Antroposentrisme, biosentrisme og økosentrisme
Hva er menneskets plass i naturen? Opp gjennom historien har vi sett på naturen rundt oss på svært forskjellige måter. Vi kan skille mellom tre ulike syn på naturen: antroposentrisme, biosentrisme og økosentrisme.
I denne artikkelen finner du en oversikt over disse ulike synene på naturen. Du finner også konkrete eksempler på hvordan disse kommer til uttrykk i ulike religioner og blant ulike filosofer.
Et natursyn som setter mennesket i sentrum, kalles antroposentrisk. Antropos betyr "menneske", og ifølge det antroposentriske synet er naturen til for mennesket. Det som gir naturen verdi, er at den er nyttig for oss. Naturen har derfor bare en instrumentell verdi, som et middel til å tilfredsstille ønskene og behovene våre.
Dette synet på naturen går langt tilbake i historien. Det har blitt brukt til å forsvare menneskers rovdrift på naturen og har derfor blitt kritisert for å bidra til dagens klima- og miljøødeleggelser. Ifølge kritikere kan dette natursynet føre til at mennesket ødelegger sitt eget livsgrunnlag.
Eksempler på antroposentrisme i religioner og livssyn
Kristendom og jødedom
Kristendom og jødedom
Innenfor kristendommen og jødedommen har en del av 1. Mosebok bli tolket som et forsvar for antroposentrisme. Der står det at mennesket er skapt i Guds bilde, og at Gud sa til menneskene: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden." Dette har blant noen kristne og jøder blitt tolket som at mennesket har en særegen posisjon og en rett til å bestemme over naturen og alle andre arter.
Islam
Innenfor islam har noen tolket Koranens beskrivelse av mennesket som en forvalter, en khalifa, med et spesielt ansvar for naturen i antroposentrisk retning. Mens noen tekster i Koranen og Hadith verdsetter naturen for det den gir til mennesket, verdsetter andre tekststeder naturen uavhengig av mennesker. Det er derfor mange muslimer i dag som hevder at menneskets rolle som forvalter, khalifa, ikke er å dominere naturen.
Humanisme
Innenfor humanismen er tradisjonelt sett menneskets verdighet og velferd satt i sentrum. Humanismen har derfor et antroposentrisk utgangspunkt, men rommer samtidig mange forskjellige syn på naturen. En tolkning av humanismen er for eksempel at menneskets verdighet og velferd ikke skal gå på bekostning av andre former for liv.
På landsmøtet til Human-Etisk Forbund i 2015 ble det vedtatt en uttalelse om klimaansvar der det blant annet heter: "For at mennesker skal være i stand til å leve gode liv, er vi avhengige av å ha en natur å ferdes i, ren luft å puste inn og nok mat til alle". Her begrunnes klimaansvaret ut fra menneskets interesser, det vil si antroposentrisk.
Eksempler på antroposentrisme i filosofi
Aristoteles
Et antroposentrisk syn på naturen finner vi langt tilbake i filosofien. Ifølge Aristoteles eksisterer for eksempel dyr og planter for menneskers skyld.
Descartes
Den franske filosofen Rene Descartes skilte skarpt mellom dyr og mennesker. Ifølge Descartes er mennesket tenkende og fritt, mens dyr bare er rene mekanismer uten følelser eller indre liv. Mennesket er derfor helt forskjellig fra dyr og resten av naturen. Naturen har ikke noe mål eller noen verdi i seg selv, og vi kan behandle den som "en ting". Dette synet på naturen finner vi igjen i deler av vitenskapen som vokser fram på 1600- og 1700-tallet. Der studeres naturen som en samling atomer som styres av naturlover.
Kant
I pliktetikken til Immanuel Kant er det bare mennesker som har egenverdi. Det som gir mennesker egenverdi, er fornuften. På grunn fornuften er vi fri og kan handle moralsk, i motsetning til dyr og planter. Ifølge Kant er det bare de som selv kan handle moralsk, som har krav på å bli behandlet som moralske vesener. Det betyr at dyr og planter først og fremst har en instrumentell verdi. De kan behandles som midler for at mennesker skal få oppfylt ønskene og behovene sine. Dette står i motsetning til mennesker, som aldri bare kan bli behandlet som et middel, fordi vi har en verdi i oss selv.
Et biosentrisk syn på naturen setter levende vesener i sentrum. Ifølge biosentrismen har ikke bare mennesker, men også andre levende vesener en egenverdi. Innenfor biosentrismen er det ulike syn på hvilke levende vesener som har egenverdi og moralsk status.
Innenfor biosentrismen er det flere som mener at dyr og mennesker har ulik moralsk status. Siden dyr og mennesker har forskjellige evner og interesser, burde de også behandles forskjellig. Det er også flere som hevder at mer komplekse former for liv kan ha høyere verdi enn mer primitive former. En sjimpanse har for eksempel høyere egenverdi enn en salmonella-bakterie.
Det er imidlertid noen med et biosentrisk syn på naturen som mener dyr og mennesker har samme moralske status. Biosentrismen har derfor blitt kritisert for å viske ut skillet mellom dyr og mennesker, noe som ifølge kritikerne kan svekke respekten for mennesket og menneskeverdet.
Eksempler på biosentrisme i religioner
Buddhisme og hinduisme
Buddhismen og hinduismen skiller ikke mellom dyr og mennesker på samme måte som islam, kristendommen og jødedommen. I alle de fem religionene er det forbudt å drepe, men regelen om å avstå fra å ta liv, ahimsa, som vi finner i buddhismen og hinduismen, er mer omfattende. Det er ikke bare forbudt å drepe mennesker, men mange vil også si at det er galt å drepe dyr. Vegetarianisme knyttes ofte til religiøs renhet og praktiseres gjerne strengere under religiøse høytider og blant for eksempel munker og nonner.
Innenfor buddhismen finnes det en forestilling om at både dyr og mennesker er del av den samme livsstrømmen. Alle levende vesener har derfor verdi.
Jainisme
Innenfor jainismen blir regelen om å avstå fra å ta liv og ikke-beskadigelse (ahimsa) ofte praktisert enda strengere enn i buddhismen og hinduismen. Ifølge jainismen har hvert levende vesen en individuell og evig sjel. For unngå skadelig karma må vi unngå vold. Det gjelder både vold mot andre levende vesener og mot oss selv gjennom grådighet og begjær. De jainistiske munkene går derfor med munnbind for å unngå å svelge insekter og uforvarende drepe levende vesener.
Eksempler på biosentrisme i filosofi
Singers konsekvensetikk
Den australske filosofen Peter Singer tilhører konsekvensetikken. Han mener vi burde handle slik at det fører til mest mulig glede og minst mulig smerte og lidelse. Siden sansende dyr kan føle smerte og glede, har vi et ansvar for å ikke påføre dyr lidelser, på samme måte som vi har et ansvar overfor mennesker.
Ifølge Singer har alle sansende vesener egenverdi – det vil si alle levende vesener med følelser. Det betyr at planter og trær og svært primitive vesener ikke har egenverdi, mens pattedyr som hunder og katter har det. Han er selv vegetarianer og ser på industriell kjøttproduksjon som en form for artsdiskriminering. Vi forskjellsbehandler dyr og mennesker og utsetter dyrene for lidelser vi aldri ville akseptert for mennesker.
Taylors pliktetikk
Den amerikanske filosofen Paul W. Taylor tilhører pliktetikken og hevder at vi har en plikt til å respektere alle levende organismer. For Taylor har en organisme egenverdi hvis den kan skades eller gagnes og hvis det er mulig for oss å sette seg i organismens sted og spørre oss hvordan det ville vært for oss selv. Ifølge disse kriteriene mener Taylor at både planter, trær og muslinger har egenverdi. Alle disse organismene har interesser uten at de nødvendigvis selv er klar over det. En elg har for eksempel interesse av friske planter, mens et tre har interesse av rent vann. Vi mennesker har derfor en plikt til å behandle alle levende organismer som verdifulle og respektere interessene deres. Vi har derimot ikke en plikt til å ofre våre egne liv. Vi kan derfor ta livet av andre organismer for å overleve selv.
Schweitzer
Ifølge den franske legen og teologen Albert Schweitzer er det mest grunnleggende prinsippet i etikken en "ærefrykt for livet". Schweitzer mente alle levende vesener burde få mulighet til å utfolde seg selv, og vi mennesker burde derfor respektere både plantene og dyrene rundt oss. På samme måte som eksistensen vår er viktig for oss, er andre levende veseners eksistens viktig for dem.
Økosentrismen har et bredt syn på naturen og setter hele økosystemer i sentrum. Ifølge økosentrismen har ikke bare individuelle mennesker og levende vesener egenverdi, men også økosystemer og arter. Mennesket er en del av helheten. Vann, jord, luft, planter og dyr er en del av et kretsløp som har verdi og krav på beskyttelse.
Det økosentriske synet på naturen er i stor grad holistisk. Holistisk betyr helhet og fokuserer på de sammenhengene og relasjonene vi er en del av. Det er ikke bare enkeltindivider som har verdi, men også den helheten individene er en del av. Det kan derfor være verre å drepe en blåhval, som er truet av utryddelse, enn en vågehval, som ikke er truet av utryddelse. Blåhvalen har større krav på beskyttelse, fordi det ikke bare er det enkelte dyret som har verdi, men også den arten dyret er en del av.
En utfordring med det økosentriske synet på naturen er at økosystemer forandrer seg og ikke har en klar identitet. Mange økosystemer har blitt omformet av mennesker til parker, hager og dyrket mark. Det kan derfor være vanskelig å si hvilke interesser økosystemer har og akkurat hva som har krav på beskyttelse.
Eksempler på økosentrisme i religioner
Kristendom
Innenfor kristendommen finnes det ulike bibelske perspektiver som har blitt brukt til å begrunne at naturen har egenverdi. Naturen er skapt av Gud og har en verdi uavhengig av mennesker. Hele naturen er også med på å lovprise gud. I salme 148 i Salmenes bok deltar for eksempel sola, stjerna, fjellene, trærne, fugler og fisker i lovprisningen av Gud. Ifølge Det nye testamentet i Bibelen skal også hele skaperverket, og ikke bare mennesket, delta i den endelige frelsen og forløsningen. I salme 104 i Det gamle testamentet lovprises også hele naturen for mangfoldigheten sin, og mennesket, dyrene og plantene lever sammen i harmoni som ulike deler av skaperverket.
Islam
Innenfor Islam regnes hele jorden som verdifull, fordi den er skapt av Gud. Alle deler av skaperverket deltar i lovprisningen av Gud, og ifølge Koranen er skapelsen av jorden et større verk enn skapelsen av mennesket (40:57). Alle skapninger har sin rolle i skaperverket. I Koranen står det for eksempel: "Det finnes ikke dyr på jorden eller fugl på vingen uten at de utgjør samfunn" (6:38). Dette har blitt tolket som et forsvar for en mer human tilnærming til dyr. Innenfor islam finnes det også en tradisjon for å ha spesielle områder (hima) som er beskyttet mot menneskelige formål.
Buddhisme
I buddhismen eksisterer ingenting uavhengig av noe annet. Alt er avhengig av noe annet og eksisterer i relasjon til andre ting. Dette har blitt tolket som at mennesket og naturen er en del av et felles økosystem hvor vi er bundet sammen i gjensidig avhengighet.
Neopaganisme
Neopaganisme er en nyreligiøs retning og samlebetegnelse for ulike bevegelser som forsøker å gjenopplive eller rekonstruere førkristen religion. Innenfor neopaganisme er det vanlig å se på naturen som hellig og besjelet. Gudene kan bli sett på som personifisering av naturelementer. Siden gudene er en del av naturen, har de troende en grunn til å respektere den. Flere neopaganistiske religioner som wicca og åsatroen gjennomfører for eksempel ritualer ute i naturen.
Eksempel på økosentrisme i filosofi
Næss
Den norske filosofen Arne Næss har hatt sterk innflytelse på miljøetikken. Ifølge Næss er vi mennesker en del av et kretsløp. Vi er både avhengig av og forbundet med alt levende rundt oss. Det gjelder både dyr og planter, men også ting vi ofte ikke tenker på som levende, som elver, luft, fjell og jordsmonn. Vi er alle en del av en helhet der både hver enkelt del og helheten har verdi.
Både menneskene, dyrene, plantene, landskapet og det helhetlige kretsløpet har egenverdi, ifølge Næss. Vi mennesker har derfor ikke rett til å ødelegge eller redusere dette mangfoldet av liv rundt oss hvis vi ikke gjør det for å dekke våre vitale behov. Hva som er menneskenes vitale behov, mener Næss at vi må vurdere i hvert enkelt tilfelle.
Viktige begreper
Antroposentrisme
Biosentrisme
Økosentrisme