Årets prosjekt i Kenya og Tanzania

Endring skjer ikkje utan motstand

Kvinnesyn kan forandrast, og dermed òg dei skadelege skikkane. Det er ungdom som står i front og kjempar for eigne og andre ungdommar sine rettar. Saman med den lokale ungdommen tek vi opp kampen mot dei skadelege skikkane – vi oppfører oss rett og slett uskikkelege. Saman.

Situasjonen

Kenya og Tanzania ligg i Aust-Afrika. Landa er ulike – dei har ulikt styresett, varierande grad av demokrati og ulike utdanningssystem. Innbyggarane et ulik mat, men deler òg mykje. Nokre folkegrupper lever på begge sider av grensa, som masaiane. Etter å ha besøkt dei sit vi igjen med mange gode inntrykk – kleda, maten, gjestfridommen.

Men det finst òg ei skuggeside. I begge landa er rundt halvparten av befolkninga under 18 år, og mange jenter mistar retten til å bestemme over eigen kropp og eige liv. Sjølv om både barneekteskap og kjønnslemlesting er ulovleg, blir over 1 av 10 jenter framleis utsette for kjønnslemlesting, og omtrent dobbel så mange blir gifte bort før dei fyller 18 år. Ofte blir dei gifte bort mot betaling til familien.

Desse skadelege skikkane set ofte ein stoppar for framtida til jentene. Mange droppar ut av skulen og endar opp med husarbeid og gardsarbeid i staden for å dyrke interessene sine og oppnå draumane sine.

Men kvifor blir dei eigentleg utsette for desse skikkane?

Kenya

• Landet har over 50 millionar innbyggarar.

• Over 50 prosent av befolkninga er ungdom.

• Éi av fem jenter blir gifte bort før dei fyller 18 år.

• 15 prosent av jenter blir utsette for kjønnslemlesting.

Tanzania

• Landet har over 70 millionar innbyggarar.

• Over 50 prosent av befolkninga er ungdom.

• Éi av tre jenter blir gifte bort før dei fyller 18 år.

• 10 prosent av jenter blir utsette for kjønnslemlesting.

Filmen Oppfør deg uskikkelig! (lengde 15:20) gir ein introduksjon til OD-prosjektet i 2025.

Kva er kjønnslemlesting?

Kjønnslemlesting, òg kalla omskjering av jenter, betyr at ein kuttar bort eller skadar delar av dei ytre kjønnsorgana på jenter. Det skjer utan medisinsk grunn, ofte med barberblad eller kniv, og under svært dårlege forhold. Jentene som blir utsette, er ofte små barn eller tenåringar, og mange opplever sterke smerter, infeksjonar og livsvarige helseproblem. Kjønnslemlesting kan gjere det vanskeleg å ha mensen, ha sex (smerter), bli gravid eller føde barn. Fleire døyr, og for dei som overlever, kan det ta lang tid før dei er i stand til å gå, og endå lengre tid å komme over trauma. Dette er ei alvorleg form for vald og eit brot på menneskerettane.

Praksisen blir gjord fordi

• det er ein tradisjon og blir i mange tilfelle sett på som eit overgangsrituale (som konfirmasjon)

• dei eldre vil unngå at jenta får lyst til å ha sex / bli gravid før ekteskap (kontrollere seksualiteten)

• det er vanleg at familien får pengar av mannen / familien hans når jenter blir gifte bort, og kjønnslemlesting er ofte ein føresetnad for ekteskap

Kvifor barneekteskap?

Det kan vere vanskeleg å sjå for seg at foreldra dine vil at du skal gifte deg med ein tilfeldig gammal fyr før du er myndig. Men kva viss grunnen var at dei er overtydde om at dette er den einaste mogelegheita for å gi deg eit godt og trygt liv?

Barneekteskap er ekteskap inngått før éin eller begge partar er 18 år, som oftast under tvang. Det er mest vanleg at jenta er ung og mannen mykje eldre. Mannen betaler familien ein brudepris for å gifte seg med dottera, og ho blir dermed rekna som eigedommen hans. Ho må flytte heim til denne (ofte) framande mannen og gjere som han seier.

Når ho blir gift, er det svært sjeldan ho får fullført skulegang. Dagen blir heller fylt med husarbeid. Gifte jenter er ofte under press for å bli gravide kort tid etter ekteskapet, sjølv om dei framleis er barn og veit lite om sex eller det å fostre opp eit barn. Eit svangerskap for tidleg i livet, før kroppen til jenta er fullt utvikla, er ein stor helserisiko for mor og barn. Komplikasjonar ved graviditet og fødsel og utrygge abortar er dei største dødsårsakene blant 15–19 år gamle jenter i det globale sør.

Fattigdom er utbreidd, og det bidreg til at foreldre ikkje kan seie nei til ein brudepris. I praksis blir eit jentebarn berre sett på som ei bør, til ho praktisk talt blir seld til ein mann for å gifte seg. Men foreldra vil henne jo eigentleg ikkje vondt, det er berre sånn det alltid har vore, og det er vanskeleg å forandre gamle skikkar.

Sjølvråderett

Retten til å bestemme over eigen kropp og eige liv er grunnleggande. Det gjeld seksualitet, grensesetjing og å finne tryggleik i eigne val og verdiar.

Robi er 17 år, og med hjelp frå kvinneorganisasjonen MICONTRAP Kenya, som vi jobbar med i dette prosjektet, klarte ho å stå imot presset frå familien og lokalmiljøet – presset om å kutte vekk kjønnsorgana sine for å bli gift bort. Det er ikkje lett når alle rundt deg meiner at du ikkje kan opne døra til huset når det kjem gjester, hente vatn eller hjelpe til med avlingane, så lenge du ikkje er kjønnslemlesta. Overtrua seier at det bringar ulykke når jenter som ikkje er omskorne, gjer desse tinga.

På skulen seier dei gamle venninnene hennar, som no er omskorne og kjenner seg betre enn henne, at ho ikkje passar inn og ikkje er moden nok. Derfor må ho gjennomføre friminutta åleine, med nasen ned i bøker, for å få tida til å gå.

Men Robi nektar å la seg knekke. Ho veit at retten til å bestemme over eigen kropp og eige liv er viktigare enn gamle reglar og fordommar. Med støtte frå MICONTRAP Kenya kjempar ho for ei framtid der ingen blir stengde ute eller haldne nede på grunn av skadelege tradisjonar.

Robi vil vere eit førebilete for andre jenter som vil bryte med gamle skikkar og stå opp for sin eigen fridom.

Tradisjonar

Berre fordi noko er vanleg, betyr ikkje det at det er rett. Kva for tradisjonar er verd å behalde, og kva for nokon bør forandrast?

Anna er 17 år og var ein av dei mange jentene som skulle bli omskore. Foreldra snakka henne ned og sa ting som: "Kvifor vil du ikkje gjere det som alle andre gjer? Trur du at du er annleis? Viss du ikkje blir omskoren, kjem ingen til å vilje gifte seg med deg."

Anna blei deprimert og tenkte til slutt at ho berre burde dra og få det gjort. Ho drog saman med fleire andre jenter. Heldigvis var det ein politirazzia akkurat den dagen, så alle jentene slapp unna. Men dei som skulle omskjere dei, bad Anna og dei andre jentene om å late som, om å seie til foreldra at dei hadde gått gjennom det. Dei blei oppdaga. Då foreldra ville sende henne igjen, nekta ho.

Med hjelp frå ein lokal organisasjon klarte ho å overtyde foreldra sine om å bryte med tradisjonane.

No er Anna aktivist og arbeider for å endeleg få slutt på kjønnslemlesting og skadelege tradisjonar. Ho møter dagleg kritikk og hets frå motstandarar, men står opp mot dei som taler mot saka hennar, og augnar håp for sin generasjon. Ho er eit førebilete, ikkje berre for jenter, men for alle i lokalmiljøet sitt.

Kjønnsroller

Kva for forventningar møter vi berre på bakgrunn av kjønnet vårt?

Det er ikkje berre jenter som bryt med normene og står opp imot det som er urettferdig. Dette er Bobby. Bobby har sjølv vore vitne til handlingane som blir gjorde mot unge jenter i Kenya og Tanzania. Då han gjekk på vidaregåande, hadde han ei jente i klassen som ville bli nevrokirurg. Ho var veldig smart og godt likt. Men ein eldre mann spurde foreldra hennar om å ta henne som den femte kona si, med forventninga om å kjønnslemleste henne først. Foreldra sa ja. Etter inngrepet kjende jenta seg dårleg, men fekk ikkje profesjonell helsehjelp før det var for seint. Jenta døydde kort tid etter.

Bobby nektar å akseptere kjønnsdiskrimineringa, og har sjølv valt å engasjere seg i kampen. Beskjeden hans til gutane er at kvinnekamp òg er gutane sin kamp.

Bobby har òg fått hjelp til utdanning gjennom dei lokale organisasjonane som FOKUS jobbar med i Kenya. Han studerer no til å bli sjukepleiar, og ønsker å hjelpe jentene med støtte og kunnskap.

Ver ein ungdomsaktivist du òg!

Endring skjer ikkje utan motstand.

Du kan faktisk gjere noko aktivt mot alt vi snakkar om på denne sida.

Du kan engasjere deg ved å

• lære meir om problematikken

• få med lærarane og dei andre elevane

• få dei lokale bedriftene til å legge ut jobbar

Ved å engasjere deg oppfører du deg faktisk uskikkeleg. Du går imot dei skadelege skikkane.

Dette skal vi gjere

1. mobilisere ungdom, ungdomsorganisasjonar og lokalsamfunn

For å forandre tradisjonar er det viktig å få med seg heile lokalsamfunnet på laget. Både ungdom, eldre, menn og kvinner, tradisjonelle leiarane og styresmaktene må delta i kampen.

2. gi jenter i faresona vern, støtte og helsehjelp

For jenter som står i faresona, er det essensielt med gode og trygge institusjonar som tek vare på og hjelper dei.

3. påverke styresmaktene slik at lover og politikk blir følgd opp

Både barneekteskap og kjønnslemlesting er nemleg ulovleg i både Kenya og Tanzania, men altfor mange slepp unna med det.

Denne artikkelen er skriven av Operasjon Dagsverk og kan òg lesast på nettsidene deira: Uskikkelig (od.no).