk: 30 minutter.

Deling og diskusjon

Sett dere i basisgruppa, og presenter det dere har funnet ut. Hver ekspert får 5 minutter til å presentere sitt tema.

Jobb deretter med oppgavene nedenfor. Flere av oppgavene krever at dere kombinerer kunnskap om flere av temaene. Oppsummer gjerne oppgavene i fellesskap til slutt.

Tidsbruk: 60 minutter.

Oppgave 1

Dere har satt dere inn i fire ulike sykdommer: KOLS, astma, fibrose og covid-19. Diskuter ulike muligheter for å gruppere sykdommene med utgangspunkt i likheter og forskjeller. Dere kan begynne med å gruppere dem etter følgende kriterier:

  • Hvilken del av gassutvekslingssystemet påvirkes?

  • I hvilken grad henger sykdommen sammen med livsstil?

Foreslå i tillegg andre måter å gruppere sykdommene på.

Oppgave 2

I en lungefunksjonstest fyller man lungene så mye som mulig, for deretter å puste ut så raskt og kraftig som mulig. Testen måler mengden luft som pustes ut, og hastigheten på luftstrømmen. Resultatene kan gi mye informasjon om eventuelle sykdommer.

Tre personer tok en lungefunksjonstest. Figuren under viser resultatene av testen. Bruk figuren når dere svarer på spørsmålene.

  • Bestem FEV1 og vitalkapasitet for de tre personene.

  • Person A er frisk, mens person B og C har en av sykdommene som dere har satt dere inn i (to ulike sykdommer). Diskuter hvilke sykdommer det kan være.

  • Formuler et spørsmål til person B og C som kan hjelpe dere med å stille korrekt diagnose dersom dere er usikre.

Oppgave 3

Figuren viser alveolene til tre personer som har ulike sykdommer. Oksygeninnholdet i blodet som har passert gjennom lungene, er lavere enn normalt i alle de tre tilfellene.

  • Bruk informasjon fra figuren og kunnskap om diffusjon til å forklare hvorfor oksygeninnholdet er lavere enn normalt.

  • En astmatiker har normale alveoler. Hva er årsaken til at oksygeninnholdet i blodet likevel kan være lavere enn normalt?

Oppgave 4

Figuren nedenfor viser resultatene fra en langvarig kohortstudie om sammenhengen mellom røyking og levealder.

  • Hva er en kohort i denne sammenhengen? Hva er en kohortstudie?

  • Beskriv hva figuren i hovedtrekk viser.

  • Hvor stor andel av ikke-røykerne kan forventes å være i live når de fyller 85 år? Hvor sannsynlig er det at en storrøyker blir eldre enn 70 år?

  • La oss anta at det går 10–15 år fra man slutter å røyke, til man har samme dødsrisiko som ikke-røykere. Bruk denne informasjonen og figuren til å forklare for en 40-årig storrøyker hvilken betydning det vil ha for henne dersom hun slutter umiddelbart.

  • Det er beregnet at en 65-åring som slutter å røyke, kan "tjene" ca. to ekstra leveår sammenlignet med en som ikke slutter. En 65-årig røyker blir presentert for dette tallet av legen sin og svarer at det er en dårlig belønning, siden de to ekstra leveårene uansett "kommer til slutt i livet". Har han et poeng?

Skrevet av Johan Vikan.
Sist faglig oppdatert 05.11.2021