Hopp til innhald
Nynorsk

Emne

Litt om sjanger

Fagstoff
Video

Saktekstar

Dei fleste tekstane vi les, er saktekstar. Vi skal no sjå litt nærare på denne typen tekstar, og vi byrjar med å gi ordet til verdas første professor i sakprosa, Johan Tønnesson.

Sjå film om sakprosa

I klippet (lengde 8:10) fortel professor Johan Tønnesson kva han arbeider med, og kvifor sakprosatekstar er viktige.

Johan Tønneson om saktekster. Video: Terranova Media / CC BY-NC-SA 4.0

Tekstar om røyndommen

Dei fleste tekstane vi les, er saktekstar. Felles for saktekstane er at dei handlar om røyndommen, om verda vi lever i. Utover dette kan saktekstar vere svært ulike. Alt frå matoppskrifter, tryggleiksinstruksar, møtereferat og nyheitsartiklar til brev, kåseri og essay er saktekstar.

Saktekst eller sakprosa?

Omgrepa saktekst og sakprosa blir ofte brukte om kvarandre, men saktekstomgrepet har ei litt vidare tyding: Saktekst dekker både munnlege, skriftlege og samansette tekstar, mens sakprosa først og fremst blir brukt om tekstar der skrifta speler ei viktig rolle.

Prosa

Ordet er henta frå latin, der orátio prósa tyder "likefram tale", det vil seie tale utan fast rytme, rim og strofer.

To hovudgrupper sakprosa

Sakprosatekstane kan vi dele inn i to hovudgrupper: funksjonell sakprosa og litterær sakprosa. Vi skal sjå litt nærare på kva som skil dei to gruppene.

Funksjonell sakprosa

Til den funksjonelle sakprosaen reknar vi alle brukstekstane vi møter i kvardagen og i samfunns- og yrkeslivet. Desse tekstane har gjerne ein heilt konkret, praktisk funksjon: Branninstruksen fortel oss kva vi skal gjere dersom det brenn i eit bygg, bilreportasjen informerer oss om nye bilar på marknaden, og matoppskrifta hjelper oss å lage ein ny matrett. I mange tilfelle er det uviktig kven som har skrive teksten. Det som tel, er at teksten gjer jobben sin, at han fungerer etter formålet. Vi kan derfor kalle brukstekstane for funksjonell sakprosa.

Litterær sakprosa

Litterær sakprosa er sakprosatekstar som er skrivne av namngitte forfattarar som vender seg til offentlegheita. Denne typen sakprosa finn vi som oftast i bøker og tidsskrift, av og til òg i andre massemedium. Døme på litterær sakprosa er essay, kåseri, biografiar, reiseskildringar og artiklar om ulike emne.

Vi forventar ikkje at vi skal ha direkte praktisk nytte av ein litterær sakprosatekst, men vi har sjølvsagt forventningar til lesinga. Vi ønsker kan hende å lære meir, vi vil vite kva andre tenker, vi vil glede oss over godt språk eller rett og slett bli underhaldne. Røyndommen kan ofte vere minst like spennande som fantasien!

Relatert innhald

Skrive av Marion Federl.
Sist oppdatert 20.02.2026