Hopp til innhald
Nynorsk
Fagstoff

Funksjonar med delt forskrift

Funksjonar med delt forskrift vil seie funksjonar som er definerte med eitt funksjonsutrykk for nokre verdiar av x og eit anna funksjonsutrykk for andre verdiar av x. Slike funksjonar er nokre gonger ikkje kontinuerlege.

Einsidige grenseverdiar

Før vi byrjar med funksjonar med delt forskrift, presiserer vi kva vi meiner med einsidige grenseverdiar.

Ein funksjon kan ha to ulike grenseverdiar når x nærmar seg ein verdi a, avhengig av om x nærmar seg a frå høgre eller frå venstre.

Døme

Nedanfor har vi grafen til ein ukjend funksjon f.

🤔 Tenk over: Kva er f4?

Forklaring

Symbola på grafen betyr at når x=4, skal vi sjå på den høgre delen av grafen. Det betyr at f4=2.

Grafen gjer eit hopp ved x=4. Ut frå grafen les vi at når x nærmar seg 4 frå venstre, nærmar funksjonsverdien seg 1. Matematisk skriv vi dette som

limx4-fx=1

Dette kallar vi ein einsidig grenseverdi fordi vi berre ser på kva som skjer når x nærmar seg ein verdi frå den eine sida, her frå venstre side. Legg merke til at vi skriv eit minusteikn som høg indeks på firetalet.

Når x nærmar seg 4 frå høgre, les vi ut frå grafen at funksjonsverdien nærmar seg 2. Matematisk skriv vi dette som

limx4+fx=2

med eit plussteikn som høg indeks på firetalet.

🤔 Tenk over: Kva er limx4fx?

Forklaring

Begge dei to einsidige grenseverdiane eksisterer, men sidan dei er forskjellige, betyr det at grenseverdien limx4fx ikkje eksisterer.

Oppsummering

limxa-fx betyr grenseverdien for fx når x går mot a frå venstre.

limxa+fx betyr grenseverdien for fx når x går mot a frå høgre.

Funksjonar med delt forskrift

Korleis ser funksjonsuttrykket ut til ein graf som hoppar slik som i dømet over? Jo, vi kan bestemme at funksjonen skal vere slik at eitt funksjonsuttrykk gjeld for x-verdiar opp til ein bestemd verdi, mens eit anna uttrykk gjeld vidare. Då seier vi at funksjonen har delt forskrift.

Døme 1

Billettprisen for vaksne på ein fotballkamp er 100 kroner, og billettprisen for barn er 60 kroner.

Vi lar funksjonen p(x) vere prisen som ein tilskodar med alder x år må betale for å sjå fotballkampen. Då kan vi skrive funksjonen med delt forskrift.

px={60,      0<x<18100,    18x   

Her betyr det at p(x)=60 når 0<x<18, og p(x)=100 når 18x.

  • Grenseverdien når x går mot 18 frå venstre er lik 60.

  • Grenseverdien når x går mot 18 frå høgre er lik 100.

  • Funksjonsverdien når x=18, er 100.

Det betyr at funksjonen p er diskontinuerleg.

Delt funksjonsforskrift med GeoGebra

Vi kan få GeoGebra til å teikne funksjonen i døme 1 ved å bruke kommandoen "Dersom" og skrive inn vilkåra og tilhøyrande funksjonsuttrykk etter kvarandre med komma mellom:

p(x)=Dersom(0<x<18,60,18<=x,100)

Døme 2

Funksjonar treng ikkje vere diskontinuerlege sjølv om dei er gitt med delt forskrift.

fx={14x2-3  ,       x<4x-3   ,       x4

🤔 Tenk over: Kva betyr den delte funksjonsforskrifta over?

Forklaring

Her gjeld det første funksjonsuttrykket 14x2-3 når x er mindre enn 4 og det andre (x-3) når x er større enn eller lik 4.

🤔 Tenk over: Studer korleis vi bruker kommandoen "Dersom" over for å skrive inn funksjonen p som har delt funksjonsforskrift. Kva må vi skrive i GeoGebra for å få teikna funksjonen f?

Forklaring

Vi kan teikne funksjonen i GeoGebra ved å gjere tilsvarande som i døme 1 og skrive f(x)=Dersom(x<4,1/4·x^2-3,x>=4,x-3). Her kan vi òg bruke den kortare varianten "Dersom(<Vilkår>,<Så>,<Elles>)", som betyr at uttrykket i "<Elles>" alltid gjeld når vilkåret ikkje er oppfylt. Då kan vi skrive

f(x)=Dersom(x<4,1/4·x^2-3,x-3)

🤔 Tenk over: Kvifor kan vi ikkje bruke varianten "Dersom(<Vilkår>,<Så>,<Elles>)" i dømme 1?

Forklaring

I døme 1 skal ikkje det andre uttrykket gjelde alltid når vilkåret ikkje er oppfylt. Det skal ikkje gjelde for negative x–verdiar. Derfor må vi skrive inn funksjonen slik det er gjort.

På biletet har vi markert med symbol som viser at punktet x=4 høyrer til den høgre delen av grafen, som høyrer til det andre funksjonsuttrykket (x-3).

Er funksjonen f ein kontinuerleg funksjon? Dei to uttrykka i funksjonsforskrifta til f er begge polynom og kontinuerlege funksjonar for alle x. Det einaste vi må undersøke spesielt, er om funksjonen f er kontinuerleg der han skiftar uttrykk, det vil seie for x=4. Det ser ut som om grafen heng saman her, men vi sjekkar om limx4fx=f4, som er kravet til kontinuitet i dette punktet.

Vi startar med å sjekke grenseverdien når x går mot 4 frå venstre.

limx4-fx = limx4-14x2-3=14·16-3=1

Grenseverdien når x går mot 4 frå høgre, er

limx4+fx = limx4+x-3= 4-3=1

Funksjonsverdien i punktet der x=4, er

f4=4-3=1

Dei to grenseverdiane og funksjonsverdien er like. Funksjonen f er dermed kontinuerleg for x=4 og kontinuerleg i heile definisjonsområdet, som er alle reelle tal. Vi seier at funksjonen er kontinuerleg for alle x.

Døme 3

fx={-14x2-1  ,      x<22x-8         ,      x2

Vi skal undersøke om funksjonen er kontinuerleg for x=2.

Vi sjekkar grenseverdien til funksjonen for x-verdiane der funksjonen skiftar uttrykk.

Grenseverdien når x går mot 2 frå venstre, er

limx2-fx = limx2--14x2-1=-14·22-1=-2

Grenseverdien når x går mot 2 frå høgre, er

limx2+fx = limx2+2x-8= 2·2-8= -4

Funksjonsverdien i punktet der x=2, blir

f2=2·2-8=-4

Dei to grenseverdiane er ikkje like. Funksjonen f er dermed ikkje kontinuerleg for x=2. For alle andre verdiar er funksjonen kontinuerleg. Vi kan dermed seie at funksjonen ikkje er kontinuerleg i heile definisjonsområdet sitt. Vi kan òg sjå dette av grafen til f, som ikkje er samanhengande i heile definisjonsområdet sitt.

🤔 Tenk over: Kva skjer med funksjonen når det gjeld kontinuitet dersom vi endrar det andre vilkåret frå x2 til x>2?

Forklaring

Funksjonen f vil då ikkje vere definert for x=2. Sidan dette er det einaste punktet som den opphavlege funksjonen ikkje er kontinuerleg i, vil funksjonen no vere kontinuerleg i heile definisjonsområdet sitt.

Absoluttverdifunksjonen

Med absoluttverdien eller talverdien til eit tal meiner vi den positive avstanden frå origo langs x-aksen til talet. Til dømes er absoluttverdien av 3 lik 3 og absoluttverdien av -3 lik 3. Dette kan vi skrive ved hjelp av absoluttverditeiknet | |. Vi kan skrive

-3=3=3

Vi ser no på funksjonen

fx=x

Dette les vi som "f av x er lik absoluttverdien av x."

🤔 Tenk over: Kva gjer denne funksjonen, sagt med ord?

Beskriving

Funksjonen fjernar eventuelle minusteikn i x-verdien som blir sett inn.

Ein verditabell for denne funksjonen kan sjå slik ut:

Verditabell

x

fx

-44
-22
00
22
44

Nedanfor har vi teikna grafen til f.

🤔 Tenk over: Kva er verdimengda til f?

Forklaring

Absoluttverdifunksjonen kan ikkje bli negativ, men han kan vere null. Verdimengda blir

Vf=[0,

Absoluttverdifunksjonen i GeoGebra

Du kan teikne funksjonen f over ved å skrive f(x)=abs(x) i algebrafeltet i GeoGebra. GeoGebra-kommandoen "abs" gir oss absoluttverdien av det som blir putta inn.

Absoluttverdifunksjonen og delt funksjonsforskrift

🤔 Studer grafen til funksjonen fx=x over. Korleis kan denne funksjonen skrivast ved hjelp av ein delt funksjonsforskrift?

Forklaring

Grafen for x<0 er grafen til den rette linja y=-x. Grafen for x0 er grafen til den rette linja y=x. Då kan vi skrive funksjonen fx på denne måten:

fx={-x  ,      x<0x     ,      x0

Døme

Funksjonen g er gitt som

gx=x+2

Vi ønsker å skrive funksjonen utan absoluttverditeikn ved å bruke delt funksjonsforskrift.

Det eine funksjonsuttrykket i den delte funksjonsforskrifta vil vere lik uttrykket inni absoluttverditeiknet, x+2. Det vil gjelde for alle x-verdiar der uttrykket er større enn eller lik 0. Dette gir oss ein ulikskap som vi kan løyse.

x+2  0x  -2

For x-verdiar som er større enn eller lik -2, vil uttrykket vere større enn eller lik 0, og då treng vi ikkje absoluttverditeiknet. For x-verdiar som er mindre enn -2, vil uttrykket gi negativt svar. Funksjonsuttrykket som skal gjelde då, må vere lik "minus" det andre funksjonsuttrykket, for då blir resultatet positivt. Det andre funksjonsuttrykket blir derfor

-x+2=-x-2

Funksjonen g skriven utan absoluttverditeikn blir derfor

gx={-x-2  ,      x<-2x+2     ,      x-2

Skrive av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist oppdatert 21.02.2025