Hopp til innhald

  1. Home
  2. Naturbruk Vg1ChevronRight
  3. Naturbasert produksjonChevronRight
  4. TeknikkChevronRight
  5. BygningarChevronRight
  6. Hus til dyr ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hus til dyr

Det er mange forhold som styrer korleis husa for dyra våre vert utforma. Forsking og utprøving av korleis dyra sjølve vel, kan gi oss kunnskap om kva løysingar som er best. Den naturlege åtferda til dyra er et viktig utgangspunkt.

Somme dyr lever innandørs heile livet, som høns, gris, pelsdyr og mange hobbydyr. Då vert det særleg viktig å tilpassa bustaden til den naturlege åtferda til dyret. Generelt må dyr ha høve til å bevega seg, og til å leggja seg ned når dei treng det.

Fôring

Dyra må ha tilgang til vatn og fôr. Ulike typar automatar kan brukast til kraftfôr, mens vi plasserer grovfôr til for eksempel storfe der dyra ikkje kan tråkka i det. Både vatn og fôr må plasserast slik at det ikkje vert utsett for fukt eller vert tilgrisa av trakking og ekskrement.

Fôring av dyr er ofte ei omfattande arbeidsoppgåve. For å leggja til rette for at dette arbeidet kan utførast på best mogleg måte, må bygningar utformast slik at vi kjem til med traktor eller anna transportmiddel. Det finst også elektrisk drivne fôrutleggjarar og andre automatiserte system.

Gjødselhandtering

Uansett kva dyr vi held, må vi jamleg fjerna gjødsel, ekskrement. Golv i driftsbygningar og i bur og boksar må vera lette å halda reine, og det må vera gode løysingar for å frakta bort møkka. Underlaget der dyra held til, vert gjerne strødd med flis, halm eller sand som tek opp fukt.

Lys og lyd

Alle dyr skal ha ei veksling i lysstyrke mellom dag og natt. I nokre produksjonar, for eksempel for verpehøns, er det særleg viktig med rett lysregulering. Dei som skal jobba i bygningane, må ha godt arbeidslys.

Støy er ubehageleg for både dyr og menneske. Det er viktig å dempa og redusera støy frå maskiner og reiskapar så mykje som råd.

Kontroll- og alarmsystem

I mange dyreproduksjonar er krava til stabil temperatur eller belysning strenge. Då må vi ha alarmar som løyser seg ut dersom verdiane kjem utanfor dei kritiske grensene. Varsling kan skje via mobiltelefon.

Eit nødstraumsaggregat sikrar produksjonen ved straumstans. Aggregatet kan koplast slik at det startar automatisk.

Økonomi

I Noreg har vi alltid vore opptekne av dyrevelferda, at husdyra skal ha eit godt liv. Omsynet til kostnader og pris på produkta kan nokre gonger kollidera med omsynet til dyrevelferda.

Økonomiske omsyn veg tungt når vi vel hus og innreiingar. Det er kostbart å byggja og halda ved like bygningar. Sjølve drifta har også mange kostnader, og effektive løysingar for fôring og gjødselhandtering, mjølkerobotar og anna utstyr vil lønna seg. Kravet om lønnsemd fører til at vi får store einingar, og strenge reglar for kontroll og dokumentasjon i produksjonen påverkar også kva løysingar vi vel. Og ikkje minst er arbeidsmiljøet ein viktig faktor.

Regelverk

Forskrifter om husdyrhald har klare reglar for korleis innreiing og teknisk utstyr skal utformast for dei ulike dyreslaga.

Produksjonsdyr og fritidsdyr

Dei seinare åra har det vore ein stor auke i dyrehaldet på hobby- og fritidsbasis. Det er vanleg å halda hest, hund og mange andre smådyr, både i organiserte opplegg og som kosedyr i heimen. Lovverket har tydelegare krav til hus for produksjonsdyr, men dyrevelferdslova gjeld også for fritidsdyr. Som dyreeigar har du sjølv ansvar for å henta inn kunnskap og følgja dei retningslinjene som gjeld.

Har du sett filmen om dyrevelferdslova? Snurr film!

Lufting og ventilasjon

Eit godt husdyrrom skal vera tørt og trekkfritt. Lufta skal vera god å pusta i for både menneske og dyr. Gjødselgassar og fukt gir dårlegare luftkvalitet, gir ròteskadar på bygningar og korrosjonsskadar på innreiingar. Godt reinhald er viktig for å ha god kvalitet på lufta i rommet.

Luftfukt, temperatur og trekk er kanskje dei viktigaste faktorane når vi skal planleggja ventilasjon. Når du bruker mekaniske vifter, må du også ta omsyn til støy. Undertrykksventilasjon er mest vanleg. Då vert det danna eit undertrykk i rommet anten ved naturleg avtrekk gjennom ei pipe over taket eller ved hjelp av mekaniske vifter som drar lufta ut. Skal du dra luft ut, må du også få luft inn. Luftinntak og vifter må plasserast slik at dyra ikkje står i trekk. Unngå trekk gjennom dører og opningar, og unngå lekkasjar frå gjødsellager.

Når vi byggjer nytt eller bygger om hus til storfe, er uisolerte fjøs vortne meir vanleg. I uisolerte fjøs bevegar lufta seg naturleg og gir ein naturleg ventilasjon. Varm luft er lettare enn kald luft. Den varme lufta stig naturleg opp mot taket, mønet, og her er det opningar slik at ho slepp ut. Kald luft kjem inn gjennom opningar i veggene. Her må inntaket plasserast så høgt på veggen at det ikkje gir trekk på dyra. Vi må bruka ein duk eller liknande som bremsar farten på den kalde lufta.

Uisolerte bygg er rimelegare å byggja, sidan utgifter til isolasjon og ventilasjon vert lågare.

Læringsressursar

Bygningar

SubjectEmne

Fagstoff