Grensekostnad og grenseinntekt
FM-44
Løys oppgåva utan hjelpemiddel.
Kostnadene ei bedrift har per veke ved å produsere
a) Finn grensekostnaden når produksjonen ligg på 500 hanskar per veke. Forklar kva dette svaret fortel oss.
Løysing
Grensekostnaden når produksjonen ligg på 500, er det same som
Grensekostnaden når produksjonen aukar frå 500 til 501, er 700 kroner.
b) Varene blir selde for 860 kroner per eining.
Finn eit uttrykk
Løysing
Inntekta blir pris multiplisert med talet på selde hanskar. Vi går ut ifrå at alt blir selt.
Eit uttrykk for inntekta blir
Grenseinntekta blir
Grenseinntekta er 860 kroner, uansett kor mange hanskar som blir produserte og selde.
c) Lønner det seg å auke produksjonen frå 500 hanskar til 501 hanskar?
Løysing
Grenseinntekta ved ein produksjonsauke frå 500 til 501 er 860 kroner. Grensekostnaden rekna vi ut til 700 kroner i oppgåve a). Sidan grenseinntekta er større enn grensekostnaden, vil det lønne seg å auke produksjonen frå 500 hanskar til 501 hanskar.
d) Bruk grenseinntekt og grensekostnad til å finne den produksjonen som gir størst overskot.
Løysing
Overskotet er størst når grensekostnaden er lik grenseinntekta.
Vi veit at dette gir produksjonen med størst overskot sidan vi veit frå oppgåve c) at
FM-45
Ei bedrift produserer stolar. Dei totale kostnadene
Inntekta i kroner ved sal av
a) Ved kva for ein produksjon vil kostnader og inntekter vere like store?
Løysing
Vi set
Ved ein produksjon på 6 stolar eller 85 stolar vil inntektene og kostnadene vere omtrent like store.
b) Undersøk om det lønner seg å auke produksjonen når bedrifta ligg på ein produksjon på 50 stolar per dag.
Løysing
Vi må sjekke om grenseinntekta
Grensekostnaden er vesentleg høgare enn grenseinntekta når produksjonen ligg på 50 stolar per dag. Då taper bedrifta på å auke produksjonen med 1 stol. Det vil derfor ikkje lønne seg å auke produksjonen når han ligg på dette nivået.
c) Bedrifta vil tilpasse produksjonen slik at overskotet blir størst mogleg.
Bruk grensekostnaden og grenseinntekta til å finne den produksjonen som gir størst mogleg overskot per dag. Kor stort er dette overskotet?
Løysing
Vi set grenseinntekta lik grensekostnaden.
For å vere på den sikre sida sjekkar vi i linje 8 at overskotet er størst ved 47 einingar, ikkje ved 46. Vi veit at dette gir produksjonen med størst overskot sidan vi veit frå oppgåve b) at
FM-46
(Eksamen S1 våren 2011, litt omarbeidd)
Ei bedrift produserer og sel
Salsprisen på vara er gitt ved
Både
a) Finn eit uttrykk for inntekta til bedrifta
Løysing
Inntektene finn vi ved å ta salsprisen på vara multiplisert med talet på einingar av vara som blir selde.
b) Teikn grafen til kostnadsfunksjonen
Løysing
Vi skriv inn uttrykka for dei to funksjonane i algebrafeltet ved hjelp av kommandoen "Funksjon".
c) Kva må produksjonen ligge på dersom bedrifta skal gå med overskot?
Løysing
Vi vel å løyse oppgåva grafisk. Vi bruker verktøyet "Skjering mellom to objekt" eller kommandoen "Skjering" for å finne skjeringspunkta mellom grafane. Skjeringspunkta er punkta der inntekta er lik kostnadene.
Grafane viser at inntektene er større enn kostnadene når talet på selde einingar ligg mellom 78 og 855.
Vi får at bedrifta går med overskot dersom produksjonen per veke ligg mellom 78 og 855 einingar.
d) Bruk grensekostnaden og grenseinntekta til å bestemme kva produksjonen må vere for at overskotet skal bli størst mogleg. Kor stort er overskotet då?
Løysing
Vi set grensekostnaden lik grenseinntekta og løyser oppgåva med CAS.
Overskotet blir størst når det blir produsert 467 einingar per veke. Vi ser av grafen at det ser riktig ut. Det største moglege overskotet er 45 333 kroner.
e) Kva må prisen på vara vere for at overskotet skal bli størst mogleg?
Løysing
Vi må rekne ut
Prisen på vara skal vere 253,30 kroner for at overskotet skal bli størst mogleg.
f) Forklar kva
Filer
Løysing
Vi har frå teorisida at det største overskotet finn vi når grenseinntekta er lik grensekostnaden. Det betyr at vi må finne den
FM-47
(Eksamen S2 hausten 2012, litt omarbeidd)
Ei bedrift produserer og sel ei vare. Inntekta
a) Kva er den største inntekta bedrifta kan få, og kor mange einingar må bedrifta produsere og selje då?
Løysing
Vi skriv inn funksjonsuttrykket i CAS i GeoGebra og spesifiserer område for
Vi veit at løysinga i linje 3 gir eit toppunkt på inntektsfunksjonen sidan koeffisienten framfor andregradsleddet til
Den største inntekta bedrifta kan få, er 1 375 000 kroner, og dette oppnår dei ved produksjon og sal av 25 einingar.
Bedrifta må fornye produksjonsutstyret og kan velje mellom to typar utstyr, A og B.
Av erfaring veit bedrifta at kostnaden (i tusen kroner) ved produksjon av einingar med type A er gitt ved
Tilsvarande er kostnaden ved type B gitt ved
b) Bestem grensekostnaden for type A og for type B.
Løysing
Vi finn funksjonsuttrykk for grensekostnadene ved å derivere kostnadsfunksjonane.
c) Kva for ein av dei to utstyrstypane vil kunne gi lågast kostnad?
Løysing
Vi skriv inn kostnadsfunksjonane i CAS i GeoGebra og finn toppunkta ved hjelp av grensekostnadene (dei deriverte av kostnadsfunksjonane).
Vi veit at når grensekostnadene er 0, har begge funksjonane eit botnpunkt sidan koeffisientane framfor andregradsledda er positive.
Vi får at utstyrstype A kan gi den lågaste kostnaden på 513 600 kroner. Då må det produserast 14 einingar.
d) Kva for ein av dei to utstyrstypane bør bedrifta satse på?
Løysing
Vi må finne ut kva for ein av utstyrstypane som gir størst overskot. Vi set grensekostnaden lik grenseinntekta for dei to kostnadsfunksjonane.
I linje 11 reknar vi ut overskotet der grensekostnaden er mest mogleg lik grenseinntekta for dei to utstyrstypane. Vi får at med utstyrstype B vil overskotet kunne bli størst med 763 500 kroner. Bedrifta bør derfor satse på utstyrstype B.
Merk at sjølv om kostnadene blir minst med utstyrstype A, blir ikkje overskotet størst med denne utstyrstypen.
FM-48
Ei bedrift har forsøkt å måle grenseinntekta og grensekostnaden i samband med produksjon og sal av ein type snøfresar. Dei kjem fram til følgande resultat:
Tal på produserte snøfresarar per månad, | 25 | 70 | 122 | 165 | 206 |
---|---|---|---|---|---|
Grenseinntekt, kroner per eining | 15 000 | 13 264 | 11 204 | 8 980 | 5 849 |
Grensekostnad, kroner per eining | 3 872 | 7 250 | 13 182 | 18 208 | 23 316 |
a) Hjelp bedrifta med å finne kor mange snøfresarar dei skal lage per månad for at overskotet skal bli størst mogleg.
Tips til oppgåva
Finn funksjonar for grenseinntekt og -kostnad som passar godt med tala i tabellen.
Løysing
Vi kan køyre regresjon for å lage funksjonar som passar best mogleg med tala i tabellen. Vi kan anten skrive inn tala som ti punkt i algebrafeltet i GeoGebra, eller vi kan overføre tabellen til reknearkdelen, lage liste med punkt og bruke regresjonsanalyseverktøyet. Her har vi valt det siste.
Løysing
Vi overfører tabellen til reknearkdelen i GeoGebra og lagar liste med punkt. På figuren nedanfor er punkta for grenseinntekt runde og raude, mens punkta for grensekostnad er blå plussteikn.
Punkta ligg på kvar si rette linje, så derfor bruker vi regresjonsanalyseverktøyet og modellen "Lineær" to gonger for kvart sett med punkt. Dette gir oss to rette linjer. Linja for grensekostnad er kalla
Overskotet blir størst når bedrifta produserer og sel 103 snøfresarar.
b) Hjelp bedrifta med å finne ut kor stort det maksimale overskotet blir. Bedrifta gir deg følgande tilleggsinformasjon: Kostnaden ved å produsere 60 snøfresarar er 650 000 kroner.
Tips til oppgåva
Du kan finne kostnadsfunksjonen
Løysing
Vi løyser oppgåva med CAS.
Vi lagar oss kostnadsfunksjonen ved å integrere uttrykket for grensekostnad i linje 1. Så bruker vi informasjonen frå bedrifta til å finne integrasjonskonstanten
Det maksimale overskotet bedrifta kan få, er 406 142 kroner.
FM-49
Kostnadene ei bedrift har ved å produsere
a) Bestem eit uttrykk for einingskostnaden
Løysing
Einingskostnaden er gitt ved
b) Bestem eit uttrykk for grensekostnaden
Løysing
c) Teikn grafane til einingskostnaden og grensekostnaden i det same koordinatsystemet. Kva kan du seie om skjeringspunktet mellom grafane?
Løysing
Vi skriv inn kostnadsfunksjonen i algebrafeltet ved hjelp av kommandoen "Funksjon". Deretter skriv vi E(x)=K/x
for å legge inn einingskostnadsfunksjonen. Så skriv vi K'
for å få teikna grensekostnadsfunksjonen. Til slutt skriv vi kommandoen Skjering(E,K',100,200)
for å finne skjeringspunktet mellom dei to grafane.
Det ser ut som grafane skjer kvarandre i botnpunktet på grafen til
d) Vi skal vise at det vi observerte i oppgåve c), gjeld generelt.
Set
Løysing
Vi deriverer uttrykket ved hjelp av regelen for derivasjon av eit brøkuttrykk.
Så set vi den deriverte lik 0 og bruker at skal ein brøk vere null, må teljaren vere 0.
Dette gjeld for alle stasjonære punkt til