Hopp til innhald

Fagstoff

Drøfting av polynomfunksjonar

Vi kan bruke den deriverte funksjonen til å finne topp- og botnpunkt på grafen til ein funksjon og til å bestemme der grafen stig og søkk.

Monotonieigenskapar

Å finne ut kvar grafen til ein funksjon stig og kvar grafen søkk, blir kalla for å drøfte monotonieigenskapane til funksjonen.

Å drøfte ein funksjon betyr gjerne at vi skal undersøke monotonieigenskapane og bestemme topp- og botnpunkt på grafen. Ei fellesnemning for topp- og botnpunkt er ekstremalpunkt.

Drøfting av polynomfunksjonar

Her kjem ei utfordring:

Teikn grafen til tredjegradsfunksjonen f gitt ved

 fx=13x3-12x2-2x+1

Teikn deretter tangentar til grafen for nokon x-verdiar mellom -2 og 3.

Undersøk om det er ein samanheng mellom stigningstalet til tangentane og om grafen stig, søkk eller har topp- eller botnpunkt.

Tre koordinatsystem, kvart med grafen til ein funksjon f. I det første koordinatsystemet er det teikna eit punkt på grafen der grafen er søkkande. Stigningstalet til tangenten til grafen i punktet er minus 1,28. I det andre koordinatsystemet er det teikna eit punkt på grafen der grafen er stigande. Stigningstalet til tangenten til grafen i punktet er 4. Det er også teikna ein tangent til grafen i eit anna punkt der grafen er stigande. Her er stigningstalet til tangenten 1,4. I det tredje koordinatsystemet er det teikna eit punkt på grafen der grafen har eit toppunkt. Stigningstalet til tangenten til grafen i punktet er 0. Det er også teikna ein tangent til grafen i eit botnpunkt. Stigningstalet til tangenten til grafen i punktet er 0. Illustrasjon.

Her kan du sjå at

  • stigningstalet til tangenten er positivt når grafen stig for stigande x-verdiar
  • stigningstalet til tangenten er negativt når grafen søkk for stigande x-verdiar
  • stigningstalet til tangenten er null i topp- og botnpunkt for stigande x-verdiar

Sidan stigningstalet til tangenten er lik den deriverte til funksjonen, betyr dette følgande:

Når grafen stig for stigande x-verdiar, er den deriverte positiv. Det motsette gjeld òg: Dersom den deriverte er positiv, så stig grafen.

Når grafen søkk for stigande x-verdiar, er den deriverte negativ. Det motsette gjeld òg: Dersom den deriverte er negativ, så søkk grafen.

Når grafen har topp- eller botnpunkt, er den deriverte like null.

Dette betyr at vi kan finne ut for kva verdiar av x grafen til ein funksjon stig, for kva verdiar av x han søkk og når han har topp- eller botnpunkt ved å sjå på forteiknet til den deriverte. Vi viser dette gjennom nokre eksempel.

Døme 1

Vi skal finne eventuelle ekstremalpunkt (topp- og botnpunkt) til ein funksjon der den deriverte funksjonen har følgande graf:

I eit koordinatsystem er grafen til f derivert teikna. Grafen har nullpunkt for x er lik minus 2 og for x er lik 1 tredjedel. Mellom nullpunkta har grafen eit botnpunkt. Illustrasjon.

Løysing

Den deriverte funksjonen, f', har nullpunkta  x=-2  og  x=13.

For  x<-2  er f' positiv, som betyr at grafen til f stig. For  -2<x<13  er f' negativ, som betyr at grafen til f søkk. Det betyr at funksjonen f har eit toppunkt for x=-2.

For  -2<x<13  er f' negativ, som betyr at grafen til f søkk. For  x>13  er f' positiv, som betyr at grafen til f stig. Det betyr at funksjonen f har eit botnpunkt for x=13.

Vi teiknar grafen til ein funksjon som passar med opplysningane ovanfor:

I eit koordinatsystem er det teikna ein graf som stig fram til eit toppunkt med koordinatane minus 2 og 1. Deretter søkk grafen til eit botnpunkt med koordinatane 0,33 og minus 1,12. Etter det stig grafen. Illustrasjon.

Døme 2

Drøft monotonieigenskapane til ein funksjon der den deriverte funksjonen har grafen under til høgre.

I eit koordinatsystem er grafen til f derivert teikna. Grafen har eit botnpunkt med koordinatane 2 og 0. Illustrasjon.

Funksjonen f har nullpunkt  x=12  og  f2=1.

Lag ei skisse av grafen til f.

Løysing

Vi kan setje opp forteiknslinja til f'(x):

Forteiknslinja for f derivert av x. Forteiknslinja er heiltrekt overalt bortsett frå for x er lik 2, der ho er 0. Illustrasjon.

Vi legg merke til at den deriverte ikkje skifter forteikn i nullpunktet. Den deriverte er positiv for  x2 . Det betyr at funksjonen er veksande både før og etter at  x=2. Grafen til funksjonen f har verken topp- eller botnpunkt for  x=2, men sidan den deriverte er lik null, er tangenten til grafen horisontal for  x=2. Eit slikt punkt på grafen blir kalla for eit terrassepunkt.

Nedanfor har vi teikna ei skisse av grafen til f.

I eit todimensjonalt koordinatsystem er grafen til ein funksjon f teikna. Grafen har eit terrassepunkt i punktet med koordinatane 2 og 1. Illustrasjon.

Stasjonære punkt

Definisjon

Gitt funksjonen f(x). I eit stasjonært punkt er  f'x=0.

Eit stasjonært punkt er eit toppunkt eller eit botnpunkt dersom f'(x) skifter forteikn i punktet.

Eit terrassepunkt er eit stasjonært punkt der funksjonen ikkje endrar seg frå veksande til minkande eller frå minkande til veksande. Det vil seie at den deriverte ikkje skiftar forteikn.

Stasjonære punkt kan vere topp- eller botnpunkt eller terrassepunkt.

Døme 3

På grunnlag av den deriverte funksjonen  f'x=-2x+4  skal vi finne når grafen til funksjonen f stig og når han søkk. Vi skal òg finne eventuelle topp- eller botnpunkt. Vidare skal vi utan hjelpemiddel finne eit mogleg funksjonsuttrykk for f.

Løysing

Vi set  f'x=0.

-2x+4 = 0    -2x=-4        x=2

Det er berre i nullpunkta at uttrykket for den deriverte kan skifte forteikn. Vi vel derfor tilfeldige x-verdiar i kvart av dei aktuelle intervalla , 2 og 2,  for å sjå om uttrykket er positivt eller negativt.

f'0=-2·0+4=4>0f'3=-2·3+4=-2<0

Vi kan då setje opp forteiknslinja til f'(x):

Forteiknslinja for f derivert av x. Forteiknslinja er heiltrekt frå minus uendeleg til x er lik 2, 0 når x er lik 2, og stipla når x er større enn 2. Illustrasjon.

Vi ser av forteiknslinja at grafen veks for  x, 2 , og at grafen søkk når  x2, .

Grafen til f(x) har derfor eit toppunkt når  x=2.

Vi veit at viss toppunktet ligg over x-aksen, så har grafen to nullpunkt. Grafen er òg symmetrisk om symmetrilinja som går gjennom toppunktet. Ein funksjon med nullpunkt  x=1  og  x=3  og med negativ koeffisient før andregradsleddet, vil derfor oppfylle krava.

Ein mogleg funksjon er derfor

fx = -x-1x-3= -x2-3x-x+3= -x2+4x-3

Toppunktet for denne funksjonen er

 (2, f(2))=2, -22+4·2-3=2, -4+8-3=(2, 1)

Vi teiknar grafen i GeoGebra og ser at det vi har funne utan hjelpemiddel er riktig.

I eit koordinatsystem er grafen til funksjonen f av x er lik minus x i andre pluss 4 x minus 3 teikna for x-verdiar mellom 0,5 og 3,5. Grafen har eitt toppunkt med koordinatane 2 og 1 og nullpunkt for x er lik 1 og x er lik 3. Illustrasjon.

Døme 4

Vi skal drøfte monotonieigenskapane til f utan hjelpemiddel og finne eventuelle topp- og botnpunkt på grafen til f gitt ved

fx=-14x3-58x2+12x+38

I tillegg skal vi finne nok opplysningar om funksjonen til å teikne ei skisse av grafen.

Løysing

Vi deriverer funksjonen.

f'x = -14·3·x3-1-58·2·x2-1+12·1·x1-1+0= -34x2-54x+12

Vi set  f'x=0.

-34x2-54x+12 = 0x=--54±-542-4·-34·122·-34x=54±2516+2416-32x=54±74-32=-5±76x=13  eller  x=-2

Det er berre i nullpunkta at uttrykket for den deriverte kan skifte forteikn. Vi vel derfor tilfeldige verdiar i kvart av dei aktuelle intervalla , -2, -2, 13 og 13,  for å sjå om uttrykket er positivt eller negativt.

f'-3 = -34-32-54-3+12=-274+154+24=-104<0f'0 = -3402-540+12=12>0f'1 = -3412-541+12=-2+12<0

Vi kan då setje opp forteiknslinja til f'x.

Forteiknslinja for uttrykket minus 3 fjerdedels x i andre minus 5 fjerdedels x pluss 1 halv. Linja er stipla frå minus uendeleg til x er lik minus 2, 0 når x er lik minus 2, heiltrekt når x er større enn minus 2 og mindre enn 1 tredjedel, 0 når x er lik 1 tredjedel, og stipla når x er større enn 1 tredjedel. Illustrasjon.

Vi ser av forteiknslinja at

  • Grafen søkk for x, -2 og for x13, .
  • Grafen stig for x-2, 13.

Grafen til f har altså eit toppunkt når  x=13  og eit botnpunkt når  x=-2 .

f-2 = -14-23-58-22+12-2+38=168-208-88+38=-98f13=-14133-58132+1213+38=-122·33-523·32+12·3+323=-2-15+36+8123·33=10023·33=2554

Toppunktet er 13 , f13=13 , 2554.
Botnpunktet er -2 , f-2=-2 ,- 98.

Det står no att å finne nullpunkta til f for å ha tilstrekkeleg grunnlag for å teikne ei skisse av grafen.

Funksjonsuttrykket til f er eit tredjegradspolynom. Vi prøver om  x=-1  kan vere eit nullpunkt for polynomet:

f-1=-14-13-58-12+12-1+38=28-58-48+38=-480

Vi prøver om  x=1  kan vere eit nullpunkt for polynomet:

f1=-1413-5812+121+38=-28-58+48+38=0

Det betyr fx er deleleg med  x-1.

Vi gjer polynomdivisjonen:

-14x3-58x2+12x+38:(x-1)=-14x2-78x-38-(-14x3+14x2)-78x2+12x+38-(-78x2+78x)-38x+38-(-38x+38)0

No er  fx=-14x2-78x-38x-1.

Vi løyser så likninga

-14x2-78x-38 = 02x2+7x+3 = 0x = -7±49-244=-7±54x = -12     eller      x=-3

Det betyr at f(x) har nullpunkta  x=-3,  x=-12  og  x=1.

På grunnlag av dei opplysningane vi no har, kan vi teikne ei skisse av grafen. Vi teiknar her grafen i GeoGebra:

I eit koordinatsystem er grafen til f teikna. Grafen har nullpunkt for x er lik minus 3, x er lik minus 0,5 og x er lik 1. Grafen har eit botnpunkt med koordinatane minus 2 og minus 1,13 og eit toppunkt med koordinatane 0,33 og 0,46. Illustrasjon.

Ein liten ting til

Dersom ein funksjon er avgrensa på eit lukka intervall, som til dømes -2,3, blir ikkje endepunkta rekna som ekstremalpunkt.

CC BY-SASkrive av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist fagleg oppdatert 08.02.2024

Læringsressursar

Vekstfart og derivasjon