Integrasjon ved variabelskifte
Når vi integrerer med variabelskifte, bruker vi kjerneregelen for derivasjon "baklengs".
Differensialane og
For å kunne bruke denne metoden innfører vi ein ny skrivemåte for den deriverte, der vi bruker differensialane og .
Gjennomsnittleg vekstfart frå eitt punkt på ein graf til eit anna punkt på grafen, er definert som der er ei lita endring i -retning som inneber ei endring i -retning.
Den deriverte til ein funksjon i eit punkt er definert som den verdien den gjennomsnittlege vekstfarten går mot når går mot null:
Den deriverte til ein funksjon i eit punkt kan ut frå dette definerast som den momentane vekstfarten i punktet, eller stigingstalet til tangenten til grafen i punktet.

Differensialet er ut frå dette ei lita endring i -retninga, mens differensialet til funksjonener kor mykje stiginga til tangenten i punktet blir endra med ei lita forandring . (Hugs at er tilsvarande endring for funksjonen, mens både den deriverte og funksjonen blir endra i -retning med .) Sjå figuren.
Dette betyr at den deriverte, som er stigingstalet til tangenten, no kan skrivast som
Det er vanleg å bruke variabelen på uttrykket vi byter ut (substituerer). Derfor har vi at
Vi kan seie at angir den deriverte av med omsyn på . Dette kan skrivast om til
I det vidare arbeidet skal vi behandle differensialane og som storleikar vi kan behandle algebraisk, det vil seie bruke i berekningar.
Metode: integrasjon ved variabelskifte
Integrasjon ved variabelskifte går ut på å forme om integranden, som er ein funksjon av , til ein funksjon av , ved å setje ein del av funksjonen lik . Det som er viktig når vi skal velje kva skal vere, er at den deriverte av må vere slik at han kan forkorte bort det som er igjen av i uttrykket. Faktoren som blir sett lik , vil ofte vere faktoren med høgast grad, og han kan til dømes vere innhaldet i ein parentes, ein eksponent, radikanden (det som står under eit rotteikn) eller nemnaren i ein brøk, og blir ofte angitt som "kjernen".
For å sjå korleis dette blir tek vi utgangspunkt i det følgande ubestemde integralet:
Vi ser at integranden er eit produkt av to faktorar, og . Korleis blir integralet viss vi vel kjernen som ?
Kva blir den deriverte av kjernen ?
Vi har at
Er det mogleg å forkorte bort og utføre integrasjonen dersom vi erstattar med ?
Det at den deriverte av er , gjer at variabelen "forsvinn" i integranden, slik at integranden berre inneheld variabelen . Dette er sjølve "nøkkelen" med metoden.
Døme
Vi set radikanden lik , som gir .
Dette gir
Vi set inn for og
Her er ikkje den deriverte til kjernen nøyaktig lik , men begge uttrykka inneheld faktoren. Denne kan forkortast vekk, og dermed "forsvinn" variabelen i integranden, slik poenget med metoden er.
Vi antideriverer og finn
Integrasjonsregel for
Vi kan bruke variabelskifte saman med regelen om at til å finne ein integrasjonsregel for , der og er konstante tal.
, og dette gir .
Vi set inn for og , og vi kan no utføre integrasjonen:
Integrasjon med variabelskifte
Finn funksjonen som utgjer kjernen, og erstatt denne funksjonen med i integranden.
Rekn ut .
Erstatt med i integralet som skal løysast.
Forkort slik at er den einaste variabelen.
Gjennomfør integrasjon med som integrasjonsvariabel.
Set tilbake kjernen i uttrykket slik at vi igjen får som variabel i funksjonen.
Integrasjonsregel