Eksakte trigonometriske verdiar

$$ \frac{\pi }{3}$$

$$ \frac{\pi }{6}$$

$$ \frac{\pi }{6}$$

Supplementvinkelen til ein vinkel i andre kvadrant ligg i første kvadrant og har same sinusverdi. Sidan $$ \sin \frac{\pi }{3}=\frac{1}{2}\sqrt{3}$$, blir vinkelen

$$ \pi -\frac{\pi }{3}=\frac{2\pi }{3}$$

Ein vinkel i første kvadrant har motsett sinusverdi av vinkelen som er π større og dermed ligg i tredje kvadrant. Sidan $$ \sin \frac{\pi }{3}=\frac{1}{2}\sqrt{3}$$, blir vinkelen i tredje kvadrant

$$ \pi +\frac{\pi }{3}=\frac{4\pi }{3}$$

Ein vinkel $$ v$$ i første kvadrant har motsett sinusverdi som vinkelen $$ 2\pi -v$$ i fjerde kvadrant. Vinkelen i fjerde kvadrant er

$$ 2\pi -\frac{\pi }{3}=\frac{6\pi }{3}-\frac{\pi }{3}=\frac{5\pi }{3}$$

Ein vinkel i tredje kvadrant har motsett cosinusverdi av vinkelen som er π større og dermed ligg i tredje kvadrant. Vinkelen i tredje kvadrant er

$$ \pi +\frac{\pi }{6}=\frac{7\pi }{6}$$

Alle vinklar i fjerde kvadrant har negativ tangensverdi. Altså finst det ingen vinkel i fjerde kvadrant med tangensverdi 1.

Dette må vere to supplementvinklar der den eine ligg i første kvadrant og den andre ligg i andre kvadrant sidan dei har positiv sinusverdi. Vinklane er

$$ \frac{\pi }{6}$$ og $$ \pi -\frac{\pi }{6}=\frac{5\pi }{6}$$

Dette må vere to vinklar der den eine ligg i andre kvadrant og den andre ligg i tredje kvadrant sidan vinklane har negativ cosinusverdi. Vi kan finne vinkelen i andre kvadrant ved å bruke at han må ha motsett cosinusverdi av supplementvinkelen, som må vere $$ \frac{\pi }{4}$$. Vinkelen i tredje kvadrant må vere π større enn $$ \frac{\pi }{4}$$. Vinklane er

$$ \pi -\frac{\pi }{4}=\frac{3\pi }{4}$$ og $$ \pi +\frac{\pi }{4}=\frac{5\pi }{4}$$

Dette må vere to vinklar der den eine ligg i andre kvadrant og den andre ligg i fjerde kvadrant sidan tangensverdien er negativ. Vi kan finne vinkelen i fjerde kvadrant ved å bruke at ein vinkel $$ v$$ i første kvadrant har motsett tangensverdi av vinkelen $$ 2\pi -v$$, som ligg i fjerde kvadrant. Den andre vinkelen er π mindre enn denne. Vinklane er

$$ 2\pi -\frac{\pi }{4}=\frac{8\pi }{4}-\frac{\pi }{4}=\frac{7\pi }{4}$$ og $$ \frac{7\pi }{4}-\pi =\frac{3\pi }{4}$$

Dette må vere to vinklar der den eine ligg i tredje kvadrant og den andre ligg i fjerde kvadrant sidan vinklane har negativ sinusverdi. Vi kan finne vinkelen i fjerde kvadrant ved å bruke at ein vinkel $$ v$$ i første kvadrant må ha motsett sinusverdi av vinkelen $$ 2\pi -v$$, som ligg i fjerde kvadrant. Vinkelen i tredje kvadrant må vere π større enn $$ v$$ sidan $$ \pi +v$$ òg har motsett sinusverdi av $$ v$$. Vinklane er

$$ 2\pi -\frac{\pi }{4}=\frac{7\pi }{4}$$ og $$ \pi +\frac{\pi }{4}=\frac{5\pi }{4}$$

Vinkelen er i andre omløp, som svarer til den grøne vinkelen på hjelpefiguren i a). Nedanfor har vi teke bort dei vinklane frå hjelpefiguren som vi ikkje treng.

Vi finn eksaktverdiane ved hjelp av supplementvinkelen til 150°. Supplementvinklar har same sinusverdi og motsett cosinus- og tangensverdi. Vi får at

$$ \begin{array}{rcl}\sin 150° & =& \sin \left(180°-150°\right)=\sin 30°=\frac{1}{2}\\ \cos 150° & =& -\cos 30°=-\frac{1}{2}\sqrt{3}\\ \tan 150° & =& -\tan 30°=-\frac{1}{3}\sqrt{3}\end{array}$$

$$ \tan 150\begin{array}{rcl}& & °\end{array}$$ kan vi òg finne ved å rekne ut $$ \begin{array}{rcl}& & \frac{\sin 150°}{\cos 150°}\end{array}$$.

Vinkelen er i andre omløp, som svarer til den grøne vinkelen på hjelpefiguren i a). Nedanfor har vi teke bort dei vinklane frå hjelpefiguren som vi ikkje treng.

Vi finn eksaktverdiane ved hjelp av supplementvinkelen til $$ \frac{2\pi }{3}$$. Supplementvinklar har same sinusverdi og motsett cosinus- og tangensverdi. Vi får at

$$ \begin{array}{rcl}\sin \frac{2\pi }{3} & =& \sin \left(\pi -\frac{2\pi }{3}\right)=\sin \frac{\pi }{3}=\frac{1}{2}\sqrt{3}\\ \cos \frac{2\pi }{3} & =& -\cos \frac{\pi }{3}=-\frac{1}{2}\\ \tan \frac{2\pi }{3} & =& -\tan \frac{\pi }{3}=-\sqrt{3}\end{array}$$

Vinkelen er i fjerde omløp, som svarer til den svarte vinkelen på hjelpefiguren i a). Vi finn derfor eksaktverdiane ved hjelp av vinkelen $$ 360°-300°=60°$$. Denne vinkelen har same cosinusverdi og motsett sinus- og tangensverdi som 300°. Vi får at

$$ \begin{array}{rcl}\sin 300° & =& -\sin 60°=-\frac{1}{2}\sqrt{3}\\ \cos 300° & =& \cos 60°=\frac{1}{2}\\ \tan 300° & =& -\tan 60°=-\sqrt{3}\end{array}$$

Vinkelen er i tredje omløp, som svarer til den blå vinkelen på hjelpefiguren i a). Vi finn derfor eksaktverdiane ved hjelp av vinkelen som er π mindre enn $$ \frac{4\pi }{3}$$.

$$ \frac{4\pi }{3}-\pi =\frac{\pi }{3}$$

$$ \frac{\pi }{3}$$ har motsett sinus- og cosinusverdi og same tangensverdi som $$ \frac{4\pi }{3}$$. Vi får at

$$ \begin{array}{rcl}\sin \frac{4\pi }{3} & =& - \sin \frac{\pi }{3}=-\frac{1}{2}\sqrt{3}\\ \cos \frac{4\pi }{3} & =& - \cos \frac{\pi }{3}=-\frac{1}{2}\\ \tan \frac{4\pi }{3} & =& \tan \frac{\pi }{3}=\sqrt{3}\end{array}$$

Vinkelen er i fjerde omløp, som svarer til den svarte vinkelen på hjelpefiguren i a). Vi finn derfor eksaktverdiane ved hjelp av vinkelen

$$ 2\mathrm{\pi }-\frac{7\pi }{4}=\left(\frac{8}{4}-\frac{7}{4}\right)\mathrm{\pi }=\frac{\mathrm{\pi }}{4}$$

$$ \frac{\pi }{4}$$ har motsett sinus- og tangensverdi og same sinusverdi som $$ \frac{7\pi }{4}$$. Vi får at

$$ \begin{array}{rcl}\sin \frac{7\pi }{4} & =& - \sin \frac{\pi }{4}=-\frac{1}{2}\sqrt{2}\\ \cos \frac{7\pi }{4} & =& \cos \frac{\pi }{4}=\frac{1}{2}\sqrt{2}\\ \tan \frac{7\pi }{4} & =& -\tan \frac{\pi }{4}=-1\end{array}$$

Vinkelen er i andre omløp, som svarer til den grøne vinkelen på hjelpefiguren i a). Vi finn derfor eksaktverdiane ved hjelp av supplementvinkelen

$$ \mathrm{\pi }-\frac{3\mathrm{\pi }}{4}=\frac{\mathrm{\pi }}{4}$$

Supplementvinklar har same sinusverdi og motsett cosinus- og tangensverdi. Vi får at

$$ \begin{array}{rcl}\sin \frac{3\pi }{4} & =& \sin \frac{\pi }{4}=\frac{1}{2}\sqrt{2}\\ \cos \frac{3\pi }{4} & =& -\cos \frac{\pi }{4}=-\frac{1}{2}\sqrt{2}\\ \tan \frac{3\pi }{4} & =& -\tan \frac{\pi }{4}=-1\end{array}$$

Vinkelen er i tredje omløp, som svarer til den blå vinkelen på hjelpefiguren i a). Vi finn derfor eksaktverdiane ved hjelp av vinkelen som er 180° mindre enn 225°.

$$ 225°-180°=45°$$

45° har motsett sinus- og cosinusverdi og same tangensverdi som 225°. Vi får at

$$ \begin{array}{rcl}\sin 225° & =& - \sin 45°=-\frac{1}{2}\sqrt{2}\\ \cos 225° & =& - \cos 45°=-\frac{1}{2}\sqrt{2}\\ \tan 225° & =& \tan 45°=1\end{array}$$

Vinkelen er i fjerde omløp, som svarer til den svarte vinkelen på hjelpefiguren i a). Vi finn derfor eksaktverdiane ved hjelp av vinkelen

$$ 2\mathrm{\pi }-\frac{11\pi }{6}=\left(\frac{12}{6}-\frac{11}{6}\right)\mathrm{\pi }=\frac{\mathrm{\pi }}{6}$$

$$ \frac{\pi }{6}$$ har motsett sinus- og tangensverdi og same sinusverdi som $$ \frac{11\pi }{6}$$. Vi får at

$$ \begin{array}{rcl}\sin \frac{11\pi }{6} & =& - \sin \frac{\pi }{6}=-\frac{1}{2}\\ \cos \frac{11\pi }{6} & =& \cos \frac{\pi }{6}=\frac{1}{2}\sqrt{3}\\ \tan \frac{11\pi }{6} & =& -\tan \frac{\pi }{6}=-\frac{1}{3}\sqrt{3}\end{array}$$

Vinkelen er i tredje omløp, som svarer til den blå vinkelen på hjelpefiguren i a). Vi finn derfor eksaktverdiane ved hjelp av vinkelen som er π mindre enn $$ \frac{7\pi }{6}$$.

$$ \frac{7\pi }{6}-\pi =\frac{\pi }{6}$$

$$ \frac{\pi }{6}$$ har motsett sinus- og cosinusverdi og same tangensverdi som $$ \frac{4\pi }{3}$$. Vi får at

$$ \begin{array}{rcl}\sin \frac{7\pi }{6} & =& - \sin \frac{\pi }{6}=-\frac{1}{2}\\ \cos \frac{7\pi }{6} & =& - \cos \frac{\pi }{6}=-\frac{1}{2}\sqrt{3}\\ \tan \frac{7\pi }{6} & =& \tan \frac{\pi }{6}=\frac{1}{3}\sqrt{3}\end{array}$$

Vi teiknar ein hjelpefigur.

Trekanten $$ ABC$$ er likesida sidan $$ AB=AC=1$$ og $$ \angle A=60°$$, for då må $$ \angle B=\angle C=\frac{180°-60°}{2}=60°$$. Det betyr at $$ BC=1$$.

Oppgåva spør etter $$ h$$ på figuren i a).

$$ \begin{array}{rcl}\sin 60° & =& \frac{\mathrm{motståande} \mathrm{katet}}{\mathrm{hypotenus}}=\frac{h}{AC}=\frac{h}{1}=h\\ h & =& \sin 60°=\frac{1}{2}\sqrt{3}\end{array}$$

Del opp firkanten i to trekantar.

Vi deler opp firkanten $$ ABCD$$ i trekantane $$ ABC$$ og $$ ACD$$. I trekanten $$ ACD$$ bruker vi $$ AD$$ som grunnlinje fordi høgda frå $$ C$$ til $$ AD$$ må vere halvparten av $$ AB$$.

$$ \begin{array}{rcl}{\mathrm{Areal}}_{\square ABCD} & =& {\mathrm{Areal}}_{∆ABC}+{\mathrm{Areal}}_{△ACD}\\ & =& \frac{AB·h}{2}+\frac{AD·{\displaystyle \frac{1}{2}}AB}{2}\\ & =& \frac{1·{\displaystyle \frac{1}{2}}\sqrt{3}}{2}+\frac{1·{\displaystyle \frac{1}{2}}·1}{2}\\ & =& \frac{{\displaystyle \frac{1}{2}}\sqrt{3}+{\displaystyle \frac{1}{2}}}{2}\\ & =& \frac{\sqrt{3}+1}{4}\end{array}$$

Når $$ AB=r$$, får vi òg at $$ AC=AD=r$$ og

$$ \begin{array}{rcl}\sin 60° & =& \frac{\mathrm{motståande} \mathrm{katet}}{\mathrm{hypotenus}}=\frac{h}{r}\\ h & =& r·\sin 60°\\ & =& r·\frac{1}{2}\sqrt{3}\\ & =& \frac{r}{2}\sqrt{3}\end{array}$$

Då får vi

$$ \begin{array}{rcl}{\mathrm{Areal}}_{\square ABCD} & =& {\mathrm{Areal}}_{∆ABC}+{\mathrm{Areal}}_{△ACD}\\ & =& \frac{AB·h}{2}+\frac{AD·{\displaystyle \frac{1}{2}}AB}{2}\\ & =& \frac{r·{\displaystyle \frac{r}{2}}\sqrt{3}}{2}+\frac{r·{\displaystyle \frac{1}{2}}·r}{2}\\ & =& \frac{r^2·{\displaystyle \frac{1}{2}}\sqrt{3}+r^2{\displaystyle \frac{1}{2}}}{2}\\ & =& r^2·\frac{\sqrt{3}+1}{4}\end{array}$$