Grunnleggande om funksjonsanalyse
Monotonieigenskapar
Monotonieigenskapane til ein funksjon fortel kor grafen til funksjonen stig og kor han søkk. Samtidig finn vi ekstremalpunkta, topp- og botnpunkta, på grafen.
Å analysere og tolke ein funksjon betyr gjerne at vi undersøkjer monotonieigenskapar og bestemmer topp- og botnpunkt på grafen. Vidare kan det handle om å bestemme definisjonsmengde, verdimengde, nullpunkt, krummingsforhold og vendepunkt (meir om dette på ei anna fagstoffside).
Monotonieigenskapane til ein funksjon grafisk
Finn monotonieigenskapane til funksjonen f ut ifrå grafen til funksjonen nedanfor.
Vi observerer at grafen har toppunktet . Grafen til funksjonen stig når og søkk når . Monotonieigenskapane til funksjonen er derfor at
- funksjonen veks for
- funksjonen minkar for
Monotonieigenskapar og den deriverte
Utforsking
Teikn grafen til tredjegradsfunksjonen f gitt ved
Teikn deretter tangentar til grafen for nokre x-verdiar mellom og 3.
Undersøk om det er ein samanheng mellom stigningstalet til tangentane og om grafen stig, søkk eller har topp- og botnpunkt.
Nedanfor kan du dra i det raude punktet på grafen og sjå korleis stigningstalet a til tangenten endrar seg.
Du vil oppdage at
- stigningstalet til tangenten er positivt når grafen stig
- stigningstalet til tangenten er negativt når grafen søkk
- stigningstalet til tangenten er 0 i topp- og botnpunkt
Oppsummering
Vi får at stigningstalet til tangenten er lik den deriverte til funksjonen. Dette har vi òg frå 1T.
Når grafen stig, er den deriverte positiv og funksjonen veks.
Når grafen søkk, er den deriverte negativ og funksjonen minkar.
Når grafen har topp- eller botnpunkt, er den deriverte lik 0 (dersom den deriverte eksisterer i punktet).
Dette betyr at vi kan finne ut for kva verdiar av x grafen til ein funksjon stig, for kva verdiar av x han søkk, og når han har topp- eller botnpunkt, ved å sjå på forteiknet til den deriverte. Forteiknslinjer kan hjelpe oss med dette.
Forteiknslinjer for funksjonen og den deriverte til funksjonen
Vi kan beskrive eigenskapane til ein funksjon ved å teikne forteiknslinjene til funksjonen og til den deriverte funksjonen. Vi bruker funksjonen f på det øvste biletet som døme.
Forteiknslinja til funksjonen blir bestemd av om grafen ligg over eller under x-aksen. Vi observerer at funksjonen har nullpunkt for og . Det betyr at
- når
- når og når
- når og når
Vi fann monotonieigenskapane til funksjonen i døme 1. Det betyr at
- når
- når
- når
Denne informasjonen kan vi samanfatte i eit felles forteiknsskjema for og .
Dersom vi teiknar forteiknslinjene for f og inn i koordinatsystemet med grafen, ser det ut som nedanfor. NB! Dette er noko vi i praksis berre gjør for hand, ikkje med GeoGebra, som vi har gjort her.
Monotonieigenskapane til ein tredjegradsfunksjon
Funksjonen f er gitt ved
Vi ønsker å bestemme monotonieigenskapane til f og finne eventuelle topp- og botnpunkt på grafen til f både med og utan hjelpemiddel.
Løysing utan hjelpemiddel
Vi deriverer .
Vi set så .
Det er berre i nullpunkta at uttrykket for den deriverte kan skifte forteikn. Vi vel derfor tilfeldige verdiar i kvart av dei aktuelle intervalla og for å sjå om uttrykket er positivt eller negativt.
Vi kan då setje opp forteiknslinja til .
Vi ser av forteiknslinja at
- grafen stig for
- grafen søkk for
Grafen til har altså eit toppunkt når og eit botnpunkt når .
Toppunktet er .
Botnpunktet er .
Vi seier òg at funksjonen har maksimalverdi eller maksimum .
Vi seier òg at funksjonen har minimalverdi eller minimum
Grafisk løysing
Vi kan teikne grafen i GeoGebra, bruke verktøyet "Ekstremalpunkt" og sjå at det vi får fram grafisk, stemmer med resultata våre.
Løysing med CAS

Linje 3 i CAS-løysinga gir at grafen er stigande når og når . Det betyr at grafen er søkkande når . Då må grafen ha eit toppunkt for og eit botnpunkt for .
Terrassepunkt
Vi ønsker å bestemme monotonieigenskapane til funksjonen f gitt ved veks og når han minkar. Vidare skal vi finne eventuelle ekstremalpunkt. Vi bruker same framgangsmåte som over.
Vi deriverer .
Vi set så.
Vi får berre éi løysing.
Vi tek stikkprøver i kvart av dei to intervalla og .
Vi kan då setje opp forteiknslinja til .
🤔 Tenk over: Kva er spesielt med denne forteiknslinja?
Grafen har verken topp- eller botnpunkt for , men sidan den deriverte er lik null, er tangenten til grafen horisontal (vassrett) for . Eit slikt punkt på grafen kallar vi for eit terrassepunkt.
Stasjonære punkt
Eit stasjonært punkt på ein graf er eit punkt der den deriverte er null. Da er det to moglegheiter:
Dersom den deriverte skiftar forteikn i punktet, er det stasjonære punktet eit topp- eller botnpunkt.
Dersom den deriverte ikkje skiftar forteikn i punktet, er det stasjonære punktet eit terrassepunkt.
Film: Drøfting av polynomfunksjoner på grunnlag av den deriverte
I filmen under (lengde 14:07) får du ein gjennomgang av det grunnleggande om funksjonsanalyse.