Elektronparbinding

Atom kan dele elektron for å få oppfylt åtteregelen. Når dei deler på elektron, blir dei haldne saman i ei binding som blir kalla elektronparbinding (eller kovalent binding).

Tautrekking mellom to personar. Foto. — Deling av elektronpar kan minne om tautrekking. Kven trekker hardast?

Kva er elektronparbinding?

Modell av elektronparbinding i eit klormolekyl. Illustrasjon. — To kloratom deler på eit elektronpar og blir haldne saman av kreftene som verkar mellom dei positive kjernane og dei negative elektrona.

Ikkje-metall (til dømes hydrogen, karbon, klor) kan binde seg til kvarandre ved at dei deler på elektron. Når dei deler, vil dei samtidig oppfylle åtteregelen som seier at atom er spesielt stabile når dei har åtte elektron i det ytste elektronskalet sitt.

Kvar av dei positive kjernane trekker det felles elektronparet mot seg, slik at atoma held saman. Vi seier at det er ei kjemisk binding mellom atoma.

Ulike modellar

Elektronparbindingar kan teiknast på fleire måtar. Vi kan bruke ein elektronprikkmodell og teikne kvart av elektrona som prikkar, eller vi kan teikne par av elektron som strekar i ein strukturformel. I ein kule-pinnemodell er elektronpara "pinnar" som gjer at atoma kan koplast saman.

Elektronprikkmodell der bokstavar symboliserer atom, og prikkar symboliserer elektron og bindingar. Strekmodell der bokstavar symboliserer atom, og strekar symboliserer bindingar. Kule-pinnemodell der atom er teikna som kuler, og bindingar er teikna som tjukke strekar. Illustrasjon. — Tre ulike måtar å teikne bindingane i metanmolekylet på. Bilete: Biorender / Avgrensa gjenbruk

Enkelt-, dobbelt- eller trippelbinding

I metanmolekylet over deler kvart hydrogenatom eitt elektronpar med karbonatomet. Vi teiknar dette som to prikkar eller éin strek som står for éi enkeltbinding. I andre situasjonar kan atom dele på meir enn eitt elektronpar. Til dømes kan to oksygenatom dele på to elektronpar. Då får vi ei dobbeltbinding, mens to nitrogenatom kan dele på tre elektronpar og danne ei trippelbinding.

Modellar av enkelt-, dobbelt- og trippelbinding: To hydrogenatom deler på eitt elektronpar, to oksygenatom deler på to elektronpar, og to nitrogenatom deler på tre elektronpar. Illustrasjon. — Bilete: Biorender / Avgrensa gjenbruk

Tenk gjennom!

Korleis er åtteregelen oppfylt for dei ulike atoma i figuren over?

Upolare elektronparbindingar – elektron blir delte likt

Viss atoma som blir haldne saman av elektronparbinding, er av same type, blir dei felles elektrona delte likt mellom atoma. Det gjeld til dømes i oksygengass, som består av to oksygenatom, O₂. Elektrona blir trekte like sterkt mot kvart av oksygenatoma, så bindinga er upolar.

Modell som viser at to oksygenatom deler på to elektronpar og dannar bindingar. Illustrasjon. — Upolar elektronparbinding. To oksygenatom deler to elektronpar. Desse utgjer ei dobbeltbinding.

Polare elektronparbindingar – elektron blir delte ulikt

Når atom av ulike typar bind seg saman, vil dei trekke dei felles elektrona til seg i ulik grad. Då får vi polare elektronparbindingar.

I HCl-molekylet vil klor (Cl) trekke elektrona nærare seg enn det hydrogenet (H) vil gjere. Det er fordi klor trekker sterkare på elektrona enn hydrogen. Vi seier at klor er meir elektronegativ enn hydrogen.

Bindinga mellom hydrogen og klor blir kalla ein polar elektronparbinding. Klor trekker elektrona meir mot seg, og derfor får denne sida av molekylet ein negativ pol. Den motsette sida blir då meir positiv og dannar ein positiv pol.

Modell som viser at hydrogen og klor deler eit elektronpar og dannar ei binding der klor trekker litt meir på elektronparet enn hydrogenet gjer. Illustrasjon. — Polar elektronparbinding. Hydrogen og klor deler eitt elektronpar, og begge atoma får fylt opp det ytste skalet sitt. Det delte elektronparet i HCl blir trekt sterkare mot klor. Bindinga mellom hydrogen og klor er ei polar elektronparbinding. ẟ+ betyr at denne delen av molekylet har ein liten positiv ladning, mens ẟ- betyr at denne delen av molekylet har ein liten negativ ladning. Bilete: Biorender / Avgrensa gjenbruk

Grensene mellom upolare og polare bindingar

Det finst ikkje noko klart skilje mellom upolare og polare bindingar, men vi set likevel nokre grenser baserte på forskjellen i kor sterkt atoma trekker til seg elektron (elektronegativitet):

upolar elektronparbinding: forskjell i elektronegativitet er mindre enn 0,5
polar elektronparbinding: forskjell i elektronegativitet frå og med 0,5 til og med 1,7

Viss forskjellen i elektronegativitet er over 1,7, seier vi at bindinga er ei ionebinding.

Bindingstypar blir klassifiserte ut frå forskjellen i elektronegativitetsverdiar på dei atoma som er bundne saman. Illustrasjon.

Oppsummering
bindingstype	deling av elektron	forskjell i elektronegativitet mellom atom	døme på stoff
Upolar elektronparbinding	elektrona blir delte likt	< 0,5	H₂, O₂
Polar elektronparbinding	elektrona trekker meir mot eitt av atoma	0,5–1,7	HCl, H₂O
Ionebinding	fullstendig overføring av eitt eller fleire elektron	> 1,7	NaCl, MgO

Oppgåver

Vel rett alternativ.

Kjelde

Pedersen, B. (2024, 26. november). Elektronparbinding. I Store norske leksikon. https://snl.no/elektronparbinding

Atomer og bindinger