NORGE MITT NORGE

NORGE MITT NORGE

me hadde
så mange pengar
så altfor mange pengar

det var nesten ikkje
til å halde ut – dei
klødde i lomma
og i pungen

dei taut ut av madrassen
steig over kanten av
boblebadet

me putta dei
i nokre aksjar her
og nokre aksjar der
ein eigedom her
og ein der

så kjøpte me
ein indisk atomubåt
eller var det tre, men
det heldt ikkje å kjøpe
– me måtte også selje

for me hadde
så altfor mykje land
det klødde i lomma
og i pungen og
overalt

me hadde
så altfor mange
kvadratkilometer
med sjø og skog og
fjord og fjell

kva skal ein vel med det?
kven treng vel så mykje natur?
kven treng vel så mange tre
så mange trekroner og greiner
og kvistar og blad

kven treng vel
så mange maurtuer
og så mange maur
så mange rognebærtre
og rognebær

kven treng vel tjern utan botn
kven treng vel rotvelter og
bjørnehi og revebol

kven treng vel du hei og
bleike myr og alt det der

kven treng vel
slike fjell og dalar
kven treng vel mot
i brystet og vet
i panna

nei, kva skal vi vel
med det, i desse tider
så lat oss selje skogen
lat oss selje statsskog og
mesta og flytoget, sas og
telenor, fanden og hans
oldemor og gebisset
hennar

sjukeheimar
og barnehagar og
skular og alt dette
lat oss få det ut på
anbod og ut av syne

det er lettast slik
det er minst styr slik
det er mest behageleg
slik

og førdefjorden, den blåe
grøne, glitrande, glimande
førdefjorden, god dag – han
gir me til eit par fyrar med
postboks på aker brygge

så let me dei
slenge nedi eit knust fjell
så fisken fell daud til botnen
så fisken ligg der og rotnar
for så å aldri å kome igjen

for kven treng vel fisk
kven treng vel sprell levande
ekte og uoppdretta fisk

nei, vekk med han
og vekk med alt, for
det er nye tider no
heilt nye tider no

Du kan høyre forfattaren lese diktet i podkasten Salongen på NRK P2 (frå 41:54).