Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Oppgåve
Video

Å snakke om sjølvmord i klasserommet

Det er dessverre fleire ungdommar som tek sitt eige liv kvart år, og derfor kan det vere viktig å snakke om sjølvmord i klasserommet. Mange trur ting aldri kan bli betre, men då er det viktig å vite at det er god hjelp å få.

Lærarrettleiing

Førebuing

Sjølvmord kan vere eit vanskeleg tema å ta opp i klasserommet. Vi tilrår derfor at elevane har jobba noko med temaet psykisk helse og vore innom kva tankar og kjensler er, før dei blir introduserte for sjølvmord som tema. Her er to læringsstiar de kan bruke i dette arbeidet:

Vi tilrår også at du som lærar set deg inn i korleis du kan jobbe med psykisk helse i klasserommet, og at du skaffar deg bakgrunnsinformasjon om temaet. Du kan lese meir om psykisk helse i desse artiklane:

I tillegg er det viktig at du på førehand har kartlagt kven på skulen som har kompetanse på sjølvmordstankar, og kven elevane eventuelt kan kontakte rundt sjølvmordstankar. Det kan til dømes vere helsesjukepleiar, skulepsykolog, rådgivar eller nokon som har gått på kurs om sjølvmord.

Før økta

Førebu elevane på temaet i god tid før undervisningsøkta. Fortel kva økta skal handle om, og kva ho ikkje skal handle om, altså ei lita forventningsavklaring. Ver tydeleg på kvifor det er viktig å snakke om sjølvmord i klasserommet. Forklar at fokuset ikkje vil vere på å dele private historier, men å reflektere rundt temaet saman.

Du kan til dømes seie:

“I forlenging av det vi har snakka om no, skal vi neste gong snakke meir om korleis vi kan ha det når livet verkeleg blir vanskeleg. Mange ungdommar kan oppleve å få sjølvmordstankar, og vi veit at det er viktig å snakke om det. Det handlar likevel ikkje om at vi skal dele private historier, men ha meir fokus på kva vi kan gjere om vi sjølv opplever å få sjølvmordstankar, eller er bekymra for ein venn. Somme synest kanskje dette er vanskeleg å ha som tema i timen. Snakk gjerne med meg om det, så finn vi ut av det saman.“

Dersom det er nokon særleg sårbare elevar i klassen, som til dømes strevar psykisk eller går i behandling, kan det vere lurt å ta ein prat med dei. Du bør vere førebudd på at nokon kan bli ekstra ramma.

Under økta

I starten av timen kan det vere lurt å snakke om at det er normalt å bli ramma av sjølvmord, og at alle i klassen kan sitje med ulik “bagasje“ og erfaringar knytte til dette temaet. Det er òg viktig å informere elevane om kven dei kan snakke med.

Informer dei om at dei ikkje treng å bli skremde av eigne tankar. Av og til handlar ikkje sjølvmordstankar om eit ønske om å avslutte livet sitt, men om å ønske seg bort. Andre gonger kan sjølvmordstankar leie til konkrete sjølvmordshandlingar. Det er to fallgruver å hamne i når vi snakkar om sjølvmordstankar: På den eine sida ønsker vi ikkje å bagatellisere overfor dei som verkeleg er suicidale. På den andre sida vil vi ikkje bidra til at ungdommar fortolkar normale kjensler eller svingingar i livet som noko meir alvorleg enn nødvendig.

Set av dei siste minutta til å runde av på ein god måte med klassen. Minn elevane på at det er normalt å bli ramma. Kanskje vil mange tenke mykje på temaet resten av dagen eller i tida som kjem, så gjenta for dei kven dei kan snakke med både på og utanfor skulen.

Forslag til aktivitetar

1. Snakk om sjølvmord

I denne filmen (lengde 10:34) fortel regissør og manusforfattar av serien Rådebank kvifor dei valde å ta opp sjølvmord som eit tema i serien. Vi ser også nokre klipp frå andre sesong av serien der Robert fortel vennen Glenn Tore om problema sine. Dei to snakkar saman i etterkant av at vennen deira, Sivert, har teke livet sitt. I tillegg er det eit klipp frå ei minnemarkering for Sivert der venninna deira, Hege, reagerer på det som har skjedd.

Video: Jarle Sten Olsen / Avgrensa gjenbruk

Snakk saman:

  1. Kvifor trur de det er så vanskeleg for Robert å fortelje om problema sine til vennen Glenn-Tore?

  2. Kvifor trur de Robert vel å fortelje om problema sine til Glenn-Tore?

  3. I filmklippet fortel Robert at han har sjølvmordstankar, og at det av og til freistar å gå i svart. Kva synest de om måten Glenn-Tore reagerer på, og korleis han prøver å hjelpe Robert?

  4. Er det vanskelegare for gutar enn for jenter å snakke om psykisk helse? Kvifor? / kvifor ikkje?

  5. I serien reagerer Hege på sjølvmordet til vennen på ein annan måte enn dei andre. Kvifor trur de vi reagerer så ulikt når vi møter sorg og kriser?

  6. Ifølge filmen kan vi redusere sjølvmord blant unge menn om fleire lærer seg å handtere kjærleikssorg, økonomisk usikkerheit og det å leve heilt vanlege liv. Kvifor trur de at desse utfordringane kan vere spesielt vanskelege å takle for mange gutar?

  7. Kvifor er det viktig at de tek kontakt med ein person de stoler på og snakkar om det, om de opplever sjølvmordstankar?

2. Kven kan du ta kontakt med om du har sjølvmordstankar?

Det er viktig å vere klar over kven du kan ta kontakt med om du har sjølvmordstankar. Bruk tipsa i tekstboksen under til å svare på spørsmåla

  1. Les om Emma. Kven tenker de at Emma kan ta kontakt med for å få hjelp?

    Emma har dei siste vekene slite med vonde tankar og kjensler. Ho har krangla mykje med foreldre heime, kjenner at det er altfor mykje på skulen – samtidig som ho opplever at bestevennen begynner å trekke seg unna henne. Ho føler at alt er håplaust, merkar at ho søv dårlegare og sjeldan er glad. Den siste veka har ho begynt å tenke at ho ikkje ønsker å leve lenger, men ho veit ikkje kven ho skal snakke med. Ho har eit dårleg forhold til foreldra og er redd for at dei andre vennene hennar også vil trekke seg vekk om ho fortel det til dei.

  2. Studer lista under. Set opp ei liste med dei tre du helst ville ha kontakta dersom du hadde det vanskeleg og opplevde sjølvmordstankar. Grunngi svaret.

Her er nokre tips til kven du kan ta kontakt med om du har sjølvmordstankar:

  • På skulen: kontaktlærar, rådgivar, helsesjukepleiar eller miljøarbeidar

  • Utanfor skulen: familie, kjærast eller venner

  • Fastlegen eller helsestasjonen for ungdom

  • Du kan også ringe eller ta kontakt med ei døgnopen hjelpeteneste:

    • Mental helse: telefon: 116 123, nettside: sidetmedord.no

    • Raudekrossen “Kors på halsen“: telefon: 800 333 21, nettside: korspahalsen.no

    • Kirkens SOS. Telefon: 22 40 00 40, nettside: soschat.no

    • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

  • Om du treng meir informasjon om sjølvmord, kan du oppsøke desse nettsidene:

Bruk litt tid til å studere dei ulike nettadressene. Diskuter deretter kven de kan ta kontakt med om de treng nokon å snakke med.

3. Faresignal for sjølvmordstankar

  1. Kva trur du kan vere faresignal som tyder på at nokon kan få sjølvmordstankar? Skriv ned minst tre ulike forslag.

  2. Samanlikn lista di med oversikta over faresignal i tekstboksen under. (Du må klikke på tekstboksen for å opne boksen.) Kva er likt, og kva er ulikt?

Nokre generelle faresignal for at personar kan ha sjølvmordstankar

  • har det vondt fysisk eller psykisk

  • beskriv kjensla av å vere hjelpelaus, håplaus eller verdilaus

  • har mista håpet for framtida

  • sluttar å gjere dei tinga dei vanlegvis liker

  • sluttar å svare på meldingar, samtale eller e-postar, eller blir utilgjengeleg

  • blir opphissa eller får kjenslemessige utbrot, kan også vere meir oppstemt enn til vanleg

  • trekker seg tilbake frå venner, familie eller vanlege aktivitetar, som jobb eller skule

  • snakkar ned seg sjølv, kjenner seg som ei belastning og verdilaus

  • snakkar om å ikkje vere i live lenger

  • verkar trist og nedfor

  • er meir oppteken av døden enn vanleg

  • bruker meir alkohol eller andre rusmiddel

  • er oppteken av økonomiske forpliktingar som forsikringar, testamente eller lån

  • har opplevd noko sårande, krenkande eller skamfullt, til dømes mobbing, overgrep eller seksuell trakassering

  • har opplevd tap, til dømes dødsfall i familien, brot med kjærasten eller nære venner

4. Kva kan du gjere om du er bekymra for ein venn?

Det er fleire ting du kan gjere om du er bekymra for at ein venn skal ta livet sitt. Vi kan ofte få eit forvarsel om at nokon har sjølvmordstankar, og det er viktig å ta slike bekymringar på alvor. Det er ikkje farleg å spørje nokon direkte om dei har sjølvmordstankar. Samtidig er det ikkje ditt ansvar å løyse problema, men du kan likevel hjelpe vennen din med å søke hjelp eller melde frå til nokon som kan hjelpe. Når du trur eller veit at nokon står i fare for å bli skadde, kan du vere ein god venn gjennom å kople på nokon som kan hjelpe.

  1. Om du er bekymra for nokon, kvifor trur du ikkje det er farleg å spørje direkte om dei har tenkt på å ta sitt eige liv?

  2. Kva kan du seie om du er bekymra for nokon du kjenner? Formuler eit par forslag.

  3. Kvifor er det viktig at du er til stades, snakkar med og stiller opp for nokon som har det vanskeleg?

  4. Kvifor er det viktig at du ikkje tek ansvaret for å løyse problema til vennen din, eller held dei for deg sjølv, men i staden søker hjelp eller melder frå?

  5. Bruk nokre minutt på å lese gjennom innhaldet i dei to lenkene under. Formuler med eigne ord kva som kan vere viktig å tenke på om du er bekymra for nokon.

Korleis vere ein god venn for nokon som har det vanskeleg?

Mange er usikre på korleis dei kan hjelpe nokon som har det vanskeleg. Her kan du sjå ein film og jobbe vidare med oppgåver om korleis du kan vere til hjelp og støtte på ein god måte.

Artikkel: Korleis vere ein god venn for nokon som har det vanskeleg?

Denne oppgåva er skriven i samarbeid med LEVE og VIP Psykisk helse i skulen.

Skrive av Karl Henrik Aanesen, Nina Danielsen, Camilla Cecilie Øien, Tone Spilling og Eivind Sehested Zakariassen. Rettshavar: LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.
Sist oppdatert 24.10.2025