Livssyklusen til en celle
En livssyklus defineres som ulike vekst- og utviklingsfaser for en organisme. Du kjenner kanskje livssyklusen til en sommerfugl? Sommerfuglen starter sitt liv som larve før den omformes til en puppe og til slutt ender opp som et voksent individ – en sommerfugl.
På lignende måte som sommerfuglen gjennomgår cellen ulike faser. Cellens livssyklus deles gjerne inn i to hovedfaser: interfasen og delingsfasen. Cellen tilbringer mesteparten av livet sitt i interfasen, der den utvikler seg, vokser og forbereder seg til formering ved celledeling.
Interfase – cellens vekstfase
Etter at en ny celle er dannet, begynner den å vokse seg større. Når cellen har oppnådd riktig størrelse, vil den forberede seg til celledeling. Da vil den først lage kopier av alle organellene og deretter en fullstendig kopi av det genetiske arvestoffet (DNA). Etter videre vekst er cellen klar for celledeling og går inn i delingsfasen.
Delingsfase – når én blir til to
I delingsfasen fordeler cellen de kopierte organellene og arvestoffet på hver sin cellehalvdel. Dette er en nøye kontrollert prosess som skjer i flere steg. Hos flercellede organismer foregår denne fordelingen på to ulike måter:
Mitose – vanlig celledeling. Mitose skjer i alle celler bortsett fra kjønnscellene hos organismer med kjønnet formering.
Meiose – også kalt reduksjonsdeling. Meiose er nødvendig for dannelse av kjønnsceller, og skjer bare i spesielle celler hos organismer med kjønnet formering.
Selve delingen der en celle splittes og blir til to nye celler, kalles cytokinese. Cytokinese er det siste steget i celledelingen ved både mitose og meiose.
Delingen skjer på ulike måter i dyreceller og planteceller. I dyreceller blir det dannet en ring av proteiner, aktinfilamenter, i midten av cellen. Ringen trekker seg sammen og snører dermed av den opprinnelige cellen, slik at den blir til to nye celler.
Siden planteceller har en ytre cellevegg, må selve delingen av cellen skje på en annen måte hos planter. Her er det vesikler med celleveggmateriale som samler seg langs midten av cellen, smelter sammen og danner en ny cellevegg midt på den opprinnelige cellen. På den måten dannes to nye celler.
Etter ferdig celledeling kan de to nye cellene gå inn i hver sin nye livssyklus eller gå inn i hvilefase (G0). I hvilefase er cellen inaktiv, men den kan aktiveres ved ulike signaler som fører cellen tilbake til interfasen og videre til celledeling.
Lengden på en livssyklus varierer fra celletype til celletype. Noen celler formerer seg raskt, for eksempel celler som deltar i embryoutviklingen, mens andre celler, for eksempel nerveceller, deler seg sakte eller aldri.