Hopp til innhald

Fagartikkel

Ytringar kan endre verda

Når nok personar samlar seg om ei sak og ytrar meiningane sine, kan det bidra til å endre grunnleggjande samfunnsforhold, både lokalt og globalt.

LK20
Kvinner går i 8. marstog 1973. Fremst er to kvinner som held kvar sin ende av eit banner med teksten "Enhet i kampen for kvinnenes frigjøring". Foto.

I Noreg i dag tek vi for gitt at alle følgjer prinsippet om likestilling mellom kvinner og menn. Det kan vi takke formødrene våre for. Dersom bestemor ikkje hadde ytra seg i kampen for likestilling for 50 år tilbake, hadde livsvilkåra dine vore heilt annleis. Biletet viser parolar i 8. marstoget 1973.

I det daglege er det kanskje ikkje så lett å sjå at meiningar kan endre verda, for det å få til noko sånt tek som regel lang tid. I ei årrekkje har folk kjempa for rettane til kvinner og arbeidarar og aksept for homofile. Andre har kjempa mot undertrykkjande religiøse dogme. Desse kampane er vunne som eit resultat av at folk har engasjert seg, sagt meiningane sine og protestert mot det dei har opplevd som urettferdige reglar og normer.

Å lytte til ulike meiningar

For dei som deltek i debatt, anten det er på TV, på radio, i aviser eller i sosiale medium, er det viktig å bli høyrd. Bidragsytarar i ein debatt håper at nettopp deira debattinnlegg skal overtyde folk om at dei har rett.

Nokre problem er så store og samansette at det er vanskeleg å vite kva som er den beste løysinga. I slike tilfelle handlar det om å la ulike personar kome med ulike synspunkt og argument i debatten i det offentlege rommet.

Debattinnlegg frå engasjerte eller kunnskapsrike personar kan gi god innsikt i ei sak. Om ikkje enkeltinnlegg endrar verda, bidreg dei til at folk får kjennskap til nye sider ved ei sak, til at nye haldningar blir skapte og løysingar oppstår.

Tog og biltrafikk langs E 18 Drammensveien ved Vækerø i Oslo. Foto.

Mange engasjerer seg i debatten for og mot bompengar og i kva grad kollektivtransport skal erstatte bruk av personbilar i dei største byane i Noreg.

Døme: Korleis skal vi løyse klimautfordringane?

Nokre meiner ei god løysing er å heve bompengeavgifta for å sikre betre kollektivtransport og nye sykkelvegar:

Sandefjords blad: Vi må tåle både pisk og gulrot for å få ned privatbilismen i by'n

Andre vil derimot seie at dette ikkje er ei lur løysing i det heile, fordi det øydelegg for transportnæringa, som samfunnet er avhengig av:

Bergensavisen: Varsler ny aksjon mot bompenger

Andre igjen vil bruke stemma si til å seie at dette handlar om meir enn berre bompengar:

Dagbladet: Miljøproblemer handler ikke bare om klima

Tenkjepause

Kva meiner du om bompengar og miljø?

Raudhåra kvinne held opp ark med teksten emneknagg METOO. Foto.

Debatt kan endre standpunkt og haldningar

Det finst mange døme på saker der debatten har ført til endringar.

#-kampanjen er ein internasjonal kampanje som har ført til store endringar, òg i Noreg. Mange kvinner i ulike yrke har ytra seg om erfaringane sine med seksuell trakassering.

VG: Kvinnedag i dag: #Metoo – hvordan har det endret oss?

Utbygging av vindkraftanlegg vart lenge heia fram som eit miljøvenleg alternativ i den norske opinionen, men så snudde stemninga etter fleire kritiske ytringar om konsekvensar av landbasert vindkraftutbygging.

Forskning.no: Neppe særlig mer vindkraft de neste 5 til 10 årene

Facebook fekk sterk kritikk for korleis dei har late seg bruke av krefter som ønskjer å destabilisere vestlege demokrati. Dei har no valt å endre retningslinjene sine.

Adresseavisen: Bra at Facebook rydder opp

Tenkjepause

  • Kva vil du endre på i samfunnet du lever i?
  • Korleis vil du gå fram?
Sist oppdatert 15.10.2021
Skrive av Joachim Laberg og Ragna Marie Tørdal

Læringsressursar

Ytringsfridom og demokrati

Kva er kjernestoff og tilleggsstoff?