På Kvassøy blir det sett ut kaninar. Dei formeirar seg raskt, og talet på kaninar på øya etter år er gitt ved .
a) Teikn grafen som viser kor mange kaninar det er på Kvassøy etter tal på år og finn ut kor mange kaninar som vart sette ut på øya.
Løysing
Vi bruker GeoGebra og skriv inn funksjonsuttrykket i algebrafeltet. Hugs å skrive inn aksetitlar.
Vi skriv inn og får . Det vart sett ut kaninar på Kvassøy.
b) Finn grafisk kor mykje talet på kaninar på Kvassøy aukar per år etter det første året.
Løysing
Vi skriv (1, K(1)) inn i algebrafeltet og får eit punkt. Vi bruker kommandoen Tangent(1,K(x)) og får tangenten til i punktet. Vi bruker kommandoen "Stigning" på tangenten og får . Etter det første året aukar talet på kaninar med kaninar per år.
c) Finn grafisk momentan vekstfart for talet på kaninar på Kvassøy etter fem år.
Løysing
Vi skriv (5, K(5)) inn i algebrafeltet og får eit punkt. Vi bruker kommandoen "Tangent" og får tangenten til i punktet. Vi bruker kommandoen "Stigning" og får . Den momentane vekstfarten for talet på kaninar på Kvassøy etter fem år kaninar per år.
d) Finn grafisk .
Løysing
Vi skriv (10, K(10)) inn i algebrafeltet og får eit punkt. Vi bruker kommandoen "Tangent" og får tangenten til i punktet. Vi bruker kommandoen "Stigning" og får . .
e) Kommenter . Kva vil tala seie for kaninbestanden på Kvassøy?
Løysing
er , og det betyr at etter nøyaktig år veks kaninbestanden på Kvassøy med kaninar årleg. er , og det betyr at etter nøyaktig år aukar kaninbestanden på øya med berre kaninar årleg. Vi ser at auken av kaninar på Kvassøy minkar vesentleg mellom og år etter at ein sette ut kaninar på øya. Dette passar godt med grafen som viser ei utflating i talet på kaninar på øya.
Under ser du grafen til . På grafen er det teikna inn to punkt, og i kvart punkt er det teikna inn ein tangent som rører grafen. Finn momentan vekstfart i kvart av punkta.
Løysing
Ein kan finne den momentane vekstfarten i eit punkt ved å studere tangenten i punktet og til dømes å telje ruter eller å bruke formelen for stigninga for ei linje. Vi finn to punkt og på tangenten til venstre og ser at vi flyttar oss fire einingar nedover når vi flyttar oss éi eining bortover. (Legg merke til at éi rute i loddrett retning er to einingar.) Stigninga er derfor . I punktet gjer vi det same og finn at stigninga til tangenten som rører punktet, er .
Vi bruker GeoGebra og skriv funksjonsuttrykket inn i algebrafeltet. Vi skriv (-2,f(-2)) inn i algebrafeltet og får punktet. Vi bruker kommandoen "Tangent" og får tangentlinja. Vi bruker kommandoen "Stigning" og får , som viser at funksjonen har stigninga når .
b) Bestem den deriverte til når grafisk.
Løysing
Vi bruker GeoGebra og skriv funksjonsuttrykket inn i algebrafeltet. Vi skriv (1,f(1)) inn i algebrafeltet og får punktet. Vi bruker kommandoen "Tangent" og får tangentlinja. Vi bruker kommandoen "Stigning" og får som viser at den deriverte til er 0 når .
a) Bestem den momentane vekstfarten til når grafisk.
Løysing
Vi bruker GeoGebra og skriv funksjonsuttrykket inn i algebrafeltet. Vi skriv (-2,f(-2)) inn i algebrafeltet og får punktet. Vi bruker kommandoen "Tangent" og får tangentlinja. Vi bruker kommandoen "Stigning" og får som viser at den momentane vekstfarten når er lik .
b) Bestem den deriverte til når grafisk.
Løysing
Vi bruker GeoGebra og skriv funksjonsuttrykket inn i algebrafeltet. Vi skriv (2,f(2)) inn i algebrafeltet og får punktet. Vi bruker kommandoen "Tangent" og får tangentlinja. Vi bruker kommandoen "Stigning" og får som viser at den deriverte når er lik .
c) Finn ekstremalpunkta, og bestem stigninga i punkta grafisk.
Løysing
Vi bruker GeoGebra og skriv funksjonsuttrykket inn i algebrafeltet. Vi finn ekstremalpunkta til funksjonen og lagar ein tangent i kvart ekstremalpunkt. Vi finn stigninga til kvar av tangentane, og begge stigningane er lik . Ekstremalpunkt slik som toppunktet og botnpunktet vi fann her, har stigning lik .
I biletet over ser de grafen til (blå linje) og grafen til (grøn linje). Det er merkt av fire punkt og to tangentar. Forklar og grunngi kva de ser på biletet.
Under ser du grafane til tre funksjonar, blå grafar, og deira deriverte, grøne grafar. Finn for kvar funksjon kva for ein derivert som høyrer til funksjonen, og forklar kvifor dei høyrer saman.
grafar til oppgåva
Funksjon
Den deriverte til funksjonen
Funksjon A
Derivert 1
Funksjon B
Derivert 2
Funksjon C
Derivert 3
Løysing
Funksjon A høyrer saman med derivert 3. Funksjon B høyrer saman med derivert 1. Funksjon C høyrer saman med derivert 2.
Ein vakker sommardag i Røros vart temperaturen mellom kl. 9.00 og 19.00 i gitt ved
Samtidig vart temperaturen i i Kristiansand gitt ved
For begge uttrykka gjeld at er talet på timar etter kl. 9.00.
a) Teikn grafane til og i det same koordinatsystemet for tidsrommet frå kl. 9.00 til kl. 19.00.
Løysing
Vi bruker GeoGebra og kommandoen "Funksjon (, , )". Vi set inn funksjonsuttrykka med start og slutt .
b) Kva er den momentane vekstfarten til temperaturen i Kristiansand kl. 11.00 denne formiddagen?
Løysing
Vi bruker GeoGebra, skriv (2,K(2)) inn i algebrafeltet og får punktet. Vi bruker kommandoen "Tangent" og får tangentlinja. Vi bruker kommandoen "Stigning" og får , som viser at den momentane vekstfarten når er lik . Det betyr at kl. 11.00 den formiddagen steig temperaturen i Kristiansand med 1,52 grader celsius per time.
c) Bestem temperaturstigninga kl. 18.00 i Røros.
Løysing
Vi bruker GeoGebra og skriv funksjonsuttrykket inn i algebrafeltet. Vi skriv (9,R(9)) inn i algebrafeltet og får punktet. Vi bruker kommandoen "Tangent" og får tangentlinja. Vi bruker kommandoen "Stigning" og får , som viser at den momentane vekstfarten når er lik . Det betyr at kl. 18.00 den ettermiddagen sokk temperaturen i Røros med 2,1 grader celsius per time.
d) Finn , og forklar kva svaret betyr i praksis.
Løysing
Vi bruker GeoGebra og skriv funksjonsuttrykket inn i algebrafeltet. Vi skriv (6,K(6)) og (6,R(6)) inn i algebrafeltet og får punkta. Vi bruker kommandoen "Tangent" og får tangentlinjene. Vi bruker kommandoen "Stigning" og får og , som viser at den momentane vekstfarten i temperatur kl. 15.00 på dagen er for Kristiansand og for Røros. Vi ser at temperaturfallet er høgare i Kristiansand enn i Røros på det tidspunktet. Det betyr at kl. 15.00 den dagen sokk temperaturen i Kristiansand med 1,8 grader celsius per time, mens temperaturen i Røros sokk med 0,8 grader celsius per time på det same tidspunktet.